ARTILLERILOKALISERINGSRADAR

17 år etter Irak: Britene ruster opp sine norsk-svenske artillerijegere

Bruker en halv milliard på Arthur-oppgradering.

Mobile Artillery Monitoring Battlefield Radar (MAMBA) i Irak.
Mobile Artillery Monitoring Battlefield Radar (MAMBA) i Irak.

Bruker en halv milliard på Arthur-oppgradering.

Mens en ny artillerilokaliseringsradar lar vente på seg i Norge, har Storbritannia nettopp vedtatt å oppgradere sine tilsvarende radarer.

Saab er nylig blitt tildelt en kontrakt verdt nærmere en halv milliard kroner fra det britiske forsvarsdepartementet for å oppgradere og forlenge levetiden på systemene som der går under navnet «Mobile Artillery Monitoring Battlefield Radar» (MAMBA).

Dette er norsk-svensk teknologi som her hjemme er kjent som Arthur (ARTillery HUnting Radar).

Les også

Mål til kontrabeskytning

Kort fortalt er Arthurs jobb er å oppdage og klassifisere raketter og granater. 

Formålet er todelt: Det handler om å beregne hvor et ballistisk objekt kommer til å slå ned for å varsle egne styrker slik at de kan gå i dekning. Men det handler også om å kalkulere hvor skuddet kom fra, levere måldata til eget artilleri som dermed kan sende skudd i retur i løpet av sekunder.

Britene tok systemet i bruk første gang i Irak i 2003 og har også brukt Mamba i Afghanistan. Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, har britene i dag det som kalles Mod B og oppgraderer opp til Mod D som er et lettere og mer kompakt system med større rekkevidde og nøyaktighet.

Jeremy Quin, som er minister for forsvarsanskaffelser i Storbritannia, karakteriserer i ei pressemelding Mamba som en «stridsvinnende kapasitet». Teknisk Ukeblad har tidligere fått opplyst at britene registrerte over 90 prosent tilgjengelighet på utstyret i strid i Afghanistan og Irak. 

Leveransen av de britiske Mamba-systemene skal skje i 2022-2023 og arbeidet skal skje i Göteborg med støtte fra 5th Regiment Royal Artillery i Catterick i Nord-England.

Ved den 38. breddegrad

Totalt finnes det i overkant av 80 Arthur-systemer globalt, hvorav cirka halvparten er produsert i Norge.

Et tjuetall av radarene har siden 2009 befunnet seg i Sør-Korea for å vokte grensa mot nord. Nord-Korea har noen hundretall langtrekkende artilleriskyts som sammen med kort- og mellomdistanseraketter kan utgjøre en trussel mot Seoul, hovedstaden i Sør-Korea.

Teknisk Ukeblad har ikke spesifikasjonene for Mod D, men for Mod C er maksimal rekkevidde 60 kilometer med 120 graders dekning. Systemet klarer minst 100 mål i minuttet og kan følge åtte baner samtidig. Jo lenger prosjektilet følges, jo mer nøyaktig kan nedslaget beregnes. 

C-båndradaren skanner fram og tilbake cirka to grader over horisonten. Antenna består av 48 bølgeledere ved siden av hverandre. Mellom hver er det en fysisk åpning som slipper gjennom effekt og strålen styres i høyden ved å variere frekvens og sideveis ved fasestyring. Selve antenna står altså fast, strålen styres elektrisk. 

Nøyaktigheten oppgis til «CEP <0,15 prosent» som for eksempel betyr at radaren skal se en bombekastergranat 10 kilometer unna og i minst 50 prosent av tilfellene klare å forutse nedslaget innenfor en radius på 15 meter.

Etter prioritering blir målinformasjonen automatisk oversendt til eget artilleris ildledningssystem slik at de kan starte kontrabeskyting. Samme info kan selvsagt også benyttes av egne fly og droner. Dersom eget artilleri mangler må skyte inn en korreksjon, kan Arthur følge granatbanen, beregne nedslagspunktet og oversende informasjon slik at neste skudd treffer blink.

Les også

Fem år siden protoyp-oppdrag

De norske tolv Arthur-radarene ble levert fra det som senere ble kjent som Saab Technologies Norway (STN) i Halden fra slutten av 1990-tallet etter mer enn ti års utvikling. Virksomheten ble startet opp av Lehmkuhl og Ericsson i 1984 som Nordic Electronic Systems (NES). Ericsson Microwave Systems ble kjøpt opp av Saab i 2006.

De norske radarene har vært i drift i rundt 20 år og er også modne for en midtlivsoppdatering (MLU). Det har vært på trappene lenge. 

Det er snart fem år siden STN ble tildelt oppdraget med Forsvarsmateriell om å ta fram prototypen på en ny artillerilokaliseringstadar, men siden har det tilsynelatende stoppet opp og STN er blitt kraftig redusert.

Ifølge investeringsplanen for forsvarssektoren skal det etter at prototypen er ferdig evaluert bli tatt en avgjørelse hvorvidt man skal starte en serieproduksjon, anslagsvis i perioden 2022-2024. Etter det TU får opplyst, er det ventet at Forvarsmateriell kan starte en prekvalifiseringsprosess tidligst over sommeren gitt at de får oppdraget fra Forsvarsdepartementet.

Plattformen skal etter planen bli den samme som for det nye kampluftvernet. Det vil si transportpanservogner («Armoured Combat Support Vehicle», ACSV, basert på PMMC G5) fra tyske Flensburger Fahrzeugbau Gesellschaft (FFG).

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå