NINOX FJERNSTYRTE KONTROLLTÅRN

15 norske flyplasser skal fjernstyres - nå tester det australske flyvåpenet teknologien

Utstyret som brukes i Bodø, demonstreres på militærbase i Brisbane.

C-17A Globemaster fra RAAFs 36. skvadron tar av fra Amberley.
C-17A Globemaster fra RAAFs 36. skvadron tar av fra Amberley. (CPL Colin Dadd)

Utstyret som brukes i Bodø, demonstreres på militærbase i Brisbane.

Det er et halvt år til Avinor skal starte fjernstyring av de første flyplassene i Norge.

I løpet av de kommende knappe tre årene skal 15 kontrolltårn legges ned, og flytrafikken skal i stedet fjernstyres fra et nybygd tårnsenter på Bodø lufthavn.

Dette er en av verdens største satsinger på fjernstyrte kontrolltårn, og den norskutviklede teknologien som brukes, vekker interesse.

Systemet heter Ninox og er utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Indra Navia i samarbeid med Avinor. Nå skal fjernstyringsteknologien på prøve hos forsvaret i Australia.

Umodent marked - ennå

Det australske luftforsvaret (RAAF) er i ferd med å teste Ninox flybasen Amberley, like utenfor Brisbane på den australske østkysten. Her er det Kongsberg og Indra Australia som har stått for installasjonen.

I en pressemelding fra RAAF påpeker de at dette er den første fjernstyrte militære flyplassen på den sørlige halvkule. Teknologien ble stilt ut på flyvåpenets stand på fly- og forsvarsmessa Avalon 2019 i forrige uke.

– Det var utrolig mye oppmerksomhet. Men foreløpig er dette på demonstrasjonsstadiet, det er ikke inngått noen leveringskontrakter, opplyser kommunikasjonssjef Kyrre Lohne i KDA.

Han sier at deres erfaring med å håndtere komplekse systemer for militære kunder gjør at de er godt forberedt på å ivareta spesifikke militære krav som militære kontrollsystemer har, i tillegg til de for sivil lufttrafikk.

F-35A på RAAF Amberley i 2017. To av Australias fly fløy ned fra Luke for første gang for å være med på Avalon for to år siden. Foto: CPL Casey Gaul

– Det går på sikkerhet, integrasjon med militære ledelsessystemer, miljøkrav og deployering til baser uten mye infrastruktur, sier Lohne.

Kongsberg har tidligere påpekt at de sammen med Avinor og Indra ser et voksende internasjonalt marked når det gjelder tårnløsninger med mer fjernstyring og automatisering, og at deres Ninox er godt posisjonert til å kunne kjempe på det internasjonale luftsikringsmarkedet. 

I fjor sommer ble Kongsberg en strategisk partner med britiske Serco der de sammen skal tilby det de kaller neste generasjon tårntjenester. Sercos virksomhet spenner bredt, og selskapet driver blant annet flygekontrolltjenester (ATC) i Storbritannia, USA og Dubai i De forente arabiske emirater.

– Dette er fremdeles et prematurt marked. Det er mange som ser på ulike løsninger, men som ennå ikke har tatt det avgjørende steget. Vi forventer at når teknologien etter hvert har vist seg troverdig og moden, er dette et marked som vil ta av, sier Lohne.

Byggestart for nytt tårnsenter

Når det gjelder hjemmemarkedet, startet Avinor Air Navigation Services tidligere i år byggingen av tårnsenteret i Bodø som skal stå klart i 2020. I løpet av 2021 skal 15 flyplasser fjernstyres herfra. 

Dette er tårnet på Røst (ENRS) som i snart to år har sendt direktebilder til kontrollsenteret i Bodø. Bilde: Kongsberg

Den første flyplassen er Røst som skal fjernstyres fra september i år. De fem første flyplassene skal fjernstyres fra et kontrollrom som vil gå over til å bli reserveløsningen når Bodø Remote Tower Center (RTC) er ferdig.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er prosjektet cirka ett år forsinket.

I juni 2017 var den første tekniske installasjonen ferdig med stamnett, mast og sensorer på Røst lufthavn. Da ble de første levende bildene sendt til tårnsenteret. Etter planen som da forelå, skulle testingen vært ferdig i fjor sommer, og de skulle gått «live» med det første fjernstyringsprosjektet. Vardø skulle følge etter mot slutten av 2018.

Selve sensordelen av Ninox RTS («Remote Tower System») fungerer visstnok utmerket. Problemene skal ha ligget blant annet i den delen av kontrollpanelet som kalles «head down-display», bestående av blant annet radarskjerm, stemmekontrollsystem og bakkeradar inkludert meteorologisk informasjon. Disse delene har ikke fungert så sømløst som nødvendig.

Avinor har påpekt at sikkerhetsnivået skal være like godt som eller bedre enn konvensjonelle løsninger, og det har vært uaktuelt å hasteinnføre noe som ikke fungerer hundre prosent som det skal (se videopresentasjon av Ninox nederst i artikkelen).

Spin-off

15 fjernstyrte flyplasser

Målet er at det innen utgangen av 2021 skal være 15 lufthavner som styres fra Bodø. I tillegg vurderes fjernstyring av ytterligere 21 lufthavner. De første 15 er:

1. Røst
2. Vardø
3. Hasvik
4. Berlevåg
5. Mehamn
6. Røros
7. Rørvik
8. Namsos
9. Svolvær
10. Sogndal
11. Molde
12. Førde
13. Bodø
14. Lakselv
15. Haugesund

En del av Ninox-teknologien er hentet fra Kongsbergs militære produkter. Bildebehandlingen, sensorteknologien og navigasjonsenheten i tårninstallasjonen har nære slektninger i kryssermissilene NSM og JSM, mens EO/IR-sensoren og laseravstandsmåleren er hentet fra selskapets fjernstyrte våpenstasjon Protector RWS.

Flygeledere og flygeinformasjonspersonell på tårnsenteret i Bodø vil sitte foran et «head up-display», som altså er en 360-graders skjerm som skal tilsvare det å se ut av tårnet. Det er viktig at bildene overføres i sanntid og at flygelederne er i stand til å bedømme avstander korrekt.

At skjermens oppløsning tilsvarer menneskeøyets, er essensielt for at innholdet skal gjengis med riktige vinkler og størrelser. Et godt øye oppfatter 28 centimeter på 1 kilometers avstand, og det er nettopp dette ett piksel på denne skjermen tilsvarer.

Kameraet er en sensor som roterer fem ganger i sekundet og bygger bildet stripe for stripe, 360 grader horisontalt og 60 grader vertikalt, 21.600x4.096 piksler. Den gode oppløsningen skal sørge for meget bra værpresentasjon. Det er minimalt med forsinkelse i nettverket, men oppdateringshastigheten på fem hertz gir nødvendigvis et bilde som hakker noe. Det skal være mer enn godt nok for å gi den samme situasjonsforståelsen som om flygelederne kikket ut gjennom et vindu.

Slik fungerer Ninox-teknologien

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå