Innovasjonssjef på Sunnaas sykehus ser store muligheter for å utvikle morgendagens helsesektor gjennom kompetanse fra olje- og gassnæringen.
Innovasjonssjef på Sunnaas sykehus ser store muligheter for å utvikle morgendagens helsesektor gjennom kompetanse fra olje- og gassnæringen. (Bilde: Lars Taraldsen)

TEKNOLOGIOVERFØRING FRA OLJE OG GASS TIL HELSESEKTOREN

1000 ingeniører i Nito er langtidsledige. Nå jobbes det for å få dem over i helsesektoren

Ber om millionstøtte til nytt prosjekt.

Mens helsetjenestene skal være minst like gode som i dag – helst bedre – skal det brukes mindre ressurser, og det skal bli færre mennesker.

Hvordan skal man få det til å gå rundt?

Et foreløpig svar er å jobbe for at langtidsledige oljeingeniører skal komme over i helsesektoren.

Noe av bakgrunnen er at ingeniørforeningen Nito har registrert en fordobling av langtidsledige ingeniører det siste året – som kan bruke den høyteknologiske kompetansen sin andre steder i samfunnet.

Sammen med Sunnaas Sykehus, Norway Tech Health og Høgskolen i Oslo og Akershus ber de nå helse- og omsorgskomiteen på Stortinget om tre millioner kroner i støtte til et prosjekt som skal få ingeniørene over i helsesektoren.

– Stor overføringsverdi

Dette ble presentert for helse- og omsorgskomiteen mandag, i forbindelse med budsjetthøringene.

– I dag er det for mye prat og for lite handling. En rekke offentlige dokumenter understreker behovet for ingeniører, men det er ikke beskrevet hvordan dette behovet skal dekkes og hva de konkret skal jobbe med, heter det i et skriv fra Nito.

– Det er mye uutnyttet teknologisk kompetanse i samfunnet. Ledige ingeniører fra petroleumssektoren har spisskompetanse på teknologier som har stor overføringsverdi til sykehussektoren, skriver foreningen videre.

Formålet med pilotprosjektet som det nå bes om penger til, er å kartlegge kompetanse- og oppgavebehov for ingeniører i sykehusene, og samtidig sikre en smidig overgang for arbeidssøkende fra olje- og gassektoren til sykehus.

– Prosjektet skal munne ut i modeller for hvordan verdifull kompetanse blant ingeniører i konkurranseutsatte næringer, som oljesektoren, kan brukes til å skape innovasjon og digitalisering i helsesektoren, ifølge Nito.

Teknologien som virkemiddel

I et notat om saken heter det at over 1000 ingeniører i Nito er langtidsledige, der mange er under 35 år og har jobbet med teknologi i verdensklasse. Mange av dem innehar unik kompetanse og kunnskap som kan komme helsenæringen til nytte.

Innovasjonssjef på Sunnaas sykehus, Sveinung Tornås, sier til Teknisk Ukeblad at de ser et klart behov for flere ingeniører i helsetjenesten framover.

– Helsetjenesten står ovenfor store omstillinger i årene som kommer. Det forventes at vi skal levere like gode – eller helst bedre – tjenester. Vi skal bruke mindre ressurser og vi skal være færre mennesker.

– Samtidig vet vi jo at det kommer en teknologisk utvikling som vil være et viktig virkemiddel for at vi skal lykkes med endringene i helsetjenesten, sier Tornås.

Han mener av flere årsaker at det er svært interessant å se mot olje- og gassnæringen.

– Særlig fordi man er svært opptatt av sikkerhet, samt at det jobbes med svært komplekse systemer. I tillegg jobbes det med store og viktige verdier.

– I petroleumssektoren skaper man store inntekter for AS Norge. Vi forvalter svært viktige verdier i helsetjenesten, fordi vi jobber med liv og helse, sier han.

Borrelås-eksempelet

Innovasjonsavdelingen på Sunnaas har derfor sett en god del paralleller og tangeringspunkter mellom helse og petroleum. Spesielt viktig – tror Tornås – er at det er mulig å hente inn fullstendig forskjellige perspektiver og erfaringer inn i en sektor som trenger nye tanker.

Ofte skjer nemlig innovasjonen i helsesektoren innen rammene de allerede er kjent med.

– Når vi skal over på en mer teknologisk plattform, så vil det handle om å finne de gode løsningene i samarbeid med kompetansemiljøer som har jobbet med teknologien på en helt annen måte og på helt andre områder, sier innovasjonssjefen.

Han viser til at det finnes en rekke eksempler på at løsninger som egentlig er tiltenkt et helt annet segment, finner sitt hovedvirke andre steder.

– Se på borrelåsen: Opprinnelig tiltenkt romfart. Nå er det ett av de mest anvendelige materialene vi har for å lukke igjen tøy.

Han håper nå at samarbeidsprosjektet kan føre til at man forsøker å knytte sammen to ulike miljøer for å skape fremtidens helsetjenester i Norge.

– En utfordring for sykehusene er at vi konkurrerer mot bransjer og firmaer som kanskje framstår som mer attraktive, med for eksempel mer lukrative lønninger. Her ligger det en unik mulighet i å forsøke å knytte sammen to ulike miljøer som oppi mitt hode er svært komplementære profesjoner, sier han.

Koster 3,8 millioner kroner

Tornås forteller at det var en tilstedeværende og interessert komité på Stortinget som hørte på prosjektpresentasjonen.

– Vi er svært spent på fortsettelsen. Forhåpningen er at de ser nytteverdien i å kunne legge første grunnstein i en spennende satsning som, kan være med på å forme fremtidens helsetjenester i Norge.

Partnere i pilotprosjektet er Sunnaas sykehus, Nito, Norway Health Tech og HiOA. En referansegruppe i pilotprosjektet består av Norwegian Smart Care Cluster (NSCC), Intervensjonssenteret, Sykehuset Østfold, Stavanger universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og NTNU Gjøvik.

Det er beregnet at prosjektet vil koste om lag 3,8 millioner kroner å gjennomføre. Det er søkt om 3 millioner kroner.

– Et sentralt stikkord for dette prosjektet er samarbeid og erfaringsutveksling. Vår viktigste levering i dette pilotprosjektet er å finne ut av hva slags kompetansebehov som må dekkes for at ledige ingeniører kan finne relevant arbeid i sykehusene, heter det i prosjektbeskrivelsen. 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)