Gardermoen taksebane, Viken: Det er strålende sol og skyfri himmel på Gardermoen tirsdag formiddag. Det liker nok ikke verdens største sope- og blåsemaskin, RS600. Den skal jo vise seg frem for pressen for første gang.
RS600 hadde nok foretrukket snø, skyer og ruskevær slik at den 10,3 meter brede plogen, den 9,1 meter brede børsten og blåseaggregatet som blåser luft med en fart på 550 km/t hadde kunnet briljere på premieren.
– Vi krysser fingrene for at værgudene hjelper oss med litt snø etterhvert, sier Stine Ramstad Westby, lufthavndirektør ved Oslo lufthavn.
Avinor har kjøpt tolv slike brøytebiler av Øveraasen og Yeti Move for 90 millioner kroner.
De 27,6 meter lange brøytemaskinene har en arbeidsbredde på 7,5 meter, noe som ifølge Avinor gjør kjøretøyet til det største i verden av sitt slag. Doningene som til nå har brøytet snø på Gardermoen, har hatt en arbeidsbredde på 5,5 meter, altså øker arbeidsbredden med 36 prosent.
.jpg)
Fra åtte til seks brøytere per rullebane
.jpg)
Vindmøller på Smøla og på Fosen er ødelagt av orkanen
Det gjør at man kun trenger seks maskiner for å brøyte en 45 meter bred rullebane, mot åtte i dag. For å brøyte taksebanene vil Avinor kun trenge fire RS600, mot fem eksemplarer av dagens modell (RS400). De kan også jobbe kjappere: Arbeidshastigheten økes fra 35 til 40-50 km/t.
Færre maskiner betyr at man trenger færre mannskap og mindre vedlikehold, sier Avinor. Investeringen vil føre til lavere driftsutgifter, påpeker Westby. Færre maskiner og motorer er også bra for miljøet, sier selskapet videre.
For brøytebilen er ikke elektrisk. Trekkvogna er en ombygd Mercedes lastebil som går på biodiesel og driver på alle hjul. Vogna er ombygd hos Øveraasens datterselskap i Tyskland, mens systemet med plog, børste og blåser er laget på Gjøvik.
Trekkvogna styrer på de to fremste akslingene. Motoren er ifølge Øveraasen-sjef Thor Arve Øveraasen på 530 hK, men i tillegg kommer dieselmotoren som sitter bakerst og driver børsta og vifta på 550 hK.
Skal bli selvkjørende
På sikt er målet at maskinene skal bli autonome. I dag er de automatisert og kan kjøre etter posisjonssignaler, men dette ble ikke vist for pressen tirsdag.
Norske Yeti Move har utviklet programvaren. Det er et planleggingsverktøy hvor man setter opp kjørerute, brøyteformasjon, hastighet og utstyrskommandoer som kjøretøyene følger.
Yeti startet opp i 2015 og har allerede kontrakt på Arlanda flyplass i Sverige, hvor de automatiserer 20 mindre brøytebiler på Arlanda flyplass.
TU fikk demonstrert systemet i 2018, men nå har Yeti Move utviklet det fra en prototype til en kommersiell løsning. Blant annet kan programvaren nå styre en gruppe brøytebiler slik at det er mulig med formasjonskontroll. I 2018 var det kun mulig å automatisere hvert enkelt kjøretøy for seg.
Neste år skal brøytebilene på Gardermoen kjøre automatisert. En fører skal sitte i den første bilen, mens kjøretøyene som kommer bak, skal være førerløse. Avinor forsikrer de oppmøtte journalistene om at de ikke tar noen sjanser med sikkerheten når de skal prøve ut dette.
– Vi beveger oss uhyre forsiktig fremover. Det skal være sikkert og trygt, sier lufthavndirektør Westby.
– Batteriteknologien må bli bedre før elektrifisering
Brøytebilene mangler sensorikk som gjør at de for eksempel selv stopper for mennesker i veien. Teknologisjef Anders Fuglesteg Nilsen i Yeti Move forteller at de ser for seg å kjøpe denne typen sensorer fra andre leverandører og parre dem med egen teknologi.
– Men hvorfor er ikke snøbrøyteren elektrisk, Avinor-sjef Abraham Foss?
– Det er et godt spørsmål. Vi kommer definitivt til å se i den retningen. Det er for stort i dag til at det finnes den typen muligheter. Brøyteren går på biodiesel. Vi ser gjerne at den blir elektrisk over tid, men der er vi ikke teknologisk ennå, svarer Foss.
.jpg)
Øveraasen-sjefen forteller at den åtteårige rammeavtalen de har med Avinor, gir mulighet for elektrisk drift.
– Men problemet her er at effektene er så store. Her er det effekter på 1100 hestekrefter, altså 700-750 kilowatt, og foreløpig er det batterikapasiteten som er en utfordring. Batteripakkene blir så store at vi må vente på at særlig batteriteknologien blir bedre enn det vi har i dag, sier Øveraasen.
Han sa det er mulig at kjøretøyene blir elektrifisert, men at det ligger frem i tid.
– Men før eller siden kommer det. Kanskje helst før, sier Øveraasen.
Skal bygge solpark i Antarktis: – Må tåle steinsprut og vind på 70 meter i sekundet
