I vår konkluderte en ekspertgruppe ledet av Eivind Reiten med at den tette integrasjonen mellom nettvirksomhet og produksjon og omsetning av kraft kan gi dyrere nettleie enn nødvendig. I tillegg mente gruppen at det hindrer sammenslåing av små nettselskaper.
I dag er regelverket slik at svært få selskaper er pålagt såkalt selskapsmessig og funksjonelt skille. Kravet gjelder nemlig kun for selskaper med over 100.000 kunder.
Kravet innebærer at nettselskaper, som altså driver med monopolvirksomhet, ikke kan være i samme selskap som konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon og strømsalg, men skilles ut som egne selskaper.
Det skal også være ulike folk som sitter i selskapenes ledelse og styrer.
Vil unngå kryssubsidiering
På Paretos årlige kraftkonferanse i Oslo i går fortalte vassdrags- og energidirektør Per Sanderud at NVE vil anbefale både selskapsmessig og funksjonelt skille for departementet, i tråd med Reitens forslag.
– Jeg mener at alle nettselskaper, uten begrensning, skal bli omfattet av regelen om selskapsmessig og funksjonelt skille. Vi ønsker ikke kryssubsidiering mellom monopolvirksomhet og de øvrige selskapene. Vi ønsker ikke at den konkurranseutsatte delen av selskapene skal putte kostnadene over på nettselskapene, som får det igjen på inntektsrammen [slik at de kan sette opp nettleia red. anm.], sa Sanderud.
NVE-sjefen ønsker å endre reglene slik at selskapene ikke lenger skal kunne utnytte merkevaren til å få nettkunder til å kjøpe kraft fra selskapets kraftleverandør.
Der hvor det er vertikalt delte selskaper som er helintegrerte, kjøper nemlig hele 70 prosent av kundene kraft fra selskapet som eier nettet, ifølge Sanderud.
Les også: Her fyrer man mest med ved i Norge
Må sikre flertall
– I den grad nettselskapene eier fiber selv, må det være svart fiber som de leier ut enten til televirksomhet i et søsterselskap eller til andre profesjonelle aktører, sa Sanderud.
Sanderud understreket at NVE har gitt dette rådet til Olje- og energidepartementet (OED), og at det er departementet som tar saken videre.
– De sitter nå og vurdere hva som skal gå til Stortinget og hva som ikke skal gå til Stortinget. Det er åpenbart at lovendringer må fremmes i lovproposisjon. Så er det ting som kan bestemmes uten å være formelle vedtak i Stortinget. Men hvis du er statsråd i en mindretallsregjering, er det sikkert lurt å skaffe et flertall på en eller annen måte. Enten ved å rusle i gangene eller ved å gjøre eksplisitte vedtak, vil jeg tro. Men det er ikke vår profesjon, det finner de ut av, sa Sanderud.
Les også: «Nina» tok strømmen fra 170.000. Prisen for å sikre kraftnettet: 8 milliarder
– Ødeleggende og dyrt
Daglig leder Knut Lockert i Distriktenes energiforening (Defo) er kritisk til NVEs anbefaling.
– Jeg mener NVE burde drøyet med å gi et så klart råd om funksjonelt skille. Dette er først og fremst et politisk spørsmål. Det handler om leveringskvalitet, beredskap og nettstruktur [om vi skal ha mange små eller noen få store nettselskaper red. anm.]. Konsekvensene av et funksjonelt skille er så omfattende at det ikke står i forhold til den ønskede effekten om økt nøytralitet, sier Lockert til Teknisk Ukeblad.
Han mener ønsket om færre nettselskaper skinner veldig klart gjennom i NVEs argumentasjon.
– Det ser ut som om hensynet til nøytralitet er brukt som et virkemiddel for et helt annet ønske, nemlig å redusere antall nettselskaper. Det er uheldig. Dette er et mye større spørsmål, og bør tas i Stortinget. Et funksjonelt skille vil være ødeleggende både for selskapene og kundene, det vil være byråkratiserende og dyrt og gi helt andre og mye større effekter enn tilsiktet, sier Lockert.
I et brev til Defo, som Teknisk Ukeblad har sett, skriver OED at «en foreløpig vurdering tilsier [...] at et krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle trolig vil kreve lovendring».
Les også:
– Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering
Strålevernet: Kan bli betydelige radioaktive utslipp fra Johan Sverdrup
Vattenfall bygger verdens største boligplattform for havvind
