Innføringen av smarte strømmålere blir langt dyrere enn antatt, tror Lyses konserndirektør Eimund Nygaard. (Foto: Espen Zachariassen)

SMARTE STRØMMÅLERE

– Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering

Kundene må ta regningen, advarer Lyse-sjefen.

– Det er fare for at AMS kan bli en gigantisk feilinvestering, sa Lyses konsernsjef Eimund Nygaard på Paretos årlige kraftkonferanse i Oslo i går.

Alle husstander i Norge skal i 2019 ha fått installert en automatisk strømmåler (AMS) som overvåker og automatisk rapporterer strømforbruket til kundenes nettselskap.

– Liten effekt

AMS åpner opp for at forbrukere kan koble til et utall tilleggsfunksjoner, noe Lyse har gått i bresjen med, slik Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt.

Men for å få mange tilleggsfunksjoner, må nettselskapene velge avanserte nok målere, og det er det opp til nettselskapene selv å avgjøre.

– I Norge kommer vi ikke til å oppnå det som var hensikten med innføringen av målerne. Før 2008, da dette ble besluttet, var det kraftunderskudd, høye kraftpriser og stort fokus på energieffektivisering. Det var et politisk ønske om å vise handlekraft, og nye målere var ett av svarene. Og så gjør de det, og ikke noe mer. Jeg tror ikke du oppnår noe særlig. Du får en finere faktura og mer korrekte prisopplysninger på fakturaen, siden man faktureres for hver enkelt time. Men for øvrig får du faktisk mindre oppmerksomhet rundt strømforbruket, ikke mer, sier Nygaard til Teknisk Ukeblad.

Les også: Titusenvis av strømkunder skal teste sanntids-display

Nettselskapene synes det er litt kult og tøft med smarte strømmålere, men det er kunden som tar regningen, sier Lyses konserndirektør Eimund Nygaard. Øyvind Lie

– Undervurderer kostnadene

Han tror dessuten at muligheten målerne gir for å drifte nettene bedre, er overdrevet.

– Hvis man bare har en kjip måler med simkort, har man ikke muligheten til å drive mye mer smarte nett. Til en viss grad får nettselskapene mer konsis informasjon om forbruket. Men i forhold til mulighetene som ligger der om man hadde tatt i bruk ny teknologi i tillegg, slik vi velger å gjøre, i sanntid, har du en helt annen nytte av en slik investering.

Han tror innføringen av de smarte målerne vil koste langt mer enn ni milliarder kroner, som har vært anslått som pris for innføringen av målerne.

– Vi tror kanskje det blir det dobbelte, mellom 15 og 20 milliarder kroner. Fordi det kommer til å bli mye dyrere å drive dette. Logistikkbiten er undervurdert. Dette er elektronikk. Det er mye feil med det, det er ikke som med de gamle mekaniske målerne. Man må ut, ha et serviceapparat, en desk og masse kundehenvendelser. Man må ha en driftsorganisasjon, overvåking. Det virker på oss som om alt dette er undervurdert.

Les også: Løpende informasjon kan redusere kraftforbruket med 11 prosent

–  For små nettselskaper

– Burde det vært stilt strengere krav til hvordan dette skulle innføres?

– Mulig, men på det tidspunktet var vi heller ikke klar over de teknologiske mulighetene. Dette blir litt i etterpåklokskapens klare lys.

– Hvis de andre selskapene hadde gjort som dere i Lyse, hadde alt vært bra?

– Ja, det tror jeg. Men det løpet er kjørt. Dessuten har ikke disse selskapene en struktur som gjør at det er mulig å gjøre som oss. Nettselskapene tar investeringene, men som monopolvirksomhet har de ikke lov til å gjøre noe mer. Vi i Lyse har imidlertid et morselskap som er villig til å ta risiko. Og vi har en telekombit, en teknologibit som så mulighetene. Vi har tatt mye av kompetansen vi hadde på telekom og brukt den, sier Nygaard.

– Så de små nettselskapene hadde ikke forutsetning for å gjøre som dere?

– Nei, det hadde de ikke.

Nygaard avviser at utslippet er et forsøk på å selge utstyr og tjenester.

– De fleste nettselskapene har allerede bestemt seg for løsning, så det er for sent, sier han.

Les også: Nettleia kan i fremtiden bli avgjort av størrelsen på sikringa

– Kult med ny teknologi

– Hvor gikk det feil, når burde man sett dette og justert kursen?

– Det er ikke lett å si. Vedtaket om innføringen av AMS kom før finanskrisen. Mye har forandret seg. Jeg har tidligere kritisert innføringen av grønne sertifikater. Dette handler om mye av det samme. Når det er litt politisk begeistring, klarer man ikke å tenke klart.

– Og så er det heller ingen selskaper som taper penger på dette. For det er en del av selskapenes monopoloppgaver. Dermed har heller ikke de hatt radaren på. De synes det er litt kult og tøft, med ny teknologi. Og så slipper de alt maset med innsamling av målerdata. Og så er det jo kunden som betaler.

– Hva bør gjøres nå?

– Vi får se. Den teknologiske utviklingen går kanskje slik at det er mulig å gjøre noe på et senere tidspunkt, å sette inn en adapter eller noe, og at man slik kan reparere noe av skadene, sier Nygaard.

Les også: Her vil de bygge Europas største solkraftverk

NVE avviser kritikken

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud holdt også innlegg på Pareto-konferansen. Han var ikke enig i budskapet fra Nygaard.

– Vi blir mer og mer overbevist om at AMS er en fornuftig investering. De som har rullet det ut, som Ringeriks-Kraft, sier det er en god investering og at de har veldig nytte av det. Du kan selvfølgelig ikke bare la boksen ligge der uten å gjøre noe med den. Man må bruke dataene som er der på ulike måter. Det vil ta tid før vi får full nytte av det. Men så langt virker dette veldig lovende, sa Sanderud.

Han sier det er viktig å ha en organisasjon som evner å bruke dataene.

– Den umiddelbare nytten av dette er at man kan planlegge nettet på en bedre måte enn tidligere, ved at man får mer solide data når man skal dimensjonere det. Vi er utrolig opptatt av at nettselskapene ikke investerer for mye, sa NVE-sjefen.

Les også:

Myndighetene sier NEI til havvind på Siragrunnen

Strålevernet: Kan bli betydelige radioaktive utslipp fra Johan Sverdrup

Vattenfall bygger verdens største boligplattform for havvind