Krenget: I høst krenget riggen Scarabeo 8 i Barentshavet. Hendelsen viser at man aldri kan gi garantier for sikkerheten ved oljeleting.

OLJEUTVINNING I BARENTSHAVET SØRØST

Klif advarer mot oljeutvinning i delelinjeområdet

 

Regjeringen har hastverk med å åpne for oljeleting i det tidligere omstridte området mellom Norge og Russland i Barentshavet. Hastverket henger sammen med at Norge ikke vil la russerne ta en lederposisjon i området. Russland jobber for fullt med å åpne området. 

Klima- og forurensingsdirektoratet advarer mot at Norge går for fort frem.

– Beredskapen i området må styrkes, og det bør ikke tildeles lisenser før området er bedre kartlagt, skriver Klif i sin høringsuttalelse til Olje- og energidepartementets (OEDs) konsekvensutredning for petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst.

Les mer:

Oljen kan ha lekket ut av delelinjeområdet

Frykter hastverk

Direktoratet er bekymret over hastverken  man har for å gi oljeselskapene tilgang til disse områdene.

– Barentshavet sørøst ligger langt mot nord og har et tøft klima, blant annet med fare for ising av installasjoner og utstyr. Drivis og plutselige værforandringer, og lite infrastruktur, kan gjøre oppryddingsarbeid etter akutt forurensning vanskelig, og til tider umulig, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Klif mener også at det er lagt opp til en unødvendig rask utredningsprosess, hvor størsteparten av underlagsutredningene ble startet opp sommeren 2012.

Direktoratet mener det bør være mulig å sette av bedre tid til å lage et faglig gjennomarbeidet grunnlag før området blir vurdert åpnet for petroleumsvirksomhet.

– Det hadde blant annet vært en stor fordel for konsekvensutredningen om resultatet av de seismiske undersøkelsene hadde vært kjent, mener Klif.

Les mer:

Vurderer oljeaktivitet på Svalbard

Ber oljeindustrien slutte å mase om Lofoten  

Mer forskning

Klif anbefaler også at OED bør vente på resultatene fra forskningsprogrammet Mareano, før det kan bli aktuelt å tildele lisenser for oljeleting i området. Mareano skal foreta en omfattende kartlegging i det sørøstlige Barentshavet.

Klifs høringsuttalelse peker på at denne delen av Barentshavet har stor betydning for viktige fiskebestander som lodde, torsk, hyse og sild.

Enkelte år kan polarfronten og iskanten komme så langt sør at den berører de nordlige delene av området, og i slike år blir området viktig også for is-tilknyttede pattedyr som ringsel, storkobbe, isbjørn og hvalross.

Les mer:

Disse riggene gikk det galt med

Han skal gi Statoil suksess i Arktis  

Miljøutfordringene

De største miljøutfordringene er nordøst i utredningsområdet, der sannsynligheten for å treffe iskanten er størst. Klif mener at dersom området åpnes, bør det stilles krav om boretidsbegrensninger i månedene med størst isutbredelse.

– I midten av utredningsområdet vil et oljeutslipp mest sannsynlig drive østover og inn i russiske havområder, men uten å treffe land. Det framkommer ikke av konsekvensutredningen hvordan en eventuell akutt hendelse med spredning mot Russland kan håndtere, ifølge Klif.

Det er fortsatt stor kunnskapsmangel om effekter av olje i arktiske strøk. Klif påpeker at forvaltningen ikke kjenner godt nok til økosystemenes motstandsdyktighet mot disse stressfaktorene.

– Et oljesøl kan føre til en ytterligere påkjenning for et økosystem som allerede er under press

Les mer:

Forskningsfartøy kan gi ny kunnskap om Arktis

Mistenker hemmelighold om nestenulykke