Aktivitet: Det har tidligere blitt gjennomført flere oljevernøvelser på Svalbard. Nå vurderer regjeringen mulighetene for oljeaktivitet i området­. foto: sintef
Professor II: Johan Petter Barlindhaug ved Nordområdesenteret mener at det å frede havområdene øst for Svalbard vil være sterkt i strid med viktige norske­ interesser. foto: Anders J. Steensen

OLJEVIRKSOMHET PÅ SVALBARD

Vurderer oljeaktivitet på Svalbard

Olje- og energidepartementet har bedt Oljedirektoratet vurdere mulighetene.

Geologisk laboratoriUM

  • På tørt land på Øst-Svalbard er det områder med sedimentære bergarter som ifølge Oljedirektoratet er viktige for å forstå geologisk utvikling og avsetningshistorie i Barentshavet.
  • Dette gjelder spesielt for Edgeøya, Barentsøya og ved Hinlopenstredet. Tilsvarende bergarter under havbunnen kan bare studeres indirekte ved geofysiske metoder som seismikk, eventuelt støttet av grunne boringer.

Svalbardtraktaten

  • Svalbardtraktaten, internasjonal avtale som sikrer Norge suvereniteten over Svalbard, men med visse begrensninger når det gjelder militæranlegg og retten til å drive næringsvirksomhet.
  • Traktaten ble inngått 09.02.1920 og trådte i kraft 14.08.1925. Den var da ratifisert av Nederland, Storbritannia, Danmark, USA, Italia, Frankrike, Sverige, Norge og Japan.

Kilde: Store Norske Leksikon

Barentshavet Nord

  • Barentshavet Nord omfatter havområdene mellom Norskehavet i vest og den maritime avgrensningslinjen mot Russland i øst. I sør er området avgrenset ved 74°30’ N.
  • I nord strekker området seg nord for Svalbard. Arealet for hele norsk del av Barentshavet nord samt de delene av Polhavet som har sedimentære bergarter, er i størrelsesorden 489 100 km2.
  • Arealet i den nye delen av Barentshavet nord er 35 000 km2. Havdypet på sokkelen er generelt under 400 meter, mens kontinentalsokkelskråningen i vest og nord strekker seg ned til mer enn 2 500 meter.

Den økende petroleumsaktiviteten i de nordlige havområdene er i ferd med å nå Svalbard. Spillet som foregår bak kulissene er preget av geopolitikk, partipolitikk, kommersielle interesser og miljøvern.

Regjeringen trår varsomt, men etter at Miljøverndepartementet og SV klarte å presse gjennom at Svalbard skal utredes for verdensarvstatus blir den tvunget til å ta et veivalg.

Ilandføring på Svalbard

Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Olje­direktoratet (OD) vurdere Svalbard i forbindelse med oljevirksomhet.

– I forbindelse med en eventuell søknad om Svalbard som et verdensarvsted, skal Oljedirektoratet se på konsekvensene dette kan ha for en eventuell ilandføring eller transitt av olje og gass via Svalbard dersom det nordlige Barentshavet skulle bli åpnet for petroleumsvirksomhet. ODs arbeid er ikke påbegynt, sier pressetalskvinne i OD, Eldbjørg Waage Melberg, til Teknisk Ukeblad.

Politisk rådgiver i OED, Ivar Vigdenes, bekrefter at det er startet et arbeid med sikte på å nominere deler av Svalbard til Unescos verdens­arvliste.

– I et slikt arbeid vil det være naturlig å vurdere eventuell fremtidig bruk av Svalbard i tilknytning til petroleumsvirksomhet i Barents­havet. Dette gjelder for eksempel logistikk, forsyning, baser og landanlegg.

Les også:

– Kuppelen knuste som en ølboks

Bygger verdens største atomisbryter  

Kritiske til vern

Det er også sendt en ny forvaltningsplan for verne­områdene på Øst-Svalbard ut på høring. Flere frykter at dette vil legge ytterligere begrensninger på kommersielle interesser.

– Det er kritisk at Oljedirektoratet gjør vurderinger av mulig bruk av Svalbard i tilknytning til petroleumsaktivitet. Spesielt viktig i denne sammenhengen er fredningsforslaget i øst og sør. Dette er de områder som er mest relevante for å forstå de hydrokarbonførende lagene i undergrunnen. Svalbard er jo eksponert del av Barents­sokkelen, sier professor i arktisk geologi, Snorre Olaussen, ved Universitetsstudiene på Svalbard (Unis).

Han får støtte av Johan Petter Barlindhaug, professor II ved Nordområdesenteret og styre­formann i North Energy.

– Å frede havområdene øst for Svalbard vil være sterkt i strid med viktige norske interesser geopolitisk, industrielt og økonomisk.

Oljeanalytiker: Hans Henrik Ramm mener at det vil være en stor tabbe å stenge for nye forretningsmuligheter på Svalbard. foto: Fredrik Drevon

Tabbe med vern

Ifølge OD er det vanskelig å si hva mer fredning og verdensarvstatus betyr for bruk av Svalbard for å forstå geologien i Barentshavet.

– Dette vil avhenge av fredningens tekst. Det er allerede store begrensninger på ferdsel og ikke minst helikopterbruk, sier Waage Melberg.

Oljeanalytiker og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet, Hans Henrik Ramm, mener det vil være en stor tabbe å stenge for nye forretningsmuligheter på Svalbard.

– Man må balansere ulike bruksinteresser, også industrielle muligheter. Det er ikke rimelig å fatte vernetiltak som begrenser fremtidens valgmuligheter, særlig ikke hvis det innebærer å overføre beslutningsmyndighet ut av Norge, som man gjør ved å søke om verdensarvstatus.

Les også:

Skal løse arktiske utfordringer på 48 timer

Briter vil ikke ha boring i Arktis  

Prioriterer sokkelen

Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, ønsker regjeringen å få en avklaring om rettighetene til kontinentalsokkelen rundt Svalbard før man tar stilling til oljeaktivitet på land.

Norge mener at den omstridte Svalbardtraktaten bare gjelder fastlandet og at de omkringliggende områdene er en del av norsk kontinentalsokkel.

Men dette bestrides av Russland og Stor­britannia. Ifølge dokumenter fra Wikileaks protesterte landene da den norske regjeringen tildelte leteblokker i det såkalte Hoop-området hvor Statoil skal starte oljeboring neste år.

Dette blir de nordligste letebrønnene på norsk sokkel noensinne.

Amerikansk interesse

Usikkerheten rundt Svalbardtraktaten har også fått land som USA til å få øynene opp for olje- og gasspotensialet i Barentshavet Nord.

I et internt dokument fra 2006 skriver ambassadør Benson Whitney at amerikanernes holdning til Norges krav om kontinentalsokkelen rundt Svalbard er uavklart.

– Selv om USA ikke har territorielle krav i dette området, kan spørsmålet få enorme implikasjoner for amerikanske oljeselskaper. Svalbardtraktaten spesifiserer at mineraleksport har et tak på skatt på én prosent. Hvis Norges lover skal gjelde blir skattenivået 78 prosent, skriver han.

Les også:

Han skal gi Statoil suksess i Arktis  

Her klatrer Linda utenpå plattformen

Klar for Lofot-boring i 2013

– Vi trenger hver eneste dråpe av norsk olje