STEN FOR STEN: Rúni M. Hansen tror Statoils erfaring fra Barentshavet vil dra selskapet videre til mer ekstreme arktiske områder. FOTO: Håkon Jacobsen

STATOIL I ARKTIS

Han skal gi Statoil suksess i Arktis

Les hvordan.

Rúni M. Hansen

  • Tittel: Leder for Statoils arktiske enhet.
  • Utdanning: Master in Economics fra Copenhagen Business School og MBA fra Lancaster University.
  • Tidligere jobber: Blant annet i shippingbransjen, leder for Statoils operasjoner på Færøyene og Grønland. Har vært stasjonert i København, London og Norge.

Hver uke flyr han fra vest i havgapet til Oslo for å lede Statoils arktiske enhet. Og slik vil han gjerne ha det også.

Familien får bli igjen på Færøyene. De har vært gjennom nok flytting, sier den trivelige Statoil-lederen. Rúni M. Hansen er tydelig engasjert i sitt arbeid og forteller om sin friluftsinteresse. Også om den gangen han dro i sin 29 fot store båt fra Færøyene til Shetland og så videre til Bergen.

– Jeg dro av sted med min sønn, min bror og hans sønn. Det var en norskbygget båt, og en helt fantastisk tur, sier Hansen.

Han jobbet også på fiskebåt etter at han var ferdig med studiene; en selverklært naturelsker.

– Alle snakker om veien mot Arktis. Hva er det som gjør området så spennende?

– Grunnen til at vi er der, er fordi vi ser potensialet som vi ønsker å utnytte kommersielt. Vi må være der ressursene er. Personlig er området spennende for meg som færøying og naturmenneske.

– Er det ikke litt motstridende å lede petroleumsvirksomhet i områdene som du liker så godt?

– Det er viktig at vi gjør jobben på en ordentlig måte. Samtidig ønsker alle en god levestandard, og verden trenger mer energi for å få til dette. Jeg føler ikke det er motstridende, men det er interessant å være med på denne utviklingen.

Les også:

Slik skal Shell innta Arktis  

Spår tidobling av oljevirksomheten i nord

Deler Arktis i tre

– Kritikere hevder at det snart ikke er et eneste område igjen hvor man ikke driver petroleumsvirksomhet.

– Det er lett å si hvordan andre skal leve. Men alle ønsker en del av velstanden, og det tror jeg vil gagne befolkningen i de arktiske strøkene. I dag er for eksempel Grønland avhengig av fiskeri, og det samme gjelder Færøyene. Det er viktig å få diversifisert økonomien, sier Hansen.

Statoil deler Arktis inn i tre områder som de kaller «workable Arktis», «strech Arktis» og «extreme Arktis»:

  • Førstnevnte er områdene i Barentshavet og Øst-Canada, hvor selskapet allerede jobber.
  • «Strech Arktis» klassifiseres som Alaska, Beauforthavet og Vest-Grønland.
  • Sistnevnte taler for seg selv, og er de områdene som krever størst innsats for å kunne operere i.

– Vi har bevisst delt det opp på denne måten for å gå varsomt frem. Vi bruker erfaringen fra dagens arktiske prosjekter når vi beveger oss videre i de mer ekstreme områdene. Der er det andre forhold som er gjeldende, og det er viktig å ta det stegvis, sier Hansen.

Les også: 

Briter vil ikke ha boring i Arktis

– Norge bør ta ledertrøya i Arktis  

Trapper opp i nord

Under oljebransjens store møteplass, ONS, i august, benyttet Statoil muligheten til å meddele at Statoil tredobler arktisk forskning fra 80 til 250 millioner kroner.

De trapper også opp virksomheten i Arktis, med hele ni brønner planlagt i Barentshavet neste år.

– Hvordan kan man bruke erfaringen når ekstrem Arktis byr på helt andre forhold, som isfjell og ising?

– Vi ser klare forbindelser, og vi har allerede erfaringer med isfjell. Teknologien utvikles stadig, og vi beveger oss gradvis lenger ut, sier Hansen.

Les også: 

Statoil utsetter Alaska-boring

Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning  

Alt må vurderes

Det er ikke bare vær- og klimamessige forhold som kompliserer arktiske operasjoner.

Så mye som en tredjedel av verdens uoppdagede hydrokarboner kan befinne seg i de arktiske farvannene. Men store deler av det kan være gass, og ikke olje.

Gassmarkedet har vært nede for telling en stund, og mange stiller spørsmål ved lønnsomheten til arktiske gassressurser.

Nylig ble det mye omtalte Shtokman-prosjektet utsatt, på grunn av manglende lønnsomhet.

Les også: – Shtokman vil bli bygd ut

Hansen er åpen på at Statoils arktiske prosjekter vurderes på lik linje med selskapets resterende portefølje.

– Vi gjør alltid prioriteringer internt i Statoil også på hva som gir avkastning. Vi er med på alle energiformer som utvinnes i dag, og det blir en avregning hva som blir mest lønnsomt. Samtidig har vi en strategi om å være tidlig ute i nye områder, og ta en posisjon. Men det er ikke ensbetydende med at vi skal være der for alltid, sier Hansen.

Les også: Må ta risiko i Arktis

Naturlig

– Mye ny teknologi må til for å kunne drive utvinning fra ekstreme arktiske strøk. Hva blir den viktigste teknologiutviklingen for Statoil?

– Vi jobber med utviklingen av flere teknologier, som seismikk i is, ishåndtering og rigger som kan gå i is.

Det store temaet under ONS var også Arktis. Vår egen olje- og energiminister Ola Borten Moe uttalte selv at han ville la oljeselskapene bore Vil bore helt opp til Nordpolen .

Les også: – Borten Moe fører Frp-politikk

– Er det førstemann til Arktis nå?

– Arktis er et helt naturlig sted å være. Barentshavet er portåpneren til Arktis. Norge har boret 94 brønner i Barentshavet, og Statoil har vært med på 89 av dem.

– Det franske oljeselskapet Total har likevel sagt at de ikke vil være med på Arktis-kappløpet, i frykt for konsekvensene av et eventuelt oljesøl.

– Det er en prioritering for dem. Så langt har Statoil hatt suksess i Arktis, sier Hansen.

Les også:

Advarer oljeselskaper mot å rushe nordover  

Studenter løser arktisk oljevernproblem

Arktisk utvinning krever samarbeid