IVRIG: Margaret Øvrum får flere forskningskroner for at olje- og gassvirksomheten i Arktis skal skje til lavere kostnader og mindre risiko for miljøet. (Bilde: Håkon Jacobsen)

OLJEVIRKSOMHET I ARKTIS

Statoil tredobler arktisk forskning

Skal bore ni brønner i Barentshavet neste år.

STAVANGER: Statoil legger nye planer for å finne og produserer olje og gass fra arktiske strøk, og øker forskningsbudsjettet for teknologiutvikling fra 80 til 250 millioner kroner.

Samtidig erkjenner selskapet at de ikke har teknologien på plass.

– Vi må fylle teknologigapene, sier Margareth Øvrum, direktør for teknologi, prosjekter og boring.

Statoil har laget et teknologisk veikart som består av økt FoU, forskningscruise med NTNU til nord-østlige del av Grønland i september og utvikling av ny boreenhet for arktis.

Helge Lund: – Vi driver vår virksomhet i flomlys

Skritt for skritt

Øvrum ser ikke for seg at det blir boring og leting i ekstreme strøk med is i nær framtid.

– Vi tar det skritt for skritt. Først må vi utvikle en rigg som kan tåle noe is, sier Øvrum.

Forskningsbudsjetter skal brukes på spesielt tre områder:

  1. Utvikle lete- og borerigg for moderate isforhold
  2. Seismikk i Arktis
  3. Bakgrunnskunnskap om arktiske forhold på flere områder

Statoil ønsker å ha et teknologisk forsprang. Derfor vil de gjøre mye i eget hus. På oljevern og HMS er de imidlertid avhengig av samarbeid med andre.

Lab-tester

Riggen Statoil vil utvikle er foreløpig ikke designet. Flere ulike skrog testes i et islaboratorium i Hamburg.

Der er det blant annet  gjort mye forsøk med DP (dynamisk posisjonering) – der også Kongsberg deltar.

Om et par år vil Statoil gå ut til aktuelle selskaper og samarbeide om riggdesign.

– Det kan bli skip, eller det kan bli andre former, sier Øvrum.

Målet er å få en rigg som kan operere i større deler av året.

Les også: Her er Statoils nye superrigg

Seismikk

Foreløpige anslag sier at 20-30 prosent av verdens oljeressurser er i Arktis. Statoil vil ha sin del av den kaka.

Det betyr at det også må skytes mer seismikk. Det er heller ikke lett der is hindrer innsamling store deler av året. 

Seismikkinnhenting under isforhold krever også ny teknologi, nye fartøy, undervannsinnhenting med ubemannet ubåt eller havbunnsinnsamling.

Les også: Flytter utslippene under vann

Mars og Åsgard

Øvrum mener Statoil med Åsgard gasskompresjon sammen med Aker Solutions har evne og kompetanse til å få fram ny, revolusjonerende teknologi.

Hun sammenlignet havbunns-gasskompresjon med Nasas Mars-landing med Curiosity. Begge deler krever fremragende teknolgi.

Gasskompresjon på Åsgard og Gullfaks er de første, viktige skritt på veien til en komplett havbunnsfabrikk, ifølge Øvrum.

– Det vil vi få til i 2020.

Subsealøsninger kan være aktuelt for utbygginger i Arktis, dersom funn ikke er for langt fra land og infrastruktur. Da blir også overvåking for å oppdage eventuelle lekkasjer viktig.

– Vi holder på med tester av et  "live" overvåkingsystem på Norvind og vi skal teste det på Peregrino. Det er viktig å ha et fungerende system for å operere i Arktis, sier Øvrum.

Gasskompresjonen er nominert til ONS' innovasjonspris: – Dette er verdens mest innovative prosjekt

PÅDRIVER: Konserndirektør for leting, Tim Dodson, pusher på for teknologiutvikling for å takle de ekstreme forholdene i Arktis. Håkon Jacobsen

Øker leteboring

Statoil annonserer økt virksomhet i Arktis i 2013 og framover. Neste år skal ni brønner bores i Barentshavet.

Hittil har Statoil vært involvert i 89 av de 94 letebrønnene som hittil er boret i norsk del av Barentshavet.

Nye letekampanjer lanseres foreløpig i områder uten ekstreme isforhold.  De ni letebrønnene i Barentshavet skal bores i Skrugard-området, Hoop-området og Hammerfestbassenget.

– Dette er i mindre utfordrende områder med isfri sone hele året, sa Tim Dodson, konserndirektør for leting i Statoil.

Han sa på en pressekonferanse under ONS at Statoil har sikret seg mange lisenser i arktiske strøk som ligger i områder med mer is, og at det krever nye rigger og mer forskning.

– Arktis setter helt nye krav til oss, sier Dodson.

– Vi må utvikle arktis-spesifikke teknologier, sa han videre og viste til at Margaret Øvrum og hennes forskere har viktige oppgaver framover, både på oljevern og for å få ned kostnadene.

Les også: Her er Statoils flytende testlab

Advarer oljeselskaper mot å rushe nordover

Slik skal Shell innta Arktis

Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning

Full oljefeber på Grønland