varmeceller

Varmeelektriske celler kan blir et nytt «soleventyr»

Varmeceller kan skape enorme mengder energi der solen ikke skinner.

Enkelt prinsipp: En termoelektrisk modul er enkelt bygget opp. De utnytter egenskapene til termoelektriske materialer som gjør at man kan få generert en elektrisk strøm fra forskjellen mellom en varm og en kald side. Både positive og negative ladninger får større aktivitet på den varme siden. Da synker tettheten av dem og øker på den kalde siden. Det gjør at det oppstår en elektrisk strøm.
Enkelt prinsipp: En termoelektrisk modul er enkelt bygget opp. De utnytter egenskapene til termoelektriske materialer som gjør at man kan få generert en elektrisk strøm fra forskjellen mellom en varm og en kald side. Både positive og negative ladninger får større aktivitet på den varme siden. Da synker tettheten av dem og øker på den kalde siden. Det gjør at det oppstår en elektrisk strøm.

Termoelektriske moduler i form av tynne plater, ikke ulike de vi kjenner fra solceller, kan bli nok en kilde til strøm. Slike elementer brukes allerede til å generere strøm fra ulike varmekilder. I verdensrommet lager de strøm fra en radioaktiv varmekilde når solceller ikke lenger duger på grunn av avstanden.

Er det snakk om veldig mye varme er nok en dampsyklus en bedre måte å lage strømmen på, men såkalte termoelektriske elementer har mange fordeler.

De kan enkelt festes til varme overflater og når de får en «kald» bakside kan de stå å generere strøm så lenge varmedifferensialet er til stede. Det er ikke behov for vedlikehold, ikke ulikt solceller.

Kan bli en ny måte å skape strøm på

Det mangler ikke på varme flater rundt om i verden. Kan vi kle dem med termoelektriske elementer kan vi potensielt få en ny måte å skape strøm på.

Den termoelektriske effekten

  • Det er mulig å bruke varmeforskjeller til å generere strøm ved å utnytte temperaturforskjellen mellom en varm og en kald side.
  • For å skape en elektrisk strøm benyttes to elementer laget av dopede halvledere. En er dopet slik at den blir en såkalt N-type, altså negativ med et overskudd av elektroner. Den andre er en P-type, altså positiv med et underskudd av elektroner, eller som vi også sier med et overskudd av hull der elektroner passer inn i materialet.
  • Det er et viktig poeng at halvledermaterialet skal lede strøm godt, men samtidig være en dårlig varmeleder. Det gjør at varmen holder seg på hver sin side av elementene.
  • Når den ene siden av det termoelektriske materialet holdes inn mot varmekilden blir det større bevegelser i både elektroner og hull og tettheten av dem synker. I den andre enden øker tettheten av både hull og elektroner. Det betyr at vi har to motsatte elektriske felt og et grunnlag for elektrisk strøm.
  • Denne effekten kalles Seebeck-effekten etter han som oppdaget den. Den spenningen man oppnår ved en viss temperaturforskjell under termodynamisk likevekt er αΔT der α er Seebeck-koeffisienten.

Både med tanke på utseende og hvordan elementer virker, minner termoelektriske celler om solceller. De bygges som én til to millimeter tykke plater, som har millimetersmå terninger koblet i serie. De er vekselvis laget av N- og P-type halvledere og som utnytter såkalte PN-overganger i materialene for å skape strøm.

Termoelektriske elementer høres nytt og spennende ut, men teknologien er ikke ny. Slike elementer har eksistert lenge og har funnet sine anvendelsesområder. Selve prinsippet ble oppdaget av den tyske fysikeren Thomas Johann Seebeck allerede i 1821 og kalles ofte for Seebeck-effekten.

Dagens byggematerialer i termoelektriske elementer er neppe de som vil få en mulig nye kraftindustri til å ta av. De fleste er laget av vismut-tellurid - Bi2Te3, som er en halvleder. Ved å dope materialet med for eksempel antimon og selenid får man varianter av materialet med overskudd eller underskudd av elektroner (kalles hull) i det ytre elektronskallet. Ved å bygge små søyler av slike materialer mellom den varme og den kalde siden kan man generere en strøm.

Dyre og har lav virkningsgrad

Problemet med dagens elementer er at de er dyre, har lav virkningsgrad og materialene de bygges av er giftige. Ingen god resept for de som ønsker å gjenta det som har skjedd med solceller.

Men den norske silisiumprodusenten Elkem ønsker å gjøre noe med det. De kan utnytte slike elementer for å hente tilbake strøm fra sin egen produksjon, og de ser for seg muligheten til å komme inn på markedet for materialene de bygges av.

Termoelektrisk silisidcelle: Bildet viser en test av en prototype termoelektriske modul lagd utelukkende av silisider utført ved UiA i Grimstad 2015 i forbindelse med EU prosjektet ThermoMag. Modulen er plassert mellom en vannkjølt kobberblokk og en varmeblokk med kontrollerbar temperatur for å etterlikne påkjenningene modulen vil oppleve i en faktisk applikasjon. Spenning og effekt blir målt som funksjon av temperaturforskjell og tid. Denne prototypemodulen ga omtrent 3W ved en varmside-temperatur på 700°C og kaldside-temperatur på 80°C, som tilsvarer cirka 1 W/cm2. Foto: Elkem
Termoelektrisk silisidcelle: Bildet viser en test av en prototype termoelektriske modul lagd utelukkende av silisider utført ved UiA i Grimstad 2015 i forbindelse med EU prosjektet ThermoMag. Modulen er plassert mellom en vannkjølt kobberblokk og en varmeblokk med kontrollerbar temperatur for å etterlikne påkjenningene modulen vil oppleve i en faktisk applikasjon. Spenning og effekt blir målt som funksjon av temperaturforskjell og tid. Denne prototypemodulen ga omtrent 3W ved en varmside-temperatur på 700°C og kaldside-temperatur på 80°C, som tilsvarer cirka 1 W/cm2.

Elkem tror det er mulig å bruke silisium til å bygge fremtidens termoelektriske elementer. Som en av de største produsentene i verden er det et material de kjenner inn og ut.

De er de eneste som har klart å fremstille silisium til solceller metallurgisk. Andre bruker den såkalte Siemens-metoden som er langt mer energikrevende og kostbar. Klarer de posisjonere silisium som et materiale til termoelektriske elementer kan det betyr en betydelig økning av silisiumproduksjonen deres.

– Det ideelle materialet for termoelektriske elementer er et som har høy elektrisk ledningsevne og lav termisk ledningsevne. Silisium, som er interessant for oss, har for høy termisk ledningsevne, men det betyr jo ikke at døra er lukket. Vi jobber langs silisiumsporet for å se hva som kan gjøres. Det er jo mulig å tenke seg legeringer eller strukturer som reduserer den termiske ledningsevnen. Hva vi gjør er selvfølgelig hemmelig, men vi er på saken, sier teknisk direktør i Elkem, Håvard Moe.

Kan utnytte spillvarme

Han tror ikke dagens elementer basert på vismut-tellurid kan bli et stort marked. Det er for mange showstoppere som er vanskelig å komme rundt.

Klarer de å modifisere silisium kan markedet blir formidabelt. Verden er full av termiske gradienter som kan generere strøm. Motorer, maskiner og prosesser av alle slag vil kunne bidra. Til og med solceller kan bli et nytt marked.

– Det kan blir temmelig varmt i en solcelle når solen skinner. Ved å feste et termoelektrisk element på baksiden kan det konvertere noe av varmen til strøm. Forutsetningen er at det også er en kald side, men det kan løses med kjøleribber eller væskekjøling. Det kan være at virkningsgraden fra solcellen vil lide litt, men totalvirkningsgraden i systemet burde øke. På samme måte kan teknologen brukes til å få mer strøm ut fra brenselceller. De produserer jo en god del varme som går tapt, sier han.

De beste termoelektriske elementene i dag kan ha en virkningsgrad opp mot 10 prosent. Det er for lite til at dette er økonomisk interessant. Men kommer den opp på 15 blir situasjonen en annen. Da kommer teknologien inn i det samme sporet som har gitt oss solcelleindustrien.

– Det er mange likheter mellom termoelektriske elementer og solceller. Teknologien er enkel i bruk. Det er ingen bevegelige deler og den kan brukes overalt der det er et termisk differensial som i eksossystemer, varmeskjermer og så videre, sier Moe.

EU-prosjekt

Elkem vurderer termoelektriske elementer både som sluttbruker og som produsent. De deltar i et stort EU-prosjekt, INTEGRAL, der målet er å utvikle termoelektriske elementer for bruk i transportsektoren og i industrien. I INTEGRAL er Elkem med som sluttbruker, fordi de trenger å hente ut strøm fra all varmen de genererer i de industrielle prosessene.

Håper på mer: teknisk direktør i Elkem, dr. ing. Håvard Moe håper termoelektriske elementer basert på silisium kan bli et nytt stort marked. Foto: ORV
Håper på mer: teknisk direktør i Elkem, dr. ing. Håvard Moe håper termoelektriske elementer basert på silisium kan bli et nytt stort marked.

Samtidig holder Elkem på å utvikle nye materialer basert på silisium sammen med en annen norsk bedrift, TEGma i Kristiansand, i prosjektet TESil, støttet av norsk forskningsråd gjennom programmet EnergiX.

– Hvis vi lykkes kan dette bli mye større enn den den virksomheten vi har i i Elkem Solar i Kristiansand, hvor vi lager metallurgisk solcelle-silisium. Kanskje opp mot 20.000-30.000 tonn årlig. Men det vil ta tid. Først må vi utvikle teknologien og så må det bygges produksjonskapasitet. Det tok 15 år å utvikle Elkem Solar, sier han.

Tar et par år

Elkem tror det vil ta et par år å fremstille ny teknologi for termoelektriske elementer basert på silisium eller sillisider, som er silisium legert med mangan eller magnesium.

Dagens termoelektriske teknologi krever at det investeres mellom 10 og 20 dollar for hver watt produksjonskapasitet. Det begrenser markedsstørrelsen til helt spesielle nisjer, men det var også her solcelleteknologien var i starten.

Når prisen faller under fem dollar, tror Moe vi vil få en betydelig vekst.

Termoelektriske elementer har fordelen av at de kan produsere strøm kontinuerlig så lenge varmedifferensialet er til stede. Solceller produserer bare når solen skinner.

– Kanskje dette blir et nytt eventyr, selv om det er vanskelig å spå om fremtiden. Alle bommet på solceller og hvor stort det ble, sier Moe.

Powered by Labrador CMS