Lanserer 10 bud for en utslippsfri kyst

Bellona, Nelfo og Elektroforeningen lanserer en plan for utslippsfri kyst i løpet av 22 år under Arendalsuka.

- Det er slett ikke utopi. Politikerne har så å si gjort vedtak om det. Det som mangler er at det følges opp med konkrete planer og penger til infrastruktur, sier Jan Kjetil Paulsen, spesialrådgiver i Bellona, til TU.

Verken Bellona, Nelfo eller Elektroforeningen har regnet ut hva det vil koste og hvem som skal betale.

Regning med vert

- Den debatten må vi ta nå. Politikerne har satt mål. Nå må det følges opp. Da må vi også se hvordan regningen skal fordeles, sier Paulsen.

Næringspolitisk direktør i Nelfo, Tore Strandskog, mener Enova kan være et naturlig virkemiddel for finansiering:

- Enova kan ikke støtte landstrøm til cruiseskip i Bergen slik deres retningslinjer er utformet. Det er opptil politikerne på Stortinget å sørge for å følge opp egne lovnader med å gi Enova de mandater og midler de trenger, seir Strandskog til TU.

Piloter

De tre organisasjonene mener at satsning på Utslippsfri Kyst 2040 bidrar til å oppfylle nasjonal mål, gir nye arbeidsplasser og verdiskaping for fremtiden.

- Norge må forsere noen av de planene vi allerede har klare. Vi kan gå i gang med noen pilotprosjekter. Teknologien og verktøyene har vi, sier Strandskog.

Norges utslipp av klimagasser skal reduseres med 40 prosent innen 2030 og 85-90 prosent innen 2050.

Transport står for 31 prosent av norske klimagassutslipp. Innen transportsektoren bidrar innenriks skipsfart og fiske med 18 prosent i 2016, ifølge Miljøstatus.no.

NTP og CO₂-fond

Mye kan reduseres med relativt små midler, sett iden store sammenheng.

Nasjonal Transportplan 2018-2029 legger opp til å bruke nesten 1000 milliarder kroner. Vei og bane får mest. Investeringer i infrastruktur til utslippsfri sjøtransport skal man lete lenge etter.

NHO har foreslått CO₂-fond som et viktig bidrag til finansiering av tiltak for transportsektoren under ett.

Bellona, Nelfo og Elektroforeningen påpeker at alle havner, også på øyene som inngår i nærskipsfarten, fiskeri og fritid, må kobles til nett med tilstrekkelig kapasitet (kystgrid) for å realisere en Utslippsfri Kyst 2040.

Varige verdier

Arbeidet for å nå mål om utslippsfri kyst innen 2040 vil også sette fart i utvikling av ny teknologi og produkter med stort potensial på det internasjonale shipping- og sjøfartsmarkedet.

Eksemplene på hårete norske mål og teknologiutvikling for å nå dem, begynner å bli mange. Hybrid- og batteriteknologi utviklet i Norge er i bruk på flere ferger og på full fart ut i verden.

Autonome, elektriske fartøy er på trappene, med blant annet Yara Birkeland og Maritime Robotics. Hydrogen-ferger og hurtigbåter er nye satsinger på gang.

Politisk mot

Stortinget har vist at de tar miljøutfordringene i fjordene på alvor. Politikerne har vedtatt at skip som skal seile i verdensarvfjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden og Geirangerfjorden skal være utslippsfrie fra 2026. Øvrige norske turistfjorder skal være utslippsfrie i 2030.

Politikerne på Stortinget kan imidlertid ikke komme opp med de tekniske løsningene eller velge infrastruktur.

- Det vil kreve en massiv utbygging av ny infrastruktur for fornybar energi. Havnene må kunne tilby flere alternativer som for eksempel landstrøm når skipene ligger ved kai, ladestasjoner til de som har store batteripakker samt mulighet for forsyning av nye karbonfrie energibærere som hydrogen, ammoniakk eller andre løsninger, sier Paulsen.

Nettutbygging og smart styring

De tre organisasjonene påpeker at alle havner, også på øyene som inngår i nærskipsfarten, fiskeri og fritid, må kobles til nett med tilstrekkelig kapasitet (kystgrid) for å realisere en Utslippsfri Kyst 2040.

Nelfo, som organiserer elektro-, ekom- og systemintegratorer, påpeker at kraftforsyning og elnett må dimensjoneres for å takle økt strøm- og effektbehov i store og små havner langs hele kysten.

- Smart styring, lokal elektrisitetsproduksjon og batterier i havnene kan også optimalisere nettinvesteringene, sier Tore Strandskog i Nelfo.

• Les også: Disse fem skal utvikle fremtidens hydrogen-hurtigbåter

Løsninger finnes

Administrerende direktør i Elektroforeningen, Frank Jaegtnes, sier at næringslivet har mange av løsningene.

- Norske aktører er tidlig ute, blant annet med maritime ladestasjoner og batteriteknologi. Vi bygger ny næring med et stort potensial for eksport, sier Jaegtnes.

Organisasjonene vil ikke bare ha debatt om finansiering, men også hvordan de utslippsfrie målene kan nås.

Batteribank

Det er ikke alltid en ny høyspetkabel må strekkes mange kilometer. Batterier behøver ikke bare være om bord på skipene, men også stå på land og være mellomlager.

• Les om hvordan ideen kom opp: «For snart tre år siden ble en snedig plan lagt»

Det er benyttet både på Lavik-Oppedal-sambandet der MF Ampere siden 2015 har seilt på batterier.

I Flåm og Gudvangen står det også batteripakker på kaia for ikke å tappe nettet og svartlegge bygdene når turistfartøyene Vision of the Fjords og Future of the Fjords lader batteriene.

- Batterier kan fungere som alternativer og supplement til nettforsterkning. Men vi må også se på hvordan fornybar energi i form av vind, sol og overskudd av vannkraft kan benyttes til å produsere hydrogen, sier Paulse

Hydrogen-framtid

Hydrogen er ventet å bli en viktig energibærer i tungtransport og til sjøs. Lokal produksjon med lagring av komprimert H₂ kan være løsning der volum ikke behøver å være så stort.

Flytende hydrogen krever større industrianlegg og mer av infrastruktur. De store olje- og gasselskapene Equinor, Shell og andre jobber med å produsere hydrogen fra naturgass med karbonfangst og lagring. Dermed kan store skip og forbrukere få utslippsfri energi.

• Les også: Hydrogenferge-kappløpet: – Alle tre vil være i stand til å levere

De 10 bud for utslippsfri kyst

Bellona, Nelfo og Elektroforeningen (EFO) presenterer 10 bud for elektrifisering av Norskekysten.

OVERORDNET MÅL

1. Norskekysten skal være utslippsfri innen 2040.

PLANMESSIG

2. Lag en nasjonal plan for infrastruktur:

• Havna som forsyningspunkt for fornybar energi: Landstrøm, ladestrøm, hydrogen og andre klimanøytrale energibærere, også for landtransport.

• Kystgrid: Sørge for at strømnettet på kysten oppgraderes med tilstrekkelig kapasitet.

VIRKEMIDLER

3. Innfør «Elbil-virkemidler» til sjøs. F. eks. redusert havneavgift, fritak for elavgift og subsidiert landstrøm og ladestrøm i en overgangsperiode.

4. Avvikle støtteordninger for bruk av fossil energi. F.eks bør refusjon av mineraloljeavgiften for fiskere erstattes med støtte til ombygging og nybygging av elektriske fartøy.

5. Utstyre nettselskapene med mandat og økonomi til å føre nok elektrisk kraft til havnene.

6. Etablere nasjonale retningslinjer for salg av strøm til skip.
7. Gradvis øke avgiftene på bruk av fossil energi, og disponere avgiftsmidlene i fond som finansierer infrastruktur og maritime nullutslippsløsninger.

SAMMEN MED BRANSJEN

8. Bidra til kompetanseheving og forskning rundt maritime nullutslippsløsninger.

9. Utvikle ny eksportindustri, verdiskapning og arbeidsplasser.

INTERNASJONALT

10. Ta en lederrolle i IMO, EU og andre organer for å harmonisere internasjonalt lovverk og standarder for landstrøm og ladestrøm.

• Verktøy: Forteller hvilke skip, havner og kaier som forurenser mest – og hvilke som vil ha best nytte av landstrøm