Cruisegigant setter inn brenselcelle – skal kutte 40 prosent CO2 innen 2022

Mens Samferdselsdepartementet synes de har satt strenge krav til nye skip på kystruten med 25 prosent CO2-kutt, har RCCL frivillig satt seg som mål å redusere sine CO2-utslipp med 40 prosent.

Om noen uker skal RCCL montere en brenselcelle på 100 kW om bord på ett av sine største skip. Verdens nest største aktør på cruisemarkedet har 45 skip i drift, to under bygging og byggekontrakt på ytterligere to.

De to siste, i Icon-klassen, får LNG-motorer og brenselceller. Det første av dem skal leveres i 2022 og neste i 2024. Da skal CO2-utslippene være 40 prosent lavere enn Symphony of the Seas, som ble levert i fjor.

RCCL har som mål å redusere utslipp med minst 20 prosent for hver ny skipsserie. I tillegg har det en strategi om å lete fram og ta i bruk ny teknologi og gjøre forbedringer for å pushe grensene. Det som fungere, skal i størst mulig grad implementeres på skip som allerede er i drift.

RCCLs tekniske direktør og sjef for nybygg, Harri Kulovaara, sier at de har fulgt utviklingen av brenselceller nøye i 10 år. Nå er tida inne.

– Det er en rivende utvikling. Vi vil være med og lede an i vår bransje. Om noen år kan vi dekke hotelldelens kraftbehov med brenselcelle. Sammen med LNG til framdrift, vil vi få ned utslippene vesentlig de nærmeste årene, sier Kulovaara til TU.

• Ble provosert av slappe miljøkrav: Nå har de kommet frem til en løsning som gjør kystruta utslippsfri

Lite imponert over Norge

Kulovaara er forundret over at de norske myndighetene kun setter krav om 25 prosent redusert CO2-utslipp på de nye skipene som skal erstatte Hurtigruteskipene i 2021.

– Det var ikke veldig ambisiøst. Vi skal ned 40 prosent, sier Kulovaara

Sjef for marin teknologi i RCCL, nordmannen Tor Svensen, var tidligere leder for maritim i DNV GL. Han mener at alt ligger til rette for brenselceller i Norge.

– Norge har mange fergestrekninger der brenselceller og hydrogen kan brukes som rekkeviddeforlenger. Det er enklere der infrastrukturen er tilgjengelig, sier Svensen.

Harri Kulovaara legger til at det er enklere for skip som går i fast rute og anløper de samme havner jevnlig.

Framtidsteknologi i dag

Det gjør ikke cruiseskip. Likevel mener cruisegiganten at brenselceller er veien å gå.

I fjor tok RCCL beslutningen om å utvikle og installere et pilotanlegg på ett av sine skip. Nå har ABB utviklet et system og anlegg med brenselcelle fra kanadiske Ballard. I forrige uke ble det brukt under et arrangement RCCL arrangerte i New York.

– Brenselscellen fungerte og til og med bedre enn ventet. Vi lærte veldig mye, sier Svensen.

Jostein Bogen i ABB sier at brenselcellen produserte strøm som ble brukt til å forsyne RCCL-arrangementet SeaBeyond.

– Det var en veldig nyttig test og ga oss bekreftelse på at teknologien er moden for å benyttes om bord på skip, sier Bogen til TU.

• (TU Ekstra) Er det lov å bruke jobb-eposten til å søke jobb hos konkurrenten?

Superkondensator

Pilotanlegget består av brenselcelle som benytter komprimert hydrogen til å produsere strøm i kombinasjon med energilagring. Energilagring blir benyttet for å kompensere for raske lastvariasjoner. Det produseres likestrøm som går inn i en DC-DC-konverter for å øke spenningen og mates videre inn på skipsnettet.

– Vi ser for oss å bruke en kombinasjon av brenselceller og batterier for å optimalisere kraftsystemet med hensyn til levetid på brenselcellene og forbruk av hydrogen. Vi tar dette skritt for skritt og er spente på erfaringen fra installasjon på et skip, sier Bogen.

ABB i Norge og Finland har fått globalt ansvar i konsernet på utvikling av systemer med bruk av brenselcelleteknologi for maritime applikasjoner.

Kontroll og energistyring

ABB har interne utviklingsprosjekter og er med på flere andre brenselcelleprosjekter, både i EU-regi (Maranda) og i Norge (MoZEES) .

Bogen sier at ABB nå skal jobbe videre med kontrollsystemer og energistyringssytemer for innfasing av brenselcellestrøm.

– Brenselcellen leveres med eget kontrollsystem, men vi bygger vårt eget på toppen og syr det sammen med energistyring, samt systemer for tilstandsovervåkning integrert inn i ABBs digitale plattform, sier Bogen.

• Staten får kritikk etter kystruteanbudet: - Kunne laget et utstillingsvindu for maritime innovasjoner

Lave og korte hopp

Han er enig med RCCL-direktøren i at norske myndigheter har lagt lista veldig lavt når de kun krever 25 prosent kutt i CO2-utslipp fra nye skip på Kystruten Bergen-Kirkenes.

– Det kunne absolutt ha vært satt strengere krav, sier Bogen.

– Med denne teknologien vil det være mulig for cruiseskip å ha null-utslipp i norske havner og fjorder, sier han.

RCCL ser også det som mål.

Det må være musikk i ørene for dem som kjemper for strengere krav til skip i norske fjorder.

I stedet for landstrøm

Blant dem er Kristelig folkeparti. På landsstyremøte i helgen lanserte partileder Knut Arild Hareide et nytt klimainitiativ for grønn skipsfart.

Ett av dem er "nullutslippfjorder". Det vil si at cruiseskip og andre som skal innom Geirangerfjorden, Trollfjorden og andre naturperler, må kunne stanse utslippene.

RCCL-direktør Harri Kulovaara ser også det poenget.

– Med brenselceller kan vi forsyne skipet med strøm fra brenselsceller i havner og i fjorder. Det er ikke alle steder det er hensiktsmessig eller mulig med landstrøm. Da er brenselceller et godt alternativ, sier han til TU.

• (TU Ekstra) Norskutviklet løsning: Erstatter gassturbiner offshore med hydrogen

Utvikling

Svensen understreker at brenselceller fortsatt ikke er helt klare for megawatt-klassen i skip.

Brenselceller har i utgangspunktet vært tiltenkt biler og kjøretøy med helt annet bruksmønster fra skip.

– Vi må få erfaring fra jevn belastning over tid. Antakelig er det bedre for en brenselcelle enn å sitte i en bil med mye start, stopp og variasjoner i bruksmønster. Levetid på membran er også et spørsmål, sier Svensen.

Han tror brenselcellene vil trives bedre i et skip.

• Skal utvikle verdens første hydrogenferge: Tre rederier kvalifisert

Norsk flagg?

Harri Kulovaara sier at de jobber tett med de beste miljøene både på teknologi, risikohåndtering og regelverksutvikling. DNV GL er med på utviklingen. Verken RCCL eller DNV GL har foreløpig vært i kontakt med aktuelle flaggstater.

Det er få land som har satt seg inn i bruk av hydrogen som drivstoff for skip. Sjøfartsdirektoratet jobber tett med de to norske hydrogenfergeprosjektene i regi av henholdsvis Fiskerstrand og Statens vegvesen. Det kjenner RCCL til.

– Vurderer dere norsk flagg?

– Vel, RCCL startet med norsk flagg på sine skip en gang, sier Kulovaara og lar svaret henge litt.

Men så legger han til det som kan tolkes enten som negativt, eller som invitt til Olav Akselsen og Sjøfartsdirektoratet.

– Vi har nå 45 skip og ønsker å standardisere mest mulig. Det er en fordel å ha så få flaggstater å forholde seg til som mulig, sier han.

• Krise for Norges kommende ubåter: Alle er ute av drift etter ulykke i norsk farvann