Her fraktes verdens første brudekke som er lasersveiset av roboter

I 2020 presenterte Statens vegvesen planene for å teste helt ny teknologi i forbindelse med byggingen av Frønes bru i Åfjord kommune i Trøndelag.

Resultatet av teknologiprosjektet, en 65 meter lang gang- og sykkelbru, er nå i ferd med å ferdigstilles.

Brudekket er antakelig verdens første som er sveiset og montert ved hjelp av roboter og laser-hybrid sveiseteknologi.

Vil bruke metoden på Ferjefri E39

Det er selskapet Prodtex Industri AS på Sunnmøre som har bygget dekket, på oppdrag for Statens vegvesen. Prodtex har brukt digitale tvillinger og 3D-modellering til å programmere roboter slik at den kan gjennomføre sveising og kvalitetssikring.

Planen er at Statens vegvesen skal benytte seg av metoden i større omfang, blant annet på ferjefri E39 og den omdiskuterte Bjørnafjordbroen.

Se Statens vegvesen video ta for seg laserbru-konseptet her:

Konkurransedyktige bruer

– Det har gått veldig greit, men det tok litt lenger tid enn vi hadde regnet med. Det er en helt ny type produksjon, og det er mye som skal på plass av sensorer og annet utstyr, sier Cato Dørum, sjefingeniør i Statens vegvesen.

Planen var egentlig å bli ferdig til jul i fjor, men Covid-19-pandemien bidro til å forsinke blant annet leveranser og godkjenning av sveiseprosedyren, forteller han.

Nå er imidlertid brudekket på plass i Trøndelag, der den får selskap av limtrebjelker og strekkstag i stål.

– Fordelen med denne metoden for norsk industri, er at man kan produsere i Norge og være konkurransedyktig med lavkostland, sier han.

Hvor mye man eventuelt har spart på å bygge Frønes-brudekket med automatisert lasersveising, er imidlertid ikke klart ennå.

Lavere klimaavtrykk

Den andre store fordelen ved metoden, forteller Dørum, er at man kan produsere med mye lavere klimaavtrykk.

– Selve sveiseprosessen er mye mindre energikrevende enn konvensjonelle metoder, og i Norge kan man i tillegg bruke ren strøm.

Dørum sier at deres beregninger viser at metoden kan få ned klimautslippene fra stålet «ganske betydelig».

– Sammenliknet med tradisjonell produksjon i lavkostland, snakker vi om en reduksjon på 50 til 90 prosent. Man får ganske store utslag på at man produserer med strøm i Norge, og at man slipper langtransport, sier han.

Skal de komme seg ned til 90 prosent reduksjon, må de i tillegg produsere med miljøvennlig stål. Dørum mener at SSAB delvis fossilfrie stål tyder på at det snart kan bli mulig.

Tror laser kan ta over for lysbuesveising

Sjefingeniøren har stor tro på mer automatisering og robotisering i brubygging fremover. Gjerne ved bruk av laser.

Også automatisert lysbuesveising tror Dørum at lasersveising kan ta innersvingen på i nær fremtid.

– Det ene er miljøfordelen lasersveising har, ettersom det bruker mindre energi. Det er også en raskere sveiseprosess. Bygger man fortere, bygger man og billigere.

Utfordringen er at lasersveising krever enda bedre kontroll på toleransene, sier han. Avstander og skjæringer mellom stålplater må ha svært høy nøyaktighet før sveising.

– Får man kontroll på det, kan det konkurrere ut lysbuesveising på pris og miljø.

Statens vegvesen fortsetter nå med en ny pilot sammen med Prodtex Industri. Da er det den 48 meter lange Ya bru på riksvei 3 i Tynset kommune som skal til pers.

– Den må også tåle en del utmattingslaster fra tungtrafikk. Så det er et sprang opp fra sykkel og gange, sier Dørum.