energi

Ut med kull, inn med hydrogen: Verdens første fossilfrie stål er produsert

Første leveranse gikk til Volvo.

Verdens første fossilfrie stål, produsert i Sverige i sommer.
Verdens første fossilfrie stål, produsert i Sverige i sommer.

Lille Oxelösund på den svenske sørøst-kysten ble historisk i juli, da verdens første fossilfrie stål så dagens lys hos stålgiganten SSAB.

Stålet ble laget ved hjelp av såkalt HYBRIT-teknologi, der hydrogengass er en essensiell ingrediens. Den første leveransen gikk til Volvo.

– Verdens første fossilfrie stål er ikke bare et gjennombrudd for SSAB. Det viser også at det er mulig å få til et skifte og drastisk redusere stålindustriens globale klimaavtrykk, sier Martin Lindqvist, administrerende direktør i SSAB, i en pressemelding.

Stålindustriens største problem

HYBRIT står for Hydrogen Breaktrough Ironmaking Technology, og er et industrisamarbeid som ble startet i 2016 av SSAB, gruvegiganten LKAB og energiselskapet Vattenfall.

Tanken bak det trehodete svenske prosjektet er å løse stålindustriens kanskje største klimaproblem.

Stålverk bruker nemlig enorme mengder kull eller koks for å redusere, eller rengjøre, jernmalm. Når kullet eller koksens karbonatomer reagerer med jernoksiden i jernmalmen, dannes CO2.

Resultatet er enorme klimagassutslipp, og en jern- og malmindustri som står for 7-9 prosent av de globale utslippene.

Ut med kull, inn med hydrogen

For å begynne på overgangen til fossilfritt stål, har man måttet foreta en grunnleggende omstilling av produksjonsprosessen.

I hovedsak har det handlet om å hente inn fortrinnsvis grønn hydrogen som reduksjonsmiddel i stedet for kull og koks.

Jernmalmen har også måttet byttes ut med såkalt jernsvamp som er tilpasset elektriske lysbueovner. Det betyr farvel til SSABs gamle masovner.

At man nå har tatt i bruk hydrogen i stedet for kull, betyr ikke at hele produksjonskjeden eller livsløpet til stålet er fossilfri. Men det skal være et viktig steg på veien dit.

For Johnny Sjöström, SSABs divisjonssjef, var risikoen for hydrogensprøhet den største bekymringen før teknologien skulle settes ut i live.

Fenomenet hydrogensprøhet kan oppstå når hydrogenatomater diffunderer inn i metaller.

– I min verden høres ikke hydrogen som erstatter for kull helt optimalt ut. Men det har gått kjempefint. Blir man kvitt hydrogenet innen produksjonen er klar, er det problemfritt, sier Sjöström til Nyteknik.se.

Så langt er 24 tonn fossilfritt stål blitt valset fram. Målet er å levere fossilfritt stål til markedet og produsere i industriell skala allerede i 2026.

Sammenlikning av tradisjonell masovn-prosess (t.v.) og den fossilfrie HYBRIT-prosessen (t.h.). Illustrasjon: HYBRIT
Sammenlikning av tradisjonell masovn-prosess (t.v.) og den fossilfrie HYBRIT-prosessen (t.h.).

Vil kreve 15 TWh ekstra strømproduksjon

Da LKAB, som er Europas desidert største utvinner av jernmalm, i fjor høst erklærte at de skal kutte alle utslipp innen 2045, var HYBRIT en sentral del av strategien.

Lykkes man med å ta i bruk teknologien og produserer stål i samme mengder som SSAB gjør i dag, vil det konsumere 15 TWh ekstra strøm per år. Det vil kreve utbygging av det svenske strømnettet og strømproduksjonen.

Forserer man også dette siste hinderet, har SSAB alene potensial til å redusere Sverige og Finlands totale klimagassutslipp med henholdsvis ti og syv prosent.

Powered by Labrador CMS