Boret oppsiktsvekkende brønn i Barentshavet: – Mange trodde vi ikke kom til å klare det

Oljefunnet Wisting i det såkalte Hoop-området i Barentshavet vokser og vokser. Nå er feltet bekreftet å være om lag dobbelt så stort som Goliat.

Men det har blitt tatt i bruk radikale metoder for å få bekreftet ressursene.

Da boresjef Dag Helge Breivik og resten av boreavdelingen i oljeselskapet OMV skulle bore den femte brønnen i Wisting-lisensen i Barentshavet, bega de seg ut på svært ukjent mark. Aldri hadde en slik horisontal brønn blitt boret før.

Breivik og teamet hadde ingenting å sammenligne med.

– Det var ganske mange som ikke trodde at OMV ville klare å gjennomføre denne brønnen. Men det gjorde vi.

Det sier Breivik til Teknisk Ukeblad om fjorårets boring av avgrensningsbrønnen Wisting Central II i Hoop-området i Barentshavet.

• Mer om Barentshavet: Kvart på to i natt startet Statoil den kontroversielle borekampanjen i Barentshavet

Goliat ganger to

Det estimeres nå at Wisting inneholder om lag 355 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Det er omtrent dobbelt så mye som ressursene i Goliat-feltet.

Tidligere har estimatene ligget på rett i overkant av 200 millioner fat, men med muligheter opp til 500. For en tid siden meldte blant annet Offshore.no om at det svært sannsynlig blir en utbygging.

– Hvis ikke vi klarer å bygge ut Wisting kan hele industrien bare legge seg, sa David Latin i OMV Norge mot slutten av fjoråret.

Men det er utfordrende å produsere oljen fra Wisting, rett og slett fordi reservoaret ligger svært grunt: Bare om lag 250 meter under havbunnen. Da er det et ekstremt presist arbeid som skal gjøres når brønnene skal bores horisontalt.

Jo grunnere det er, desto mer aggressiv vinkel må man «bygge» brønnen i.

– Å bore horisontalt på 500 meter er utfordrende. Og dette er på 250. Det blir en helt annen dimensjon enn noe annet. Vi hadde ingen referanseprosjekter å se etter, sier Breivik.

– Det er riktignok boret grunne horisontale brønner på land, men det kan ikke sammenlignes i det hele tatt, ifølge boresjefen.

Boringen av en brønn som Wisting Central II krever en helt spesiell presisjon. Mens man ellers på norsk sokkel har en viss frihetsgrad til å gjøre noen feil i boringen, var det fullstendig uaktuelt i denne brønnen, rett og slett på grunn av den brå vinkeloppbyggingen.

– Vi kunne ikke gjøre et eneste retningsavvik i brønnbanen. Da måtte vi ha plugget brønnen, spuddet den på nytt og kostnadene ville begynt å løpe.

– Vi hadde også et krav om å «bygge» brønnen kontinuerlig med 9-11 grader. Det vanlige er 2-4 grader. Det er ingen andre i verden som har boret en slik brønn i et offshoremijø, ifølge boresjefen.

• Bakgrunn: Så stort er oljefunnet Wisting nå. Til neste år kan det vokse enda mer

Mangedobler produksjonspotensialet

Det er en rekke forskjellige årsaker til at det har vært viktig for selskapet å bore en slik type brønn. Men først og fremst har det handlet om å få bevist at det faktisk lar seg gjøre.

– Å kjøre foringsrør ned i en så aggressiv vinkeloppbygging var det mange usikkerhetsmomenter knyttet til, sier Breivik.

Etter en 105 dagers operasjon – for øvrig akkurat på tid og budsjett – fikk Wisting-lisensen bekreftet at dette lot seg gjøre.

Det vil igjen kunne ha svært mye å si for økonomien i prosjektet og den fremtidige utviklingen av Wisting. Spesielt dreier det seg om bedre drenering av reservoaret og dermed høyere utvinningsgrad.

– Sammenlignet med en vertikal brønn, vil man med den horisontale teknologien kunne mangedoble dette arealet. Produksjonspotensialet for en lang horisontal brønn er mangedoblet sammenlignet med en vertikal brønn, forklarer han.

I forbindelse med brønnen tok OMV i bruk sugeankerteknologien CAN, fra det norske selskapet Neodrill.

CAN-en var plassert 11 meter under sjøbunnen. Allerede etter 20 meters boring startet retningsboringen for å sikre at brønnen landet horisontalt i reservoaret.

– Vanligvis, hvis du fastkjører borestrengen, eller ikke oppnår boreplanen du ønsker, så må du plugge igjen. Da må du gjerne plugge minst 50 meter, kanskje mer. Hvis vi gjorde det her, ville en femtedel av de 250 metrene være borte.

– Vi brukte CAN-teknologien fordi hver meter teller noe for oss. Den aller største usikkerheten med denne brønnen var å «lande ut» og bygge brønnbanen slik at vi ikke kom for langt ned og måtte bore opp igjen, sier Breivik.

• OMV om Hoop: Nesten akkurat som Nordsjøen

Samarbeid ga suksess

Dessuten: OMV kunne ikke bruke roterende systemer i en slik grunn boring, da det ikke kunne gi dem den ønskede byggeraten.

– Vi måtte derfor tilbake til den gode, gamle mud-motoren. Da kan vi sette en bend på den og bestemme mer selv.

At boreavdelingen ikke kunne bruke roterende utstyr ble et risikoelement for selskapet som ble nøye risikovurdert og klarert.

– Vi måtte da bare mate borestrengen inn uten å rotere og sørge for at strømningsregimet i brønnen tillot dette. Både bore-ROP (rate of penetration, red.anm) og egentlig alle andre boretekniske parametere ble veldig forsterkende, sier han.

En annen ting Breivik trekker frem som essensielt for at boreoperasjonen ble en suksess, er samarbeidet mellom OMV og leverandøren Schlumberger.

– Spørsmålet er hvordan man utnytter ressursene og kompetansen best mulig i samarbeid mellom en operatør og et serviceselskap. Vi hadde en strategi der vi jobbet etter det vi kaller for integrerte tjenester. Vi så at vi hadde god nytte av å integrere Schlumberger inn i vårt team. Da hadde vi tilgang til simuleringsverktøy og tilgang til data som var mye bedre forankret enn om vi hadde gjort det alene, sier han.

• Mer olje og gass i nord: Dobler anslaget over uoppdagede olje- og gassressurser i Barentshavet

– Den brønnen som har betydd mest

Det var ikke uten en viss stolthet og lettelse at Breivik og teamet hans kunne avslutte boreoperasjonen.

– Jeg har jobbet i bransjen i snart 32 år. Dette er den enkeltbrønnen jeg har vært med på som uten tvil har betydd mest, både for meg, men også for en feltutbygging. Uten denne avgrensningsbrønnen hadde vi ikke vært der vi er i dag, sier han.

Det er fortsatt mye å gjøre på Wisting før eventuelle konseptvalg og utbyggingsplaner kommer på bordet. Først av alt skal sommeren brukes til å planlegge en ny brønn som skal bores i august.

– Lisensen planlegger nå Wisting Central III. Dette er en vertikal brønn der vi skal gjennomføre bergmekaniske studier, og gjøre vanninjeksjonstesting.

– Dette skal danne grunnlag for dreneringsstrategien vår, og vi er nødt til å få en bedre forståelse av vanninjeksjonen. Det blir med andre ord en hektisk sommer vi går i møte, sier Breivik.

• Konflikt om Barents-teknologi: – Jeg har ikke ord. Vår nest største eier vil ta fra oss eksistensgrunnlaget vårt