Nyhetsstudio

I sommer bør ikke svensker slå i hjel myggen. I stedet bør de prøve å fange myggen slik at forskere kan studere den, oppfordrer veterinærmyndighetene i Sverige.

Mygg er de dyrene i verden som forårsaker flest dødsfall. De små blodsugerne kan bære med seg flere sykdommer, som denguefeber, malaria og vestnilvirus. Klimaendringer gjør at farlige arter sprer seg stadig lenger nordover, ifølge Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA).

– Det er bare et tidsspørsmål før de dukker opp i Sverige, sier forsker Anders Lindström ved SVA.

Han oppfordrer derfor svensker til å fange mygg og sende den til SVA, som så kan kartlegge hvordan myggarter sprer seg i nabolandet vårt og utarbeide bedre analyser for risiko for spredning av myggbårne sykdommer.

– Vi er spesielt interessert i å kartlegge mygg som finnes der mennesker bor. Det er denne myggen som utgjør størst risiko for smittespredning, sier forsker Tobias Lilja ved SVA.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum krever stans i offentlig finansiering av Fornybar Norge, som han mener driver lobbyvirksomhet for dyrere strøm.

Fornybar Norge organiserer norske kraftselskaper og andre aktører innen kraftsektoren. Vedum reagerer sterkt på at organisasjonen, ifølge ham, påvirker kraftpolitikken i retning av høyere strømpriser, skriver Klassekampen.

– Vi mener utenlandskabler fører til høyere strømpriser i Norge. Likevel driver denne organisasjonen, som i stor grad er finansiert av offentlige midler, lobbykampanjer for slike kabler, sier Vedum til avisen.

Mange av medlemmene i Fornybar Norge er offentlige selskaper eid av kommuner, fylkeskommuner og staten.

– De var tydelige i sin kritikk av meg da jeg gikk imot NorthConnect-kabelen, og kalte meg en «kabelpopulist». Hvorfor skal offentlige midler brukes på å påvirke politikere valgt av folket, spør Vedum.

Han reagerer særlig på at statseide selskaper som Statkraft og Statnett er medlemmer av organisasjonen.

– Statkraft og Statnett er eid av oss alle, og skal ikke ha andre meninger enn det de folkevalgte har bestemt. For meg er dette en prinsipiell sak.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un var til stede da det oppsto en ulykke under avdukingen av et nytt krigsskip. Uakseptabelt, sier Kim.

Kim så på da noe gikk galt under sjøsettingen av krigsskipet, en 5000 tonn jager, melder det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Det fremgår ikke fra de første meldingene hva som gikk galt, men Kim kritiserte etterpå hendelsen som «skjødesløshet» og kalte ulykken uakseptabel. Han har beordret reparasjon av det hurtiggående krigsskipet innen et partimøte som skal holdes i slutten av juni.

Canada vurderer å investere i byggingen av USAs planlagte rakettskjold Golden Dome, der våpen skal utplasseres i verdensrommet.

USAs president Donald Trump presenterte tirsdag planer om bygging av et rakettskjold som skal hindre trusler fra Kina og Russland. Prislappen er på 175 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 1775 milliarder kroner. Trump hevdet da at Canada allerede hadde bedt om å være en del av luftvernet og at de kommer til å samarbeide om pris.

Onsdag sa Canadas statsminister Mark Carney til journalister at Canada vurderer å investere i prosjektet. Canada har hatt samtaler på høyt nivå med USA, fortalte statsministeren.

– Vi er klar over at vi har muligheten, hvis vi ønsker det, til å fullføre Golden Dome med investeringer i samarbeid med USA. Og det er noe som vi ser på og noe som er blitt diskutert på høyt nivå, sa han.

Trump sa tirsdag at han håper rakettskjoldet kan være på plass innen 2029.

Trump varslet allerede under valgkampen i fjor at han ville bygge et rakettskjold over USA. Planen er inspirert av Israels Iron Dome-system, som USA var med på å finansiere.

Golden Dome skal ifølge Trump ta i bruk hundrevis av satellitter som skal oppdage, spore og avskjære raketter.

– Vår teknologi er mer avansert enn Israels, sa Trump tirsdag.

Trump sa at også Alaska, som er en del av USA, men som ligger avskåret fra resten av landet, kommer til å være omfattet av luftvernet.

Av partiene på Stortinget er det bare SV som nå nei til atomkraft i Norge, viser en rundspørring NRK har foretatt.

Tidligere har alle sagt nei, men nå er SV alene om sin motstand.

– Atomkraft er dyrt, vi har ikke gode måter å håndtere avfallet på, og Norge har hittil ikke vist at vi evner å håndtere atomavfall på en god måte, sier SVs nestleder Lars Haltbrekken til NRK.

I løpet av årets landsmøtesesong har flere partier endret holdning til kjernekraft. Fremskrittspartiets Marius Arion Nilsen sier han er glad for holdningsendringen blant de andre partiene.

– Frp er glade for at de andre partiene endelig ser den avgjørende rollen som kjernekraft kan spille i vårt og verdens energisystem, sier Nilsen.

Rødt og MDG har nylig åpnet opp for kjernekraft.

– Vi mener det er vanskelig å nå klimamålene hvis vi helt ser bort ifra kjernekraft, særlig hvis vi samtidig skal ta vare på naturen, sier Rødts Sofie Marhaug.

Både Venstre, KrF og Høyre er positive, og ønsker at Norge skal ta en aktiv rolle innen kjernekraft. Arbeiderpartiet har satt ned et utvalg for å vurdere kjernekraftens rolle fremover.

Ellers viser det seg at ord er viktige. Kjernekraft er nemlig litt mer populært enn atomkraft, to begreper som betyr det samme. En undersøkelse fra Norsk medborgerpanel viser at 57 prosent sier ja til kjernekraft når dette ordet brukes, mens 52 prosent sier ja når begrepet atomkraft brukes.

En sildemåke som var på vei hjem til Sverige etter å ha overvintret i sørligere strøk, anklages for å være en spion etter å ha blitt fanget i Etiopia.

Fuglen hadde en sender på ryggen og er en del av et svensk forskningsprosjekt som kartlegger sildemåker og terner. Men senderen ble forvekslet med spionutstyr, muligens fra Egypt eller Eritrea.

Siden ornitologen Niklas Aronsson var kontaktperson, fikk han i mars flere hundre eposter fra lokalbefolkningen i den etiopiske landsbyen der sildemåken ble fanget.

– Jeg skrev tilbake at de burde slippe fuglen fri, at den var viktig fordi den skulle hekke. Men jeg fikk aldri noe svar, og senderen sluttet å sende, sier han til TV4 Nyheterna.

Samtidig er det fortsatt uklart hva som skjedde med fuglen.

Forskningsprosjektet har pågått i flere år, og rundt 150 sildemåker blitt utstyrt med sendere.

USA har formelt tatt imot luksusflyet som gis i gave til president Donald Trump fra den qatarske kongefamilien. Planen er at det skal erstatte Air Force One.

Gaven ble onsdag overrakt USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Flyet fra Qatars kongefamilie er et Boeing 747-8, som ifølge ABC News også kalles et «flygende palass».

– Forsvarsdepartementet vil sørge for at nødvendige sikkerhetstiltak og operative krav blir vurdert for et fly som skal frakte USAs president, sier sjeftalsmann for Pentagon, Sean Parnell, i en uttalelse, ifølge New York Times.

Flyet har en verdi på 400 millioner dollar, noe som tilsvarer drøyt 4 milliarder norske kroner. New York Times har tidligere skrevet at flyet kan være den største utenlandske gaven en amerikansk regjering noensinne har mottatt.

Gaven har vakt oppsikt, men Trump hevder at det ikke er noen etiske dilemmaer forbundet med å ta imot den. Presidenten har til og med sagt at det ville være dumt å ikke gjøre det.

I tillegg har det også vært knyttet spørsmål til det å bruke et fly fra en fremmed makt som presidentfly, ettersom det potensielt kan utgjøre en risiko for sensitiv informasjon.

Planen er at flyet skal brukes av Trump så lenge han er president. I dag brukes to Boeing VC-25A-fly til å fly presidenten rundt i verden. Dette er to ombygde Boeing 747-fly som har vært i bruk siden 1990, og som nå skal skiftes ut.

Qatars kongefamilie har eid to Boeing 747-8-fly. Etter mange års forgjeves forsøk på å selge flyene ble ett av dem i 2018 gitt i gave til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Nylig beslagla tollvesenet falske pakninger med slankemedisin. Nå advarer Direktoratet for medisinske produkter (DMP) mot å kjøpe ulovlige legemidler på nettet.

– Du kan i verste fall få alvorlige helseskader av å bruke legemidler du har kjøpt fra ulovlige nettsider, sier overlege Ingrid Aas i DMP til TV 2.

Kanalen skriver at den falske slankemedisinen som ble beslaglagt, var av typen Mounjaro. Produktet hadde svensk tekst og var svært lik den godkjente svenske pakningen.

Ifølge TV 2 selges slike falske produktet på flere ulike nettsider, der produktene kan kjøpes uten resept.

Også legemiddelindustrien (LMI) er bekymret.

– Det er stor fare for å bli lurt, eller i verste fall bli alvorlig skadet hvis man kjøper legemidler fra ulovlige nettsider, sier daglig leder Sissel Lønning Andresen i Nomvec.

Hun advarer om at det er vanskelig å vite hva produktet faktisk inneholder dersom man kjøper slankemedisiner uten resept.

DMP minner til slutt om at det er ulovlig å få tilsendt legemidler fra utlandet, verken som gave eller netthandel. Man kan heller ikke kjøpe legemidler fra utenlandske nettapotek, selv om man har resept fra en norsk lege.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 97,5 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 93,03 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 12,5 øre, i Nord-Norge blir den 6,01 øre, og i Vest-Norge blir den 56,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,44 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 22 og 23 i Midt-Norge, da på -0,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 19,3 øre, Sørvest-Norge 18,8 øre, Nord-Norge 2,1 øre og Vest-Norge 23,7 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 91,8 øre per kWh og 0,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 60,06 øre per kWh og 3,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier at han ikke har feilinformert Stortinget om arbeidet i oppbyggingen av Forsvarets maritime innsatsstyrke i Ramsund.

Tirsdag ble det kjent at Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.

– Vi har gitt beskjed om hva som er utviklingen. Den blir etablert innen utgangen av 2026. Prosjektene er i gang. Det ansettes folk, sier han til Altinget.

Sandvik vedgår at innsatsstyrken i Ramsund ikke kommer til å ha full operativ evne ved utgangen av neste år, men at det må bygges framover mot 2028.

Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020 og skulle være operativ i 2026.

Peter Frølich (H), lederen for Stortingets kontrollkomité, sa tirsdag at komiteen har fått «sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund».

Forsvarsministeren er tydelig overfor Altinget på at han selv ikke har feilinformert Stortinget om denne saken, men sier at han kun kan svare for det som har skjedd etter at han overtok som forsvarsminister 4. februar etter Sps Bjørn Arild Gram.