6. april 1994 ble et fly med Rwandas president Juvénal Habyarimana om bord skutt ned utenfor landets hovedstad. Få timer senere var et av historiens mest grufulle folkemord i gang – rundt 800.000 mennesker ble skutt eller hakket ned med macheter på litt over 100 dager.
Journalister dokumenterte drapene direkte, FNs folk i Rwanda hadde varslet om folkemordet på forhånd. Likevel holdt verdenssamfunnet seg utenfor. Først i 2000 tok FNs sikkerhetsråd eksplisitt på seg ansvaret for det mislykkede forsøket på å hindre folkemordet, skriver Folk og forsvar.
Gjemt bort mellom Kongo og Tanzania ble lille Rwanda først kolonisert av Tyskland, deretter overtok Belgia under 1. verdenskrig. Befolkningen består av tre grupper: Hutuene (cirka 85 prosent), tutsiene (cirka 14 prosent) og twa (cirka 1 prosent). Tutsiene var historisk sett øverst i samfunnet, men alle hadde samme språk og tro, og det var en viss sosial mobilitet mellom gruppene, skriver The Guardian.
Revolusjon og geriljakrig
Under kolonitiden stengte belgierne for denne mobiliteten. Med dette hadde de bygd opp spenningsnivået mellom hutuer og tutsier. I 1959 brøt det ut revolusjon, der hutuene kastet tutsi-monarkiet. Nærmere 20.000 tutsier ble drept og titusener drevet på flukt. Noen av disse eksiltutsiene startet opp bevegelsen Rwandas patriotiske front (RPF).
Hutuer styrte Rwanda i over tre tiår. Tutsiene fikk skyld for det aller meste og mistet en rekke posisjoner i toppen av samfunnet. I 1990 begynte RPF å angripe Habyarimanas regjeringsstyrker, og det brøt ut en geriljakrig. Sviktende økonomi og økt konkurranse om jord skapte også økt spenning. En våpenhvile med RPF ble undertegnet i 1993, og FN sendte inn styrker.
– Kakerlakker
Ekstremister høstet imidlertid stadig mer støtte blant vanlige hutuer. Radio ble et viktig våpen for begge sider, særlig gjennom hutu-stasjonen RTLM, som av Al Jazeera beskrives som «musikk man kunne drepe til».
Alle disse begivenhetene ledet opp til den fatale kvelden i april 1994. I dagene og ukene før beskrev RTLM regelmessig tutsier som «kakerlakker» og «slanger».
Akkurat hvem som skjøt ned flyet, er fortsatt uklart. RPF og hutuekstremistene skyldte på hverandre. Det som er sikkert, er at både Habyarimana og Burundis president var om bord og ble drept. Og at folkemordet var i gang allerede dagen etter.
– Jeg husker ennå den kvelden. Jeg hadde vært på besøk hos noen venner, og det var helt stille i Kigali. Jeg kjørte så fort jeg bare kunne. Jeg var livredd for hva som skulle skje. For du finner aldri en sånn by helt død, sa hjelpearbeider Benedicte Giæver til NRK i 2019.
Grundig organisert
– Folkemordet var grundig organisert. Lister med regjeringens motstandere ble delt ut til militser som dro for å drepe dem og familiene deres, skriver BBC.
ID-kort inneholdt opplysninger om etnisitet og kunne lett brukes til å identifisere tutsier. Navnene på framtredende tutsier ble lest opp i radioen. Moderate hutuer og twa ble også mål for massakrene. Folk ble drept da de søkte tilflukt i kirker, naboer angrep naboer, folk ble tvunget til å angripe andre. Hundretusener av kvinner ble voldtatt, og hutuekstremistene sørget aktivt for at mange av dem ble smittet med hiv.
– Noe av det som var mest sjokkerende, var hvor massivt omfanget var. Og så var det så rått. Små barn kom til flyktningleirene med lemmer kappet av med macheter, sa Aftenpostens fotograf Jan Tomas Espedal i 2019.
FN-styrkene trakk seg ut
Midt oppi massakrene trakk belgiske styrker seg ut av landet, og deretter fulgte de fleste FN-styrkene. De som var igjen, fikk altså aldri mandat til å stanse folkemordet. Frankrike valgte å intervenere på egen hånd, men da i hovedsak for å evakuere egne borgere.
RPF gikk igjen på offensiven, og i kaoset lyktes det å innta hovedstaden Kigali i juli. Av frykt for hevnaksjoner flyktet to millioner hutuer til Kongo, noe som skapte en ny flyktningkrise. Verdenssamfunnet fikk igjen mye kritikk, denne gangen for at mye av hjelpen havnet i militsenes hender.
– Da NTB i juli besøkte grensebyen Goma, der det i løpet av noen få uker døde 50.000 mennesker av kolera, viste det seg at Norges Røde Kors var blant dem som hadde prioritert drapsmennene ved å plassere en kirurgisk enhet i en leir for hutu-soldater, skrev NTBs Nils-Inge Kruhaug.
Folkedomstoler
Restene av hutumilitser i Kongo var også sterkt bidragsytende til at det brøt ut borgerkrig der utover 1990-tallet.
Tallet på drepte under folkemordet er vanskelig å fastslå. Rwandas grunnlov slår fast at mer enn en million ble drept, mens de internasjonale tallene vanligvis ligger på rundt 800.000.
Først etter folkemordet begynte verdenssamfunnet å reagere – sammen med Rwandas nye regjering, ledet av RPF-leder Paul Kagame. Hans regjering nedsatte blant annet tusenvis av såkalte folkedomstoler for lokale bakmenn. Fokuset var på forsoning, med lavere straffer for dem som tilsto sine forbrytelser. Samtidig er disse rettssakene blitt kritisert som skinnprosesser.
Finner fortsatt mistenkte
FNs spesielle domstol for folkemordet (ICTR) ble opprettet i Arusha i Tanzania i 1994. 93 bakmenn, alle hutuer, ble dømt i denne domstolen. Rundt omkring i Vesten – også i Norge – blir bakmenn bak folkemordet stadig vekk pågrepet og stilt for retten. Human Rights Watch skriver imidlertid at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår.
I tiårene etter folkemordet har Kagame fremmet et narrativ om at man har visket ut skillene. Myndighetene bruker ikke lenger begrepene hutu og tutsi, og en rekke begreper knyttet til etnisitet er forbudt. Rwanda har i dag en svært ung befolkning, der mange er født etter folkemordet – og der økonomisk utvikling og vekst har ført til mye internasjonal skryt for den svært autoritære Kagame.
G20-landene er enige om å jobbe sammen om å få superrike til å betale skatt, men klarte ikke å komme fram til en håndfast avtale.
Det kommer fram i en erklæring etter finansministermøtet i den brasilianske storbyen Rio de Janeiro, ifølge nyhetsbyrået AFP.
En domstol i delstaten Missouri pålegger selskapet Abbott Laboratories å betale 495 millioner dollar til en mor i en sak om morsmelkserstatning for tidligfødte.
Beløpet, som tilsvarer over 5,4 milliarder norske kroner, består av 400 millioner dollar i skadeerstatning og 95 millioner dollar i straffeerstatning.
En person ble natt til lørdag fraktet til sykehus etter en trafikkulykke på E18 ved Vik i Grimstad.
Politiet meldte ved 3.30-tiden at et kjøretøy sto i brann ved påkjøringen til E18 i østgående retning i Vik i Grimstad. Da nødetatene kom til stedet, framsto det som bilen hadde kollidert.
Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp) mener prosjektet med elektrifisering av Melkøya må avlyses. Torsdag tapte reineiere tapte et søksmål mot Statnett.
Iversen, som representerer Finnmark, forteller til Klassekampen at flere i partiet mener at hele prosjektet må avlyses.
Alle de tre indeksene på New Yorks to børser var opp fredag etter en uke med nedgang for flere store selskaper.
Dow Jones-indeksen var opp 1,6 prosent, og den bredere S&P 500-indeksen steg med 1,1 prosent. Teknologitunge Nasdaq økte med 1 prosent.
Flere landsbyer måtte evakueres etter at en demning brast fredag i Tsjeljabinsk-regionen i Russland.
Myndighetene i Tsjeljabinsk sør i Uralfjellene opplyser at en hundre meter lang del av Kialiminskij-demningen ga etter på grunn av kraftig regnvær, og at fire landsbyer risikerer oversvømmelser.
En gruppe ghanesere som meldte seg på et rullestolløp i Bergen, er sporløst forsvunnet. Politiet mistenker ulovlig migrasjon og bistår i letingen.
Reisefølget skal ifølge britiske medier ha brukt falske dokumenter til å skaffe seg visum fra den norske ambassaden i Ghanas hovedstad Accra.
Fire personer er fremdeles savnet etter skipsforliset ved Falklandsøyene tirsdag denne uken. To skip er nå på vei for å lete i området.
Søket ble onsdag stanset på grunn av dårlig vær, men ble gjenopptatt torsdag. Da ble det gjennomført et søk fra luften for å kartlegge området, skriver myndighetene på Falklandsøyene i en pressemelding, ifølge NRK.
Tre personer er plukket opp og er i god behold etter at en båt var i ferd med å synke i Indre Fosen fredag kveld.
Politiet meldte om hendelsen klokken 18.11. Båten befant seg nær land i Råkvåg som ligger mellom Trondheim og Åfjord.
En enorm skogbrann som allerede har svidd av deler av den populære turistbyen Jasper i Canada, ble fredag noe dempet av regn og kjøligere vær.
Brannen har siden mandag herjet i store deler av nasjonalparken Jasper i Rocky Mountains i den canadiske provinsen Alberta, som er berømt for høye fjell, innsjøer, fosser og isbreer.