Nyhetsstudio

Samtidig som regjeringen la fram revidert statsbudsjett, kom også nyheten om et midlertidig luftoperasjonssenter for Nato i Bodø. Høyre reagerer på tausheten.

– Høyre har ved flere anledninger etterspurt informasjon om det pågående arbeidet med lokaliseringen av Natos luftoperasjonssenter, men er blitt møtt med en vegg av taushet, sier forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes til NTB.

I påvente av et permanent nytt luftoperasjonssenter for Nato (CAOC) ble det gjennom revidert statsbudsjett torsdag kjent at regjeringen vil bruke 438 millioner kroner på et midlertidig senter lokalisert ved Bodø flyhavn.

Prosessen, hvor det har stått mellom tre ulike stedsvalg, har vært omfattet av taushet helt siden forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) var på rundreise mellom Moss, Bodø og Reitan tidligere i vår.

Det har vært kjent at forsvarssjefens førstevalg er Bodø, mens en tilråding fra militære eksperter har anbefalt Rygge som best egnet. Beslutningen som først ble kjent gjennom tallendringene i revidert statsbudsjett, kom helt bardus på opposisjonen i Stortinget.

Lyn fra klar himmel

– Dette fremstår som lyn fra klar himmel for Stortinget, uttalte Elvenes til Forsvarets forum fredag.

– Prosessen har vært lukket, uten at Stortinget har vært konsultert. Når det skal brukes nærmere en halv milliard kroner på en midlertidig løsning, bør det være tungtveiende grunner dersom dette ikke videreføres i en permanent løsning, utdyper Elvenes overfor NTB.

Statssekretær Marthe Gerhardsen uttaler til Forsvarets forum at informasjonen om det midlertidige senteret kom gjennom revidert statsbudsjett torsdag. Hun understreker at pengene ikke tas fra potten som er satt av gjennom ny langtidsplan, men går utenfor dette.

Gerhardsen forklarer også at etableringen av et midlertidig senter er den eneste måten for Norge å oppfylle forpliktelsen om at luftoperasjonssenteret skal være operativt kommende høst.

– Bør forvalte med klokskap

Det er tidligere uttalt at beslutningen om hvor det permanente senteret skal være, skal tas før Nato-toppmøtet i Haag i slutten av juni.

Høyre og Elvenes er ikke imponert over informasjonsflyten fra regjeringen. Også den årlige statusoppdateringen om gjennomføringen av langtidsplanen lar vente på seg.

– Regjeringen bør forvalte det brede forsvarsforliket på Stortinget med klokskap. Da bør man informere bedre, sier han.

En fersk rapport viser at klimaendringene truer store deler av bananproduksjonen. Banandyrkende bønder frykter for levebrødet sitt.

Nærmere to tredjedeler av de best egnede banandyrkingsområdene i Latin-Amerika og Karibia – som til sammen står for omtrent 80 prosent av verdens bananeksport – kan gå tapt innen 2080 på grunn av klimapåvirkninger. Det går fram av en analyse som ble lagt fram denne uka av den internasjonale utviklingsorganisasjonen Christian Aid.

Det er klimaendringer, i kombinasjon med økte problemer med skadedyr, som setter bananproduksjonen i fare.

Bananer trives i et ganske vidt temperaturområde på mellom 15 og 35 grader celsius, men de er svært følsomme for vannmangel og sykdommer.

Klimarelaterte sykdommer

Sykdommer som fusarium tropical race 4 har dukket opp som en økende trussel de siste årene, og forårsaker tap av hele gårder i Latin-Amerika. Fusarium er en stor soppslekt med mange arter som angriper mange kulturplanter. I Norge har soppen gitt den viktigste sykdommen på korn.

I rapporten fra Christian Aid forteller bønder fra de berørte regionene at bananplantene deres dør, og at det påvirker inntektene deres sterkt.

Aurelia Pop Xo, en 53 år gammel banandyrker i Guatemala, forteller om en dramatisk utvikling.

– Det som skjer, er at plantasjen min visner og dør. Det betyr rett og slett at vi ikke har noe å selge og dermed ikke lenger får noen inntekt, sier hun.

– Tidligere tenkte vi at klimaendringene ville skje en gang i fremtiden, men det skjer nå. Og det er fordi vi ikke tar vare på hjemlandet vårt og våre økosystemer. Det er veldig bekymringsfullt for våre barn, og spesielt for våre barnebarn, fastslår Pop Xo.

Banandyrkerne må støttes

I lys av funnene oppfordrer Christian Aid utviklingsland til å redusere sine karbonutslipp umiddelbart for å dempe de økende effektene av klimaendringer.

Organisasjonen ber også om internasjonal klimafinansiering for å støtte banandyrkere og landbrukssamfunn slik at de kan tilpasse seg det endrede klimaet.

– Bananer er ikke bare verdens favorittfrukt, men de er også en essensiell matkilde for millioner av mennesker, påpeker Osai Ojigho, direktør for politikk og kampanjer hos Christian Aid.

Hun legger til at livene og levebrødene til mennesker som ikke har gjort noe for å forårsake klimakrisen, allerede er påvirket og truet.

Ojigho oppfordret land til å bruke årets frist for å melde inn nye nasjonale handlingsplaner til FN som en mulighet til å akselerere overgangen til ren energi. Dessuten ble de bedt om å sikre klimafinansiering for mennesker som desperat trenger det.

Vil ha forbud og nytenkning

Holly Woodward-Davey, prosjektkoordinator hos Banana Link, som jobber på tvers av forsyningskjeden, mener at klimakrisen og dens konsekvenser krever en nytenkning rundt de industrielle matproduksjonssystemene, som i økende grad er avhengig av skadelige kjemikalier.

– Myndighetene må fortsette å ta avgjørende tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, forby de mest giftige kjemikaliene, samtidig som de investerer i overganger til rettferdige, stabile og sunne matsystemer, understreker Woodward-Davey.

19 personer ble skadet og alle de tre mastene brakk da det mexicanske skoleskipet Cuauhtemoc traff Brooklyn-broen i New York lørdag kveld.

Kollisjonen utløste en stor redningsaksjon i den amerikanske storbyen New Yorks ordfører sier 19 personer ble skadet, fire av dem alvorlig, i sammenstøtet.

Seilskipet tilhører den mexicanske marinen og er en tremastet bark, samme skipstype som norske Statsraad Lehmkuhl. Det mexicanske skipet ble bygget i 1982.

Skoleskipet forlot Acapulco i på den mexicanske stillehavskysten 6. april. Det har besøkt Jamaica, Cuba og Cozumel på den mexicanske siden av Mexico på vei til New York. Etter planen skal det videre til Island, Frankrike og Aberdeen i løpet av en seilas som skulle vare i over åtte måneder.

Den ikoniske Brooklyn-broen som forbinder nettopp Brooklyn med Manhattan ble oppført i 1883. Broen skal ikke ha fått noen større skader.

Alle som var om bord i de to helikoptrene som kolliderte i luften i Finland lørdag, omkom, bekrefter finsk politi. Fem personer var om bord.

Tidligere lørdag meldte det estiske utenriksdepartementet at alle om bord omkom, ifølge den estiske kringkasteren ERR. Nå bekrefter finsk politi at alle fem omkom i ulykken.

To sivile helikoptre kolliderte i luften ved en flystripe i Eula sørvest i Finland lørdag. Helikoptrene var på vei fra Tallinn i Estland til flyplassen Piikajärvi i Kokemäki.

Til sammen var det fem personer om bord, tre i det ene helikopteret og to i det andre, opplyser politiet.

De første meldingene om ulykken kom i 12.35-tiden lokal tid. Øyenvitner forteller til Iltalehti og andre finske medier at det ene helikopteret falt som en stein, mens det andre falt mer langsomt.

Begge vrakene ble funnet kort tid etterpå i et skogsområde rundt hundre meter fra hverandre. Området er sperret av.

Finsk og estisk politi samarbeider tett om etterforskningen videre, i tillegg til den finske havarikommisjonen.

Helikopterne var ikke registrert i Finland.

En annenpilot som var alene i cockpiten fordi piloten var på do, besvimte under en flygning med 199 passasjerer i februar i fjor, viser en granskning.

Flyet fløy for egen maskin i rundt ti minutter, ifølge den spanske havarikommisjonen (CIAIAC).

Hendelsen skjedde om bord i et Lufthansa-fly på vei fra Frankfurt i Tyskland til Sevilla i Spania 17. februar i fjor.

Sikkerhetsdørene er ikke mulig å åpne med makt ettersom de er laget for å hindre flykapring.

Da piloten forsøkte å komme seg inn igjen etter dopausen, var det ingen respons. Fem ganger slo han inn koden til døren som signaliserer til annenpiloten at han må åpne døren fra innsiden. Han svarte heller ikke på anrop på telefonen om bord.

Til slutt brukte piloten en nødkode, en prosedyre som han så sent som en måned før hadde fått opplæring i. Rett før dørene hadde åpnet seg automatisk, klarte annenpiloten å åpne døren til tross for sitt illebefinnende.

Piloten besluttet da straks å nødlande i Madrid på grunn av annenpilotens tilstand.

199 passasjerer og seks i besetningen var om bord i flyet da hendelsen skjedde. Flyet landet trygt, og annenpiloten ble fraktet til sykehus.

En lydopptaker i cockpiten plukket opp lyder som sammenfalt med et illebefinnende, viser granskningen.

Lufthansa har selv gjennomført en granskning av hendelsen, men de har ikke ønsket å kommentere saken eller dele fra den interne granskningen foreløpig.

Tyrkia har oppdaget et område med naturgass i Svartehavet som kan dekke gassbehovet i tyrkiske hjem i tre og et halvt år, ifølge president Recep Tayyip Erdogan.

Gassfeltet er på 75 milliarder kubikkmeter, ifølge Erdogan. Verdien er beregnet til 30 milliarder dollar, tilsvarende rundt 311 milliarder norske kroner.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 53,5 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 5,7 øre lavere enn lørdag og 16,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,071 kroner per kWh og snittprisen var 1,82 kroner.

Maksprisen søndag på 53,5 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 3,03 øre lavere enn lørdag og 19,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 89,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 28,9 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 15,5 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,4 øre lavere enn lørdag og 1,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,5 øre per kWh og snittprisen var 13,2 øre.

Maksprisen søndag på 15,5 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 0,5 øre høyere enn lørdag og 6,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 33,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 14,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,2 øre lavere enn lørdag og 3,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 24,9 øre per kWh og snittprisen var 14,7 øre.

Maksprisen søndag på 14,8 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 0,6 øre høyere enn lørdag og 5,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 41,01 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 2,6 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 69,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 89,07 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,5 øre høyere enn lørdag og 34,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,071 kroner per kWh og snittprisen var 1,82 kroner.

Maksprisen søndag på 89,07 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 22 og 23. Den er 3,7 øre lavere enn lørdag og 34,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,33 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 89,07 øre, dekkes 12,6 øre.

Minsteprisen blir på 40,7 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.