Utfallet av Ukraina-krigen vil være avgjørende for global sikkerhet i flere tiår, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg.

Natos støtte til Ukraina medfører både kostnader og risikoer, sa Stoltenberg i åpningstalen på Nato-toppmøtet i Washington tirsdag.

– Det finnes ingen risikofrie alternativer i krig, sa Natos generalsekretær til forsamlingen.

Han sa at en russisk seier i krigen mot Ukraina vil kunne styrke Iran, Nord-Korea og Kina, og at disse landene ønsker å se at Nato ikke lykkes.

– Utfallet av Ukraina-krigen kommer til å forme global sikkerhet i flere tiår fremover. Vår allianse er ikke noe man kan ta for gitt nå. Vi må vise samme mot i fremtiden som vi har gjort i fortiden, sa Nato-sjefen.

Vaksinealliansen Gavi advarer i likhet med mange andre mot følgene av USAs budsjettkutt og sier at det kan føre til at over 1 million mennesker dør.

The New York Times har fått tilgang til et 281 sider langt dokument der president Donald Trumps administrasjon lister opp hvem som ikke lenger skal motta amerikansk bistand.

Dokumentet ble oversendt til Kongressen tidligere i uka og viser blant annet at vaksinealliansen Gavi er blant dem.

– Vi har ikke mottatt noe varsel om kutt og er i dialog med Det hvite hus og Kongressen med sikte på å sikre 300 millioner dollar (nærmere 3,2 milliarder kroner) for våre aktiviteter i 2025 og langsiktig finansiering av Gavi, sier Gavis sjef Sania Nishtar.

Hun advarer sterkt mot å kutte i støtten og sier det vil få katastrofale følger.

– Et amerikansk kutt i finansieringen av Gavi vil få katastrofale følger for global helse, og det kan potensielt føre til over 1 million dødsfall fra sykdommer som kan forebygges, sier hun.

Gavi vaksinerer mer enn halvparten av verdens barn mot potensielt dødelige infeksjonssykdommer, inkludert covid-19, ebola, polio og malaria.

Norge har helt siden oppstarten for 25 år siden vært en av de viktigste støttespillerne for Gavi og har bare de siste fem årene bidratt med over 10 milliarder kroner til vaksinealliansen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 52,7 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,9 øre lavere enn torsdag og 16,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,84 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 52,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 3,9 øre lavere enn torsdag og 15,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 79,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 40,02 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 9,3 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 0,5 øre høyere enn torsdag og 42,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 19,8 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen fredag på 9,3 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 7,3 øre høyere enn torsdag og 55,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 20,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 15 og 16 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 20,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 27,5 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 7,5 øre lavere enn torsdag og 33,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 19,8 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen fredag på 27,5 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 4,1 øre lavere enn torsdag og 41,03 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 47,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 4,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 57,8 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 2,4 øre lavere enn torsdag og 6,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,84 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 57,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 3,09 øre lavere enn torsdag og 10,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 85,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 44,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 56,1 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 6,09 øre lavere enn torsdag og 12,004 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,84 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 56,1 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 3,6 øre lavere enn torsdag og 12,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 83,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 37,01 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 57,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 56,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 27,5 øre, i Nord-Norge blir den 9,3 øre, og i Vest-Norge blir den 52,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 85,7 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 15 og 16 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 37,01 øre, Sørvest-Norge 44,6 øre, Midt-Norge 4,9 øre og Vest-Norge 40,02 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 60,9 øre per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 68,5 øre per kWh og 27,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Volvo tilbakekaller 73.000 hybridbiler på grunn av fare for at batteriet begynner å brenne.

I Norge blir nær 5000 hybridbiler tilbakekalt, skriver TV 2.

Årsaken er at batteriet kan kortslutte og det er dermed en risiko for at det begynner å brenne, skriver Aftonbladet og viser til Dagens Industri.

Det dreier seg om hybridbiler av årsmodellene 2020–2022 og bilmodellene S60, V60, S90, V90, XC60 og XC90.

– Eiere bes om å ikke lade sine biler før problemet er utbedret, heter det i en melding fra USAs trafikksikkerhetsmyndighet NHTSA.

– Bilforhandlere skal inspirere og ved behov skifte ut høyspentbatteriet. I tillegg skal programvaren som overvåker batteriet, oppdateres, heter det videre.

I Sverige er rundt 8000 biler omfattet av tilbakekallingen.

Det er ikke lenger et spørsmål om hvorvidt det skal dannes en europeisk forsvarsunion, men om når, mener Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock.

– Det europeiske forsvarsindustrien er fortsatt av nasjonal karakter og derfor svært ineffektiv, sier Baerbock onsdag på Europa 2025-konferansen om europeisk suverenitet.

– Dersom vi fortsetter å bruke 150 forskjellige våpensystemer i Europa og de ikke er kompatible med hverandre, så kan vi bruke all verdens penger på dem uten av de er effektive nok, fortsetter hun.

EU har etablert en egen forsvarskommissær som har som ansvar å utvikle den nye forsvarsunionen. Baerbock tror det nå handler om hvor fort denne kan komme på plass.

– Jeg tror at den europeiske forsvarsunionen ikke lenger er et spørsmål om hvorvidt, men om hvor raskt vi kan få den i gang, sier hun.

Den varslede biltollen på 25 prosent fra USAs president Donald Trump fører til et ras på børsene. Bilindustrien advarer kraftig mot tollen.

– Vi ber innstendig president Donald Trump om å ta i betraktning de negative konsekvensene av toll, ikke bare for den globale bilindustrien, men også for amerikansk industri, sier direktør Sigrid de Vries i Den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA).

– Tollen vil ikke bare ramme import inn til USA, noe amerikanske forbrukere trolig vil måtte betale for, men tiltak for bildeler vil også ramme bilprodusenter som lager biler i USA for eksportmarkedet, sier hun videre.

Organisasjonen er dypt bekymret over tollen.

Ifølge Det hvite hus er målet å stimulere amerikansk bilindustri. Trump-administrasjonen sier de forventer å hente inn 100 milliarder dollar – over 1000 milliarder kroner – i inntekter som følge av tollen.

Aksjefall

I Tyskland er Volkswagen-aksjen ned 3,6 prosent. Chryslers morselskap Stellantis gikk ned hele 6,4 prosent, BMW ned 3,9, Porsche ned 4,2, mens Continental, som lager bildeler, er ned rundt 2,5 prosent.

På Stockholm-børsen falt Volvo Cars hele 7 prosent, ifølge SVT.

Frankrikes finansminister Eric Lombard kaller tollen svært dårlig nytt og mener det er et grep som viser liten vilje til samarbeid. EU har ikke annet valg enn å gjengjelde tollen, mener han.

– Fiendtligheten øker. Den eneste løsningen for EU er å øke tollen på amerikanske produkter som et svar, sier han til franske Inter radio.

13 millioner jobber i europeisk bilindustri

Bilindustrien er hjørnesteinen i europeisk økonomi med til sammen 13 millioner ansatte i Europa. Industrien bidrar til rundt 7 prosent av EUs økonomi

Denne måneden la EU fram en redningsplan for sektoren, som er i dyp krise.

Europeiske bilprodusenter eksporterer rundt 50-60 prosent av bilene sine til USA, som de mener utgjør et viktig bidrag til handelsbalansen.

– EU og USA må gå i dialog for å finne en umiddelbar løsning for å unngå toll og de skadelige konsekvensene av en tollkrig, sier organisasjonen i en uttalelse.

Må bli enige om en avtale

Tollen setter et betydelig press på selskaper og globale forsyningskjeder» i bilindustrien, med «negative konsekvenser, særlig for forbrukerne, inkludert i Nord-Amerika», sier tysk bilindustris interesseorganisasjon VDA.

Britiske bilprodusenter kaller tollen skuffende. De ber Storbritannia og USA om å bli enige om en avtale.

– Industrien oppfordrer begge sider til å komme sammen umiddelbart og komme til enighet om en avtale som fungerer for alle, sier leder Mike Hawes i bransjeorganisasjonen Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT).