Prisveksten (KPI) det siste året her i landet var 2,6 prosent, viser SSBs tall for juni. Ikke siden 2021 har prisveksten på ett år vært like lav.

Fra mai til juni steg prisene med 0,2 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Prisveksten har nå dempet seg hver måned i et halvt år, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB. Tolvmånedersveksten i juni er den laveste vi har sett på over tre år.

– Regjeringen har som mål at folk skal få bedre råd. Dagens tall som viser den laveste prisveksten på tre år, er derfor veldig gledelig, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

SSB understreker imidlertid at dette prisfallet kommer i kjølvannet av et par år med ganske kraftige prisstigninger.

– Bedre økonomisk hverdag

Ifølge Støre viser de siste seks månedene med fallende prisvekst at vi har nådd et nytt vendepunkt her i landet.

– Siden desember i fjor har prisveksten gått fra 4,8 prosent til 2,6 prosent nå i juni. Lønningene øker nå mer enn prisene i år. Det betyr at vi er ved et vendepunkt der folk vil få bedre råd i år, sier Støre.Støre forteller at lav prisvekst også er viktig for at renten etter hvert kan settes ned. Han ser også positivt på at arbeidsledigheten holder seg lav.

Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener at utviklingen er en god indikasjon på lysere tider for folks økonomi.

– Med lavere priser og en ventet reallønnsvekst i 2024 tyder alt på at folk igjen skal oppleve en bedre økonomisk hverdag etter flere krevende år, sier Vedum til NTB.

Saktere tempo

SSB peker også på at strømprisene var lavere i juni enn på samme tid i fjor. Til tross for at prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk opp 1,0 prosent fra mai, var de 21,6 prosent lavere i juni 2024 sammenlignet med juni 2023.

– Bildet vi ser i juni, er konsistent med bildet vi har sett den siste tiden, nemlig at prisene generelt sett stiger, men i et saktere tempo enn tidligere. Samtidig har det de siste par månedene blitt noen flere kategorier av varer og tjenester hvor prisene er lavere enn de var for ett år siden, sier Espen Kristiansen.

Også tilbud på møbler og elektronikkvarer bidro til å dempe prisveksten den siste måneden. Fra mai til juni i fjor økte prisene på flybilletter med 4,1 prosent, men i år har man sett et prisfall på 0,8 prosent i den samme perioden. Alt dette har bidratt til å trekke prisveksten ned de siste tolv månedene.

Prisene på pakketurer var 3,2 prosent lavere i juni i år enn på samme tid i fjor og var derfor en viktig årsak til at tolvmånedersveksten avtok ytterligere i juni.

Høye potetpriser

Samtidig steg prisene på matvarer med 2,1 prosent fra mai til juni og var med det den viktigste årsaken til at prisveksten havnet på 0,2 prosent den siste måneden. SSB trekker spesielt fram prisene på poteter, som steg med 12,6 prosent fra mai til juni. Potetprisen lå dermed hele 28,7 prosent over prisen på samme tid i fjor. Tolvmånedersveksten for mat og alkoholfri drikke falt fra 5,4 prosent i mai.

– Dårlige avlinger i Norge etter ekstremværet sommeren 2023 førte til økt behov for import av poteter. Det kan ha slått ut i høyere priser gjennom økte transportkostnader og svak kronekurs, sier Espen Kristiansen.

Den såkalte kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er priser justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt med 0,7 prosent til 3,4 prosent i juni. Også her har man ikke sett et like stort fall i tolvmånedersveksten fra en måned til den neste siden april 2021.

Kartverket har gått gjennom hver enkelt kommune i Norge for å finne det mest øde punktet i hver enkelt av dem. Nå kan du selv sjekke.

– På Kartverkets «ødesteder» er du så langt unna hus, vei og regulerte vann som du kan komme, sier senioringeniør Martin Egger i Kartverket i en pressemelding.

Måten de har beregnet hva som er mest øde, er punkt med landjord som er lengst unna et inngrep i naturen. De fikk ideen til å lage listen etter henvendelse fra noen som lurte på hva de mest øde stedet var i et par kommuner, sier han til NRK.

– Det vil selvsagt være delte meninger om en gammel sti, en varde eller en stake i sjøen er et inngrep som forstyrrer villmark-opplevelsen din, sier Egger.

Noen av øde-punktene er midt i et vann, men Kartverket krever at det er på land.

– Sånn at du i det minste kan få plantet et flagg. Overraskende mange blir hekta på å oppsøke slike steder i naturen, sier Egger.

Norges mest øde punkt

Det mest øde punktet i hele Norge – ifølge Kartverkets beregningsmodell – er i Lebesby i Finnmark. På akkurat dette punktet er det 14 kilometer til nærmeste inngrep. Klepp i Rogaland har det minst øde ødestedet i Norge, bare 290 meter fra nærmeste inngrep.

I Oslo ligger det mest øde punktet mellom Norskeperskallen og Gørjehøgda, som ligger litt sørøst for Kikut.

Det er tolv norske kommuner som har ødestedet mer enn 10 km fra nærmeste inngrep. Det inngrepet som oftest går igjen nære et ødested, er et bygg. På andreplass er vei.

13 kommuner har ødestedet på en innsjøkant. Disse, samt fire til, har egentlig sitt ødested i et vann, men Kartverket har altså krevd landjord under beina.

Kan vise endringer i naturen i fremtiden

Flere steder i Norge bygges det stadig ut, og denne listen Kartverket har utarbeidet, vil derfor ha behov for endring. De vil gjøre en ny tilsvarende kartlegging i 2026.

Egger sier at øde-listen kan være et godt referansepunkt når det gjelder å følge med på endringer i naturen i fremtiden.

– Vi vet at folk blir veldig opptatt av denne typen informasjon. Dessuten kan vi følge med på utviklingen, sier Egger til NRK.

– Hvordan ser lista ut om ett eller flere år? Hvor mye minker avstanden til nærmeste naturinngrep?

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 53,4 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre lavere enn mandag og 21,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,86 kroner per kWh og snittprisen var 1,78 kroner.

Maksprisen tirsdag på 53,4 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 6,8 øre lavere enn mandag og 51,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 80,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 41,3 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,5 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 5,7 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn mandag og 50,04 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,2 øre per kWh og snittprisen var 12,4 øre.

Maksprisen tirsdag på 5,7 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 4,5 øre lavere enn mandag og 54,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 16,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,4 øre per kWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 20,5 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 27,1 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 5,9 øre høyere enn mandag og 36,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,2 øre per kWh og snittprisen var 12,4 øre.

Maksprisen tirsdag på 27,1 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 2,3 øre høyere enn mandag og 37,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 47,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 6,2 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 61,1 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn mandag og 16,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,86 kroner per kWh og snittprisen var 1,78 kroner.

Maksprisen tirsdag på 61,1 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 8,5 øre lavere enn mandag og 44,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 89,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 44,7 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,4 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 59,006 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 2,008 øre lavere enn mandag og 17,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,86 kroner per kWh og snittprisen var 1,78 kroner.

Maksprisen tirsdag på 59,006 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 8,1 øre lavere enn mandag og 46,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 87,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 43,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 61,1 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,006 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 27,1 øre, i Nord-Norge blir den 5,7 øre, og i Vest-Norge blir den 53,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 89,9 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 8 og 9 på morgenen i Nord-Norge, da på 1,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 43,9 øre, Sørvest-Norge 44,7 øre, Midt-Norge 6,2 øre og Vest-Norge 41,3 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 69,7 øre per kWh og 1,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,053 kroner per kWh og 44,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Energiselskapet T1 Energy, tidligere Freyr, beregner milliardtap på Rana-fabrikkene.

T1 skriver ned verdiene på testfabrikken (CQP) og Giga Arctic-bygget i Mo i Rana med 3,3 milliarder kroner (312,9 millioner dollar), skriver NRK, som viser til selskapets kvartalsrapport.

Freyr lovet opprinnelig å bygge batterifabrikk for 40 milliarder kroner i Mo i Rana, med potensielt opptil 1500 arbeidsplasser. Til sammen har staten brukt litt under 200 millioner kroner på prosjektet.

I fjor endret selskapet retning og gikk over fra batteriutvikling til solcelleproduksjon. Navnet ble samtidig endret, mens det amerikanske selskapet startet en prosess å selge seg ut av virksomheten i Europa.

Sykdommen storfetuberkulose kan finnes i Norge, ifølge VKMs vurdering. Import av lama og alpakka øker risikoen for sykdommen her til lands.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert risikoen for introduksjon og spredning av storfetuberkulose i Norge på oppdrag fra Mattilsynet.

Bakgrunnen for risikovurderingen er et utbrudd av sykdommen i 2022. Siden kilden til utbruddet i 2022 ikke er identifisert, kan det ikke utelukkes at sykdommen fortsatt finnes i Norge.

Norge importerer svært lite storfe, noe som gjør det lite sannsynlig at sykdommen introduseres til Norge med disse dyrene.

– Alpakka og lama utgjør derimot en større risiko. Disse artene er spesielt mottakelige for sykdommen og er importert til Norge også fra land der bakterien er vanlig i storfepopulasjonen. Det er derfor sannsynlig at bakterien kan introduseres til Norge med disse artene hvis importen fortsetter, sier fagansvarlig Eystein Skjerve, som har ledet arbeidet med rapporten.

Dersom storfetuberkulose etablerer seg i Norge, vil det kreve lang tid og store ressurser å kontrollere og utrydde sykdommen, fastslår VKM.

Generelt er det lav risiko for at mennesker smittes, men veterinærer, bønder og slakteriansatte har en økt risiko for smitte.

– Om sykdommen etableres i Norge, er den største risikoen for smitte til mennesker gjennom inntak av upasteurisert melk og melkeprodukter fra dyr, sier Skjerve.

EU-landene diskuterer iherdig en plan for hvordan man skal få ned energiprisene i Europa. – Norge må på banen, raskt, mener norske aktører i Brussel.

Den nye energiplanen til energikommissær Dan Jørgensen, «Affordable Energy Action Plan», kan få store ringvirkninger for Norge ettersom vi er tett vevd sammen med EUs energisystem.

Det påpeker kilder i Brussel som NTB har snakket med.

De framholder at norske myndigheter raskt må i gang med å sikre at norske interesser ivaretas.

– Avgjørende for Norge

EUs energiministre samlet seg mandag i Brussel for å diskutere Rimelig energi-planen.

– Dette kan være helt avgjørende for Norge. Det er nå handlingsrommet er der. Det EU sier til oss som aktører, er at vi må være på banen de neste ukene, sier en kilde fra en større energiaktør.

– Vi har en egeninteresse i å sikre at Norge får samme markedsadgang som europeiske selskaper, understreker vedkommende.

Energiselskaper som Statkraft, Statnett og Equinor har alle kontorer i Brussel.

Mer fornybar kraft og mer nett er blant hovedelementene i planen, der målsettingen er å få energiprisene kraftig ned.

I tillegg ønsker EU å få gassforbruket ned. Også det kan få konsekvenser for Norge, som står for drøyt 30 prosent av EUs gassimport.

Kritiserer planen

Men før møtet kom Sveriges energiminister Ebba Busch med skarp kritikk. Hun mener planen har altfor lite fokus på kraft som ikke er avhengig av vær og vind – og for lite på basiskraft som kjernekraft.

– Det trengs en skikkelig oppvåkning. Man kan ikke fortsette å presse så hardt og ensidig på fornybar kraftproduksjon og bare satse på å bygge ut nettet, sa hun på vei inn til energiministermøtet.

– Dette vil drive kostnadene til nettleie i været. Det ser vi nå i Sverige, sa Busch.

Sverige og andre kjernekraftvennlige EU-land, blant dem Frankrike, Nederland og Belgia, mener at kommisjonens nye energiplan undergraver kjernekraften gjennom å ikke fastsette noen mål eller sette av penger til bygging av nye reaktorer.

Busch ledet selv et frokostmøte om saken mandag.

– Mer nett kan ikke kompensere for mangel på basiskraft. Nå må EU-kommisjonen en gang for alle sette ned foten.

Vil legge press på Tyskland

Et problem er stadig vekk Tyskland, som nekter å dele opp landet i flere prisområder. Dermed fører høye strømpriser i sør til høye priser i nord – som igjen smitter over til både Sverige og Norge.

Busch varsler at de nå vil be EU-kommisjonen legge trykk på Tyskland.

– Ja. Alle går og venter på det. Vi kommer til å fortsette å legge press på Tyskland og på kommisjonen i denne saken.