Nyhetsstudio

Samferdselsdepartementet følger opp Bane Nors Eiendom for dårlig, og selve virksomheten kommer jernbanen lite til gode.

– Samferdselsdepartementet har i liten grad fulgt med på om den kommersielle eiendomsvirksomheten i tilstrekkelig grad er i samsvar med statens mål med eierskapet i Bane Nor SF, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Riksrevisjonen har undersøkt Bane Nors kommersielle eiendomsvirksomhet, der målet er størst mulig avkastning over tid og å understøtte jernbanen. Revisjonen har imidlertid kommet til at Bane Nor Eiendom i liten grad har gitt overskudd og utbytte som kommer jernbanen til gode. De mener også at Samferdselsdepartementet har fulgt opp selskapet for dårlig.

På sin skala over kritikk har Riksrevisjonen landet på «ikke tilfredsstillende», som er det laveste kritikknivået.

Bane Nor-konsernet planlegger fremover å utvikle over 25.000 boliger i store deler av Norge. Mange av disse ligger ikke ved eller rundt jernbaneknutepunkter eller utenfor gangavstand til togstasjoner.

Anders Riiber, styreleder i Bane Nor Eiendom AS og konserndirektør for økonomi og finans (CFO) i Bane Nor SF, sier at styret i Bane Nor nå vil sette seg grundig inn i Riksrevisjonens rapport.

– I dialog med vår eier, Samferdselsdepartementet, skal vi bidra til oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger, sier han.

Folketinget har vedtatt at Danmark skal sende mannskaper og dronekapasitet til Hormuzstredet.

Bidraget er en del av en europeiskledet flernasjonal styrke i Hormuzstredet og EUs marineoperasjon. Målet er å styrke sikkerheten i området og sørge for at det er fritt leide for handelsskip både ved Hormuzstredet og i Rødehavet.

Forslaget er blitt hastebehandlet av den danske nasjonalforsamlingen.

Avdelingsdirektøren i Forsvarsmateriell som er siktet for grov økonomisk utroskap, vil avgi forklaring til Økokrim etter at han har fått innsyn i grunnlaget for anklagene.

Direktøren er en av tre ledere i Forsvarsmateriell som ble pågrepet i april. De tre siktede – en kvinne og to menn – er etterforsket blant annet for å ha økt timeprisen på konsulenttjenester med 35 prosent, og for brudd på anskaffelsesregler. Ingen av dem har erkjent straffskyld.

Den siktede avdelingsdirektørens advokat, Kim Eilertsen i Elden Advokatfirma, sier til Forsvarets Forum at hans klient fram til nå har nektet avhør, fordi Økokrim ikke har villet gi innsyn i grunnlaget for anklagene. Men i forrige uke fikk siktede innsyn i anklagene.

– Det er derfor først nå mulig å planlegge for et avhør, opplyser Eilertsen.

En oljetanker som seiler under liberisk flagg, har seilt gjennom Hormuzstredet til tross for trusler fra den iranske Revolusjonsgarden.

Tankskipet har brukt en rute langs kysten av Oman, et land som ligger sør for Iran på andre siden av Omanbukta. Dette er en rute som FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og Oman har tatt til orde for.

Skipet Stoic Warrior startet turen torsdag morgen og seilte først langs kysten av De forente arabiske emirater, deretter Oman samtidig som Iran og USA er tydelig uenige om vilkårene for fredsavtalen de forhandler om, ikke minst når det gjelder skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta med Omanstredet.

Flere andre fartøy fulgte i kjølvannet av tankskipet, ifølge overvåkingsdata. Det er ikke meldt om noen hendelser langs ruten.

Revolusjonsgarden reagerer med sinne og sier at det er forbudt å bruke andre ruter enn den Iran har gitt tillatelse til. Den truer også med å ta affære mot de som bryter forbudet, men uten å si noe om hva de vil gjøre.

– For få timer siden kunngjorde noen myndigheter en ny rute for skipstrafikken i Hormuzstredet uten å varsle eller koordinere med Den islamske republikken Iran, noe som er uakseptabelt og svært farlig, skriver Revolusjonsgarden i en uttalelse torsdag morgen, ifølge Irans offisielle nyhetsbyrå IRNA.

I intensjonsavtalen som USA og Iran inngikk i forrige uke, står det at USA umiddelbart skal begynne å oppheve sin blokade av skip som seiler til og fra iranske havner. Innen 30 dager skal den amerikanske blokaden være helt fjernet. Iran har på sin side 60 dager på seg til å gjøre sitt beste for å legge til rette for at alle handelsskip får fritt leide gjennom Hormuzstredet.

Regjeringen vil innføre obligatorisk registrering av fritidsbåter. Hensikten er å gjøre det enklere å ansvarliggjøre dem som forurenser og styrke sikkerheten til sjøs.

Regjeringen setter i gang arbeidet med å innføre obligatorisk registrering av fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet får i oppdrag å utarbeide forslag til lov- og forskriftsendringer.

– Vi går nå fra utredning til handling. Altfor mange båter mangler i dag registrering, noe som svekker både sikkerheten til sjøs og muligheten til å holde eiere ansvarlige, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Bakgrunnen er utfordringer knyttet til manglende oversikt over eierskap, forsøpling og ulovlig dumping av båter.

– Hvert år dumpes tusenvis av båter i norsk natur. Med en obligatorisk registreringsordning gjør vi det enklere å stille forurenser til ansvar og beskytte fjordene og havområdene våre, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Registreringsplikten skal forankres i småbåtloven. Sjøfartsdirektoratet skal levere forslag til høringsnotat innen 30. november 2026.

– Venezuela er et samfunn som ikke er rigget for å håndtere denne typen hendelser, sier Ingrid Rosendorf Joys i Caritas Norge etter jordskjelvkatastrofen.

Generalsekretæren for den norske Caritas-avdelingen har vært i kontakt med sine kolleger i Venezuela og sier situasjonen foreløpig er «uoversiktlig» – men at det er snakk om store områder som er rammet, bygninger har rast sammen i hovedstaden, og med mange som er skadet og husløse.

– Vi har allerede vært i kontakt med norske myndigheter for å se hva vi kan bidra med fra vår side, sier Joys til NTB.

– Helsevesenet i landet er allerede helt i knestående og har for lite utstyr og bemanning i en vanlig situasjon til å ta vare på sin befolkning, og nå kommer dette på toppen.

Ble sjokkert

Caritas, som er den katolske kirkens hjelpeorganisasjon, er den største hjelpeorganisasjonen i Venezuela, med 30.000 ansatte og frivillige.

– Nå må de rigge om for å se hvordan de best kan hjelpe, sier hun og ramser opp mat, vann, medisinsk utstyr. Og det må komme hjelp utenfra. Jeg håper det internasjonale samfunnet stiller opp, og lar dette være en anledning til å sette befolkningen der i fokus.

Den norske generalsekretæren besøkte landet så sent som i mai og var sjokkert over fattigdomsnivået som møtte henne.

– Vi har helseprosjekter der med ernæring til barn under fem år og gravide og ammende. Blant annet deler vi ut fødselskit til dem som skal føde – utstyr de må ha med seg inn på sykehusene for at de skal få hjelp, blant annet hansker til legene, sier hun.

Infrastrukturen preget

– I en vanlig hverdag kan de ikke ta vare på befolkningen. En hel generasjon er preget av undernæring, og det var en humanitær krise allerede på forhånd. I tillegg kommer systemer som ikke fungerer, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Hun sier at infrastrukturen bærer preg av at Venezuela har gått bakover de siste ti årene, med manglende vedlikehold av bygninger og veier.

– Det er noen utfordringer der også, når det gjelder å få inn hjelp og få den distribuert.

Oljelageret Poltavskaja i Krasnodar-regionen sør i Russland brenner etter at vrakrester fra en drone falt ned på anlegget, melder det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Det statlige russiske nyhetsbyrået viser til lokale tjenestepersoner. Krasnodar-regionen ligger sør i Russland, ved Svartehavet.

Det samme oljeanlegget i Poltavskaja ble også angrepet 16. juni. Krasnodar-regionen ligger øst for den russiskannekterte Krym-halvøya.

Ukraina vil gjennomføre forebyggende angrep mot anlegg som Russland bruker i krigen, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Uttalelsen kom i Zelenskyjs kveldstale onsdag.

– Jeg har instruert etterretningstjenestene og militæret om å ta forebyggende skritt mot anlegg Russland bruker til å utvide krigsinnsatsen, sa Zelenskyj.

Ukraina har trappet opp angrepene mot russisk energiinfrastruktur i et forsøk på å presse Moskva til forhandlinger.

Onsdag slo ukrainske droner ut strømmen i den største byen på russisk-okkuperte Krym. Samtidig ble anlegg i det sentrale og sørlige Russland angrepet, mens drivstoffkrisen i landet forverres.

Oljeraffineriet i Moskva vil være ute av drift i minst seks måneder etter at det ble påført omfattende skader i ukrainske droneangrep, opplyser industrikilder. Det gjør Russlands forsøk på å håndtere drivstoffmangel i verdens største land mer krevende.

Russlands produksjon av petroleumsprodukter og koks falt 13,5 prosent i mai sammenlignet med samme måned i fjor, viser sjeldne offisielle tall som ble offentliggjort onsdag. Nedgangen er større enn tidligere.

Russland er verdens tredje største oljeprodusent, men har sluttet å offentliggjøre store deler av dataene om oljeproduksjon og eksport etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tror EU vil endre sin strategi for Arktis, og snu når det gjelder norsk olje- og gassaktivitet i området.

Eide diskuterte saken med EUs spesialrådgiver for Arktis Jyrki Katainen onsdag.

– Jeg opplever at EU er på et veldig godt spor. Det ser ut til at dette blir en grundig, kunnskapsbasert rapport, som jeg tror vil oppdatere EUs Arktis-politikk på en måte som vi i Norge kommer til å bli fornøyd med, sier Eide til NRK.

EUs politikk er å arbeide for en midlertidig stans i olje- og gassutvinning i Arktis, et såkalt «moratorium». En oppdatert versjon av Arktis-strategien skal være klar i september.

Den 11. juni dro statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Brussel for å få EU til å droppe moratoriet. Årsaken er at både Barentshavet og områder nord i Norskehavet faller inn under EUs Arktis-definisjon.

Et moratorium vil dermed stå i veien for Norges planer om å lete etter mer olje og gass i disse områdene.

Støre uttalte etter besøket at han ikke hadde følelsen av at EU arbeidet med et moratorielignende forslag.

Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».

– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.

Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.

Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:

– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.

Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.

– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.

– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.