Frogntunnelen i Akershus ble ved 2-tiden natt til onsdag åpnet for trafikk igjen etter at en buss og en personbil kolliderte i tunnelen ved 22-tiden tirsdag.

– Tunnelen er nå åpen for normal trafikk i begge retninger, opplyser Vegtrafikksentralen ved 2-tiden onsdag

Ulykken skjedde i Frogntunnelen like etter klokken 22 onsdag. Da kolliderte en buss og en personbil. Føreren av personbilen ble kjørt til Ullevål sykehus. Skadegraden på sjåføren er fortsatt ukjent.

I bussen var det tre personer, som slapp uskadet fra ulykken.

Frogntunnelen, som ligger i Frogn kommune, ble også stengt tidligere tirsdag kveld på grunn av en brann i en motorsykkel. Ingen personer ble skadet i hendelsen.

16 jordmødre ved fødeavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø truer med å slutte etter at sykehuset fjerner et tillegg til de mest erfarne jordmødrene.

For snart tre år siden vedtok UNN Tromsø å gi erfarne jordmødre med mer enn ti års ansiennitet et årlig lønnstillegg på 50.000 kroner. Nå har UNN bestemt å fjerne dette tillegget.

16 jordmødre på avdelingen hadde dette tillegget, og disse vurderer nå å si opp jobben, ifølge jordmor Anne Kristin Suhr, som også er tillitsvalgt for NSF Jordmorforbundet, til TV 2.

– De er veldig tydelige på at de vil slutte hvis ikke ledelsen snur, sier Suhr.

Klinikkleder Snorre M. Sollid ved Kirurgisk klinikk i UNN, forklarer at tillegget var midlertidig – og kom da UNN manglet jordmødre og det var vanskelig å rekruttere.

– Siden har situasjonen bedret seg, ved at alle jordmorstillinger er besatt. Behovet for et stabiliseringstillegget er ikke lenger nødvendig, ifølge Sollid.

Han sier det ikke er aktuelt å re-innsette stabiliseringstillegget.

Det var iTromsø som skrev om fjerningen av tillegget først. Etter at jordmoryrket ble et masterstudie, får de som nå er nyutdannede et tillegg som gir dem høyere lønn enn kolleger med mer enn ti års ansiennitet.

Canadiske TMC er det første selskapet til å søke om tillatelse av amerikanske myndigheter til å drive gruvedrift på havbunnen i internasjonalt farvann.

– I dag tar vi et stort skritt fremover – ikke bare for TMC, men for USAs mineraluavhengighet og industrielle gjenreisning, sier Gerard Barron, styreleder og administrerende direktør i The Metals Company (TMC).

Tidligere i april undertegnet USAs president Donald Trump en presidentordre som åpner for utvidet gruvedrift på havbunnen – stikk i strid med internasjonale retningslinjer.

Dyphavsmineraler er svært ettertraktet og brukes blant annet i batterier for elbiler og elektriske kabler, men miljøorganisasjoner er bekymret for de miljømessige konsekvensene av utvinningen.

Endret strategi

TMC kunngjorde i mars at de kom til å søke om den første kommersielle utvinningstillatelsen fra amerikanske myndigheter.

Det var en brå endring i selskapet strategi, ettersom TMC opprinnelig hadde indikert at de skulle sende søknaden til Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) – et FN-organ med ansvar for å forvalte mineralressurser på dyphavsbunnen i internasjonalt farvann.

TMC begrunner beslutningen om å gå utenom ISA med at organisasjonen bruker for lang tid på å vedta et regelverk for utnyttelse av havbunnsmineraler.

– Mangel på respekt

USA er ikke medlem av ISA, og Trumps presidentordre viser til en lite kjent lov fra 1980 som gir den amerikanske regjering myndighet til å utstede tillatelser til gruvedrift på havbunnen i internasjonale farvann.

– Dette blir husket som en handling som viser total mangel på respekt for folkeretten og vitenskap, sa Greenpeace-aktivist Ruth Ramos etter at presidentordren ble kjent.

Miljøvernere mener at dyphavsutvinning truer økosystemer vi vet lite om.

Norges digitale samfunn har nesten et like høyt utslipp som flytrafikken innenlands. Nå vil regjeringen at vi skal reparere mer, og kjøpe mindre.

Innen 2050 kan utslippene fra digitaliseringen bli 2,7 ganger større, viser en fersk analyse.

– 75 prosent av utslippene kommer fra digitale forbruksvarer. Det er mye å spare på å reparere nettbrett og PC-er fremfor å kjøpe nytt, eller å bruke mobilen ett år lengre, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding tirsdag.

Det er regjeringen som har bedt Norges kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om å få på plass en bærekraftsanalyse av digital infrastruktur. Analysen omfatter hele den fysiske digitale infrastrukturen: datasentre, mobilnett, fiber, satellitt og digitale sluttbrukerenheter, som mobil, PC, nettbrett og lignende.

Analysen viser at Norges CO2-utslipp fra digital infrastruktur i 2024 lå på 1,1 millioner tonn. Til sammenligning var de direkte utslippene fra innenriks flytrafikk 1,2 millioner tonn CO2 i 2023.

Analysen viser at klimafotavtrykket fra digital infrastruktur kan bli nesten tre ganger så stort i 2050 sammenlignet med i dag. Mens det i dag er digitale enheter som mobiltelefoner, PC-er og skjermer som står for det største utslippet, vil datasentre ha størst avtrykk i tiden fram mot 2050.

– Som samfunn må vi være opptatt av to ting samtidig. Vi må både redusere klimafotavtrykket fra digital infrastruktur og øke bærekraftseffekten ved hjelp av digitalisering i andre sektorer, understreker direktør John Eivind Velure i Nkom.

Analysen skal nå ut på høring.

Russisk etterretning har stått bak en lang rekke dataangrep mot Frankrike i løpet av det siste tiåret, ifølge franske myndigheter.

Det franske utenriksdepartementet sier tirsdag at den russiske etterretningstjenesten (GRU) har utført dataangrep mot ministre, fransk forsvarsindustri, franske tankesmier og en rekke andre personer, bedrifter og institusjoner.

Målet har angivelig vært å destabilisere Frankrike. Dataangrep skal blant annet ha vært rettet mot Emmanuel Macrons valgkamp i 2017.

– Siden 2021 har angrepene blitt brukt til å angripe eller kompromittere et titall franske interesser, sier utenriksdepartementet i en uttalelse.

Dette er første gang at franske myndigheter offentlig anklager GRU for å stå bak hackingen.

Det er stengt for togtrafikk mellom Lillestrøm og Gardermoen og mellom Kløfta og Dal.

Det opplyser Bane Nor i en melding på sine nettsider.

Det er en sporvekselfeil som har forårsaket problemene.

Det kommer ny informasjon klokken 17.

– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt, uttaler Vy på sine nettsider.

Det er stengt for togtrafikk mellom Lillestrøm og Gardermoen og mellom Kløfta og Dal.

Det opplyser Bane Nor i en melding på sine nettsider.

Det er en sporvekselfeil som har forårsaket problemene.

Bane Nor kommer med en oppdatering klokken 17.

Det ble tirsdag inngått et forlik om hovedgrepene i regjeringens totalberedskapsmelding, deriblant enighet om å øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret.

– Vi forsterker noe som vi vet virker, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Sandra Borch (Sp), som har vært saksordfører for totalberedskapsmeldingen, sier Norge er for sårbare dersom vi skulle rammes av kriser eller i verste fall krig.

– I går så vi at store deler av Sør-Europa ble mørklagt da strømmen falt bort i mange timer, det kan også skje i Norge. Da må vi være forberedt. Derfor gikk vi i gang med totalberedskapsmeldingen så fort vi vant valget. Nå får vi gjennomslag for store deler av meldingen, sier Borch.

Her er flere av tiltakene det nå er flertall for:

* Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år.

Oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998 og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg. Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett.

* Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029.

* Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.

* Legge fram en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025.

* Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser.

Forslagene blir debattert i stortinget tirsdag 6. mai.