Nyhetsstudio

Nordmenn reiste over grensen og handlet for 11,3 milliarder kroner i løpet av fjoråret, 2,2 prosent mer enn i 2024, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fra januar til desember i 2025 handlet nordmenn for 247 millioner kroner mer enn i året før, viser tallene.

Samtidig ble det gjennomført noe færre dagsturer over grensen. I 2025 dro nordmenn på 5 millioner dagsturer, en nedgang på 2,5 prosent fra året før.

En person ble drept og seks såret i et russisk droneangrep mot en havn i Odesa-regionen ved Svartehavet, melder ukrainske myndigheter.

Det opplyser Ukrainas visestatsminister Oleksij Kuleba i en melding på Telegram.

– Russland gjennomførte massive angrep på havne- og jernbaneinfrastruktur, skriver Kuleba.

Lokalene til en bedrift, gjødsellagre, godsvogner og kjøretøy skal ha blitt truffet i angrepet. Kuleba sier ikke hvilken havn som ble angrepet.

Pante- og resirkuleringsselskapet Tomra hadde inntekter på 382 millioner euro i fjerde kvartal 2025, en nedgang på 4 prosent fra året før.

Resultatet før skatt endte på 57 millioner euro, mot 66 millioner for et år siden.

Resultat per aksje, justert for spesielle poster, var på 0,15 euro, sammenlignet med 0,18 euro i fjerde kvartal året før.

Styret foreslår et utbytte på 2,15 kroner per aksje for 2025.

Onsdag varslet Tomra kutt av 175 årsverk for å bedre driftsmarginene i Tomra Recycling. 175 årsverk tilsvarer rundt 3 prosent av selskapets ansatte på verdensbasis. Det er ventet at kuttene skal gi full effekt fra 2027.

Rike OECD-land satser stadig mer på hard makt framfor myk makt. Et paradoks som kan få store konsekvenser, advarer en ny rapport.

Rapporten «Sikkerhetsparadokset: Mer forsvar, mindre stabilitet?», som den globale organisasjonen ONE står bak, blir lansert i forbindelse med den store Sikkerhetskonferansen i München.

Der samles minst 60 statsledere og hundrevis av diplomater, forskere og sikkerhetsanalytikere seg denne helgen. Norge sender hele fem ministre anført av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til München.

Fra forebygging til avskrekking

ONE har gravd seg ned i regnskapene til de ti rikeste OECD-landene fra 2015 til 2024. Og resultatet er oppsiktsvekkende, mener de: For hver dollar landene i snitt bruker på diplomati og bistand, bruker de sju dollar på forsvar.

– Sikkerhetspolitikk har skiftet fra forebygging til avskrekking. Vi bruker mindre og mindre på diplomati og bistand som kan forebygge konflikter, sier ONEs Europa-direktør Stephan Exo-Kreischer.

I 2015 brukte OECD-landene 1.140 milliarder dollar på forsvar. I 2024 hadde beløpet steget til 1.450 milliarder dollar, en økning på 30 prosent.

– Dessverre har økningen skjedd på bekostning av bistand og diplomati, de viktigste verktøyene for å forhindre framtidige kriser og løse konflikter, sier Exo-Kreischer.

Får konsekvenser

For på samme tid har bistandsoverføringene sunket jevnt og trutt.

I fjor fikk bistanden en alvorlig knekk da Donald Trump brått skrudde igjen krana til USAID, verdens største bistandsaktør. Imidlertid faller både dette og Nato-vedtaket fra i fjor sommer om en dramatisk økning av forsvarsbudsjettene til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) utenfor rapportens tidsramme.

Uansett vil et stadig mer ensidig fokus få konsekvenser, mener Exo-Kreischer. I tillegg får større kriser, som klimaendringene, altfor lite oppmerksomhet.

– Det er som å prøve å slukke branner med altfor lite vann. Du kan ikke bombe en tørke eller skyte på klimaendringer, påpeker ONE-direktøren.

Tre ganger dyrere

Exo-Kreischer viser til tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som viser at det er tre ganger dyrere å stanse en konflikt enn å hindre den i å bryte ut.

– En oversett krise kan føre til ustabilitet i en hel region. Mangel på utvikling leder til desperasjon, og desperasjon fører ofte til konflikt, påpeker han.

Både krigen i Sudan og Boko Harams herjinger i Nigeria kan ses som eksempler på dette, ifølge ONE.

Organisasjonen peker også på at trenden har geopolitiske konsekvenser.

– Kina øker nå sin globale innflytelse gjennom å investere både i forsvar, utvikling og diplomati. De har verden største diplomatiske nettverk. Russland styrker på sin side båndene med sårbare og autoritære stater gjennom å bytte sikkerhet mot diplomatisk støtte, sier Exo-Kreischer.

Verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford, er på vei fra Karibia til Midtøsten, ifølge nyhetsbyrået AP.

Det amerikanske nyhetsbyrået viser til en ikke navngitt person med kjennskap til saken.

Også The New York Times har meldt at hangarskipet er på vei til Midtøsten, sammen med øvrige støttefartøy.

Hensikten skal være å økte presset mot Iran idet USAs president Donald Trump forsøker å få Teheran til å gå med på en atomavtale.

USA har allerede et annet hangarskip – USS Abraham Lincoln – i Midtøsten. Dette fartøyet ankom Arabiahavet for over to uker siden, assistert av tre missiljagere.

Skipet besøkte Norge i fjor og i 2023.

Japan har tatt en kinesisk fiskebåt i arrest og pågrepet fartøyets kaptein.

– Fartøyets kaptein ble beordret om å stanse for inspeksjon av en fiskeriinspektør, men fartøyet fulgte ikke anmodningen og flyktet fra stedet, står det i en uttalelse fra japanske fiskerimyndigheter.

– Som følge av dette ble kapteinen pågrepet samme dag, står det videre.

Hendelsen skjedde torsdag i Japans økonomiske sone, utenfor kysten av Nagasaki-prefekturet, rundt 165 kilometer sør-sørvest for øya Meshima.

Det er første gang siden 2022 at japanske myndigheter har tatt beslag i en kinesisk fiskebåt.

Kapteinen oppgis å være en 47 år gammel kinesisk statsborger. Ti andre var også om bord på fartøyet.

I 2010 førte en lignende episode utenfor øygruppen Senkaku, som i Kina kalles Diaoyu, til en større diplomatisk feide mellom de to landene.

Tidligere president Barack Obama kritiserer president Donald Trumps beslutning om å nullstille begrensninger på utslipp av klimagasser.

Under Obama ble det slått fast at seks identifiserte klimagasser var farlige for folkehelsen og vanlige folks velferd ved at de framskyndet klimaendringer.

Dette forskningsbaserte synet har vært retningsgivende for amerikansk føderal politikk i de 16 årene som har gått siden. Nå blir disse begrensningene trukket tilbake.

– Uten dem blir vi mindre trygge, mindre friske og dårligere stilt i kampen mot klimaendringer. Alt dette bare for at industrien som framstiller fossil energi, kan tjene enda flere penger, skriver Obama på X.

President Donald Trump kunngjør at han setter en strek over den forskningsbaserte konklusjonen om at utslipp av klimagasser er en fare for folkehelse og miljø.

Beslutningen betyr at amerikanske myndigheter ikke lenger har myndighet til å regulere utslipp i kampen mot klimaendringer, påpeker The New York Times.

Det var i 2009 at grunnlaget for amerikanske reguleringer for å dempe utslipp av klimagasser ble innført.

– Denne beslutningen hadde ingen forankring i faktiske forhold og utgjorde overhodet intet grunnlag for noen lovfesting, sa Trump under en presentasjon i Det hvite hus.

Retningsgivende i 16 år

Under president Barack Obama ble det slått fast at seks identifiserte klimagasser var farlige for folkehelsen og vanlige folks velferd ved at de framskyndet klimaendringer.

Dette forskningsbaserte synet har vært retningsgivende for amerikansk føderal politikk i de 16 årene som har gått siden.

Trump fikk følge av sjefen for den amerikanske miljøvernetaten EPA, Lee Zeldin, da han torsdag kunngjorde at dette grunnlaget formelt skal oppheves.

Pressetalskvinne i Det hvite hus, Karoline Leavitt, kalte det den største avreguleringen i amerikansk historie.

Inn for retten

Zeldin er en forkjemper for en mer såkalt næringslivsvennlig tilnærming til klimaspørsmål og har ved flere anledninger reversert tidligere vedtatte begrensninger.

Torsdag ble det også klart at vedtak i Biden-perioden om innføring av tak på utslipp fra biler skal utsettes med to år.

Det er ventet at forslaget umiddelbart vil bli brakt inn for rettssystemet av klimaorganisasjoner.

– Denne tilbaketrekkingen vil bli det største enkeltangrepet i USA noen gang mot føderale myndigheters kamp for å håndtere klimakrisen, sa Manish Bapna før kunngjøringen.

Han er leder for en frivillig organisasjon for bevaring av naturressurser.

Definert som forurensende

USAs høyesterett kom i 2007 til at klimagasser hører hjemme i kategorien forurensende stoffer i henhold til loven om ren luft. EPA ble beordret til å kartlegge om stoffene utgjorde en trussel mot folkehelsen.

I utgangspunktet skulle de nye reglene kun gjelde for utslipp fra biler, men ble etter hvert det juridiske grunnlaget for flere og bredere tiltak mot utslipp.

Når det forskningsbaserte grunnlaget for regulering av klimautslipp nå oppheves, er det regnet som den mest omfattende reverseringen av amerikansk klimapolitikk så langt, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Trump-administrasjonen har fra før opphevet en lang rekke klimareguleringer. Samtidig er det innført en rekke tiltak for å få fart på utvinningen av fossil energi og strupe utviklingen av grønne alternativer, blant annet ved å fjerne subsidier til utvikling av fornybar energi.

Ut av Paris-avtalen

Trump har sagt at han tror klimaendringer er en bløff og har trukket USA fra Paris-avtalen. Dermed er det landet som historisk sett har bidratt mest til global oppvarming, helt ute av den internasjonale kampen mot temperaturstigningene.

Nå oppheves alle krav fra forvaltningen til å måle, rapportere, sertifisere og rette seg etter føderale standarder for utslipp av klimagasser fra biler. Foreløpig er det usikkert om det også gjelder stasjonære enheter som kraftverk.

Transport- og kraftsektorene står hver for rundt en firedel av USAs klimautslipp, ifølge EPAs tall.

EPA hevder den nye politikken vil spare amerikanske skattebetalere for 1,3 trillioner dollar.

Dovrebanen er gjenåpnet etter at en kraftig brann like ved linjen stengte trafikken i nesten et døgn ved Vinstra.

– Togene går igjen ved Vinstra. Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, heter det i en melding på Bane Nors nettsider.

Onsdag kveld brøt det ut brann i et lagerbygg i Sør-Fron. Togtrafikken ble stengt fordi brannen var like ved jernbanen og at det ble lagret gassflasker i bygget. Politiet innførte sikkerhetsavstand på 300 meter før brannen kom under kontroll.

Politiet skriver torsdag ettermiddag at fagleder fra Bane Nor og brannvesenets innsatsleder har vurdert at det er trygt å gjenoppta togtrafikken.

Det ble kjørt buss for tog på strekningen.

Equinor fikk i januar rettens medhold i USA til å fortsette utbygging av havvindanlegget Empire Wind utenfor New York. Trump-administrasjonen anker avgjørelsen.

Trump-administrasjonen planlegger ifølge Bloomberg å anke en rekke rettsavgjørelser som blokkerer amerikanske forsøk på å stoppe bygging av havvindparker. EnergiWatch omtaler ankeplanen torsdag.

– Absolutt, det skal vi, sa innenriksminister Doug Burgum onsdag på Bloomberg Television.

– Det vil bli ytterligere diskusjoner om dette, la han til.

Pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor sier til NTB at de så nyheten onsdag.

– Vi er kjent med ankemuligheten de har, men vi har ingen kommentarer til rettsprosessen utover det, sier Eidsvold.

Equinor var svært fornøyd 15. januar da amerikanske dommere omgjorde fem pålegg fra Trump-administrasjonen om å stanse arbeidet med havvindprosjekter.

I tillegg til Empire Wind-prosjektet, er Equinor involvert med rundt 10 prosent eierandel i den danske vindgiganten Ørsted. Ørsted fikk også omgjort en stoppordre for sitt Revolution Wind-prosjekt utenfor østkysten av USA.

De midlertidige forføyningene betyr kun at prosjektene kan fortsette som planlagt inntil videre. I praksis utgjør det en midlertidig byggetillatelse, og ikke at kampen i rettsvesenet nødvendigvis er over.

Empire Wind-utbyggingen er 60 prosent ferdigstilt, og stans vil ifølge Equinor medføre et samlet tap på drøyt 53 milliarder kroner.