Nybilsalget i mars ligger 50 prosent bak fjoråret, og ikke siden 2009 har det vært registrert færre nye personbiler i mars måned enn i år.

I mars ble det totalt registrert 9.750 nye personbiler, mot drøyt 19.000 i mars i fjor.

Kraftig prisvekst og høye renter vurderes som årsaken til nedgangen.

– Nybilsalget, som gjerne er en slags temperaturmåler på folks økonomi, gjenspeiler de økonomiske utfordringene mange opplever, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) i en pressemelding.

Ved inngangen til april var det registrert 22.252 nye personbiler, nesten 22 prosent færre enn på samme tid i fjor. Av disse var hele 90 prosent elbiler.

– I tiden framover kommer det mange nye mindre og rimeligere elbiler til det norske markedet. Det vil samtidig være biler som tilfredsstiller manges behov, og som fort kan utfordre merker og modeller som lenge har et godt feste i Norge, sier Solberg Thorsen til NTB.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 27. mars.

Mann alvorlig skadet etter mulig påsatt brann på Stovner

En voksen mann er alvorlig skadet etter at en brennende gjenstand skal ha blitt kastet inn i en leilighet på Stovner i Oslo onsdag kveld. Mannen har både større og mindre brannskader på kroppen, men skadene er ikke livstruende.

Ingen er så langt pågrepet eller siktet i saken.

Etterforskningen er i en tidlig fase. Politiet gjør undersøkelser i og utenfor leiligheten, avhører vitner og forsøker å sikre videoovervåking fra området.

Sør-Sudans visepresident pågrepet i sin bolig

Visepresident Riek Machar i Sør-Sudan ble onsdag kveld pågrepet i sin bolig, opplyser hans parti SPLM-IO. Forsvarsministeren og sikkerhetssjefen skal ha tatt seg inn med makt, eskortert av tungt bevæpnede kjøretøy, og fremlagt en arrestordre med uklare anklager.

Partiet kaller pågripelsen et åpenlyst brudd på grunnloven og fredsavtalen fra 2018 som avsluttet borgerkrigen. FNs spesialutsending Nicholas Haysom advarer om at hendelsen kan bringe landet til randen av en større konflikt.

Norge har varslet evakuering av ambassaden i Juba og bedt alle norske borgere forlate Sør-Sudan på grunn av den tiltakende spenningen i landet.

Eide fordømmer Trump-press mot Grønland

Utenriksminister Espen Barth Eide kaller det amerikanske presset mot Grønland uakseptabelt. Han støtter Danmarks statsminister Mette Frederiksen og påpeker at de høytstående amerikanernes besøk ikke kan ses uavhengig av Trumps uttalte ønske om å overta Grønland.

Grønlands fungerende regjeringssjef Múte B. Egede har bedt allierte om støtte etter at Donald Trump gjentok at USA «må ha» Grønland. Eide understreker at besøket fra visepresidentens kone og sikkerhetsrådgiveren ikke er basert på Grønlands ønsker.

– Den fungerende grønlandske regjeringen har sagt tydelig at de ikke ønsker besøk nå. Trumps ønske om å overta Grønland er noe vi må stå sterkt imot, sier Eide til Klassekampen.

EU og flere land reagerer på Trumps biltoll

USAs president Donald Trump har besluttet å innføre 25 prosent toll på alle importerte kjøretøy fra 2. april. Målet er å stimulere amerikansk bilindustri, og Det hvite hus forventer inntekter på over 1000 milliarder kroner.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kaller beslutningen «dypt beklagelig», mens Canadas statsminister Mark Carney beskriver tollen som et direkte angrep. Japans statsminister Shigeru Ishiba varsler «passende tiltak» som svar.

Trump hevder tollen vil få utenlandske bilprodusenter til å bygge fabrikker i USA, men de fleste internasjonale produsenter har allerede fabrikker der. Presidenten varsler også ytterligere toll på legemidler og tømmer fremover.

Seks drept i koordinerte angrep i Pakistan

Væpnede menn har drept minst seks personer i det politiet beskriver som koordinerte angrep i Balutsjistan sørvest i Pakistan. Angriperne stoppet busser i kystbyen Pasni, plukket ut ikke-lokale passasjerer basert på etnisitet og drepte fem av dem samt en sikkerhetstjenestemann.

Innenriksminister Mohsin Naqvi fordømmer angrepene som «en feig handling» og «en forbrytelse mot menneskeheten». Ingen har foreløpig tatt på seg ansvaret, men separatister i regionen har nylig trappet opp sine angrep.

Pakistan har i flere tiår kjempet mot militante separatister i Balutsjistan. Tidligere denne måneden angrep Den balutsjiske frigjøringshæren (BLA) et tog med 450 passasjerer og gjennomførte et selvmordsangrep som drepte fem paramilitære krigere.

Bøker av minst 80 norske forfattere ligger åpent tilgjengelig i skyggebiblioteket Library Genesis, eller Libgen, uten at de får betalt en krone for det.

Blant forfatterne som har titalls bøker i skyggebiblioteket uten å få godtgjørelser, er Anne B. Ragde, Jon Fosse og Karl Ove Knausgård, skriver Klassekampen.

I tillegg har tusenvis av opplastede bøker og vitenskapelige artikler på Libgen blitt brukt til å trene Metas KI-tjeneste Llama3.

Dette spenner beina under forfatternes og forlagsbransjens økonomi – og er neppe lovlig, mener forsker Dorothea Strecker ved Institutt for biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Humboldt-universitetet i Berlin.

– Skyggebiblioteker er maskiner for brudd på opphavsretten, mener hun.

Libgen har røtter i Russland tidlig på 2000-tallet og er i stor grad drevet av frivillige idealister som er selvorganisert, ifølge Strecker.

Ifølge The Atlantic er det mer enn 7,5 millioner bøker og 81 millioner forskningsartikler på siden.

Et landgangsfartøy fra Taiwans marine kolliderte med en kinesiske fiskebåt torsdag morgen, opplyser marinen. Ingen personer kom til skade.

Ulykken skjedde drøyt 80 kilometer utenfor havnebyen Taichung på vestsiden av Taiwan, rundt 17 kilometer utenfor «restriksjonsbelagt farvann», sier Taiwans marine i en uttalelse.

Ingen av fartøyene fikk noen skader, og navigasjonssikkerheten ble ikke berørt, ifølge marinen. De sier ulykken vil bli etterforsket.

Både Kina og Taiwan har daglig militær aktivitet i Taiwanstredet, som skiller den selvstyrte øya fra fastlandet. Normalt holder de behørig avstand fra hverandre, og det har ikke vært noen skuddvekslinger på flere tiår.

Kina, som gjør krav på Taiwan, har trappet opp sine militærøvelser rundt øya de siste årene.

Tross krigen i Ukraina økte EUs import av gass fra Russland med 18 prosent i fjor, ifølge en rapport fra tankesmia Ember.

Italia, Tsjekkia og Frankrike er blant landene som økte importen av russisk gass, viser Embers analyse. Den omfatter både gass som leveres i rørledninger og flytende gass (LNG). Tankesmia tror importen vil fortsette å øke i år, til tross for at det ikke er noen vekst i etterspørselen i EU.

Gassprisene i EU økte med 60 prosent i fjor, ifølge rapporten.

– Det er en skandale at EU fortsatt importerer russisk gass. I stedet for å investere i effektivisering og i reelle alternativer som fornybar energi for å kutte ut importen, svir medlemslandene av penger på dyr LNG-kapasitet, som ikke kommer til å bli brukt, sier analytiker Pawel Czyzak i Ember.

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har EU innført sanksjoner mot russiske energikilder som olje og kull. Unionen har som mål å fase ut russisk gass innen 2027, men planen er ikke bindende.

Nord-Korea sendte ytterligere 3000 soldater til Russland i januar og februar for å delta i krigen mot Ukraina, anslår Sør-Koreas forsvarsledelse.

I tillegg fortsetter nordkoreanerne å levere raketter, artilleri og ammunisjon til Russland, sier den sørkoreanske generalstaben i en uttalelse.

– Det er anslått at ytterligere 3000 soldater ble sendt som forsterkninger mellom januar og februar, skriver forsvarsledelsen.

I uttalelsen sier de også at rundt 4000 av de 11.000 soldatene som tidligere er sendt for å kjempe på russisk side i Ukraina, er drept eller såret.

Telefonnumre og epostadresser til noen av Donalds Trumps sikkerhetstopper lå tilgjengelig på nettet, melder tyske Der Spiegel, som også fant enkelte passord.

Det tyske nyhetsmagasinet fant persondata som tilhører nasjonal sikkerhetsrådgiver Mike Waltz, nasjonal etterretningsdirektør Tulsi Gabbard og forsvarsminister Pete Hegseth. Opplysningene ble funnet via kommersielle søkesider og blant data som er stjålet i hackerangrep og så lagt ut på nettet.

Avsløringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen forsøker å håndtere saken om at redaktøren i det amerikanske magasinet The Atlantic ved en tabbe ble lagt til i en gruppechat. Ledende sikkerhetspolitiske rådgivere diskuterte der amerikanske angrep mot houthiene i Jemen i timene før de faktisk skjedde.

Informasjonen Der Spiegel fant, som stort sett fortsatt er korrekte, var i enkelte tilfeller brukt til profiler på Instagram og LinkedIn, skylagringstjenesten Dropbox og på apper som sporer hvor brukerne befinner seg.

Numrene til Gabbard og Waltz skal ha vært knyttet til kontoer på meldingstjenestene WhatsApp og Signal. Sistnevnte ble brukt i den mye omtalte gruppechatten der Atlantic-redaktør Jeffrey Goldberg ble inkludert.

Der Spiegel sier de lekkede opplysningen gjør personene sårbare for spionprogrammer.

Magasinet sier tre tjenestemenn ikke har svart på henvendelser om saken.

USAs nasjonale sikkerhetsråd sier kontoen og passordene knyttet til Mike Waltz alle ble endret i 2019.

Motstanden mot oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er aller størst blant dem over 50 år – og minst blant dem under 30 år, ifølge en ny undersøkelse.

Norstat har gjennomført spørreundersøkelsen på oppdrag fra NRK.

Følgende spørsmål er stilt: «Bør Norge lete etter olje og gass i områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?»

I aldersgruppen 50 til 99 år svarer 58 prosent nei, 33 prosent ja og 9 prosent vet ikke. Motstanden minker jo lenger ned i alder en kommer.

Blant personer under 30 år svarer 48 prosent nei, 41 prosent ja og 11 prosent vet ikke.

USAs president Donald Trump har besluttet å innføre 25 prosent toll på importerte biler fra 2. april. EU sier det er dypt beklagelig.

Alle biler og andre kjøretøy som ikke er lagd i USA, blir gjenstand for den nye tollen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Målet er å stimulere amerikansk bilindustri, ifølge Det hvite hus. Talspersoner for Trump sier de forventer å hente inn 100 milliarder dollar – over 1000 milliarder kroner – i inntekter.

EU og Canada reagerer

Den varslede tollen kan gjøre det transatlantiske handelsforholdet mer anspent.

– Jeg synes USAs beslutning om toll på europeisk bileksport er dypt beklagelig, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Hun sier unionen vil «fortsette å søke forhandlede løsninger, samtidig som vi ivaretar våre økonomiske interesser», fortsetter hun.

Canadas statsminister kaller den varslede biltollen et direkte angrep på landet.

– Vi vil forsvare arbeiderne våre. Vi vil forsvare bedriftene våre. Vi vil forsvare landet vårt. Og vi vil forsvare det sammen. Dette vil skade oss, men vi vil stå sammen i denne tiden og komme sterkere ut av den, sier Mark Carney.

Japans statsminister sier Shigeru Ishiba sier regjeringen vil vurdere alle muligheter og komme med «passende tiltak» som svar på tollvedtaket. De store japanske bilprodusentene falt med drøyt 3 prosent da børsen i Tokyo åpnet torsdag.

Varsler flere tollmurer

Trump mener bilprodusenter i andre land da vil bygge fabrikker i USA istedenfor. Dette har i stor grad allerede skjedd – de fleste større internasjonale bilprodusenter har fabrikker i USA til å produsere for det amerikanske markedet.

Samtidig henter bilprodusenter også i USA deler fra flere land, og mye av produksjonen krysser grensene mellom USA, Mexico og Canada. Det kan gjøre innføringen av tollen svært komplisert.

– Om delene er lagd i USA og bilen ikke, blir det ikke toll på bildelene, sier Trump.

Trump lover også å innføre ytterligere tollmurer framover på blant annet legemidler og tømmer.

Onsdag falt General Motors-aksjen med rundt 3 prosent, mens Stellantis falt med 4 prosent. Ford steg noe.

Frankrikes president Emmanuel Macron sier at en foreslått europeisk militær styrke i Ukraina kan «svare» på et eventuelt russisk angrep, om det blir aktuelt.

– Om det var et generelt angrep mot ukrainsk jord, ville disse styrkene blitt regnet som under angrep, og da gjelder våre vanlige engasjementsregler, sa Macron under en pressekonferanse med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Paris onsdag.

– Våre soldater, når de er utplassert, er der for å reagere og respondere på avgjørelser fra sjefkommandøren, og respondere på en konfliktsituasjon dersom den oppstår.

Egenevaluering har i mange tilfeller tatt over for tilsynsmyndighetenes gransking av feil hos helsetjenesten. Siden 2020 er andelen mer enn tredoblet.

– Vi er gått bort fra å være dommere og er i større grad veiledere, sier Jana Midelfart Hoff, seksjonsleder for spesialisthelse hos fylkeslegen i Vestland, til Bergens Tidende.

Tall avisen har hentet inn fra Helsetilsynet, viser at 83 prosent av tilsynssakene i fjor ble overlatt til egenevaluering hos sykehus, kommuner og andre som utfører helsetjenester. I 2020 var tallet 27 prosent.

Det er Helsetilsynet som har tatt initiativ til at helsetjenestene skal evaluere seg selv, gjennom en ny veileder i 2021 og en lovjustering året etter.

– Tanken bak er at helsetjenestene i større grad ansvarliggjøres, sier Helsetilsynets direktør Sjur Lehmann.

Han tror ikke omleggingen medfører at færre lovbrudd i helsetjenestene straffes.

– De mest alvorlige sakene vil fortsatt gjennomgås av fylkeslegene eller oss, sier direktøren.