Nato-sjefen varsler storinnkjøp hos våpenprodusenter
På toppmøtet i Washington vil Nato-landene forplikte seg til å kjøpe mer våpen, ammunisjon og militært materiell, opplyser generalsekretær Jens Stoltenberg.
Forpliktelsen, en såkalt «pledge», er et signal til våpenindustrien om å trappe opp produksjonen, sa Stoltenberg i en tale til Nato Summit Defence Industry Forum i Washington tirsdag.
– Det lar seg ikke gjøre å levere et sterkt forsvar uten en sterk forsvarsindustri, slo Stoltenberg fast.
– Vi er helt avhengige av at dere leverer de militære kapasitetene vi har bruk for, sa Nato-sjefen henvendt til salen, som var fullsatt av representanter for industrien, deriblant norske Nammo og Kongsberggruppen.
Kjøper missiler for milliarder
Stoltenberg kom også med nyheten om at Natos eget innkjøpsbyrå NSPA har undertegnet en multinasjonal kontrakt på kjøp av Stinger-missiler til en verdi av 700 millioner dollar, ifølge Reuters.
Stinger-missiler er et anti-luftskytsvåpen, og beløpet tilsvarer nesten 7,5 milliarder kroner.
En rekke av Natos medlemsland ruster nå opp som følge av Russlands krig i Ukraina.
Samtidig sluker Ukraina-krigen våpen fortere enn våpenindustrien greier å produsere dem. Det har lenge vært en hodepine for både Nato og EU hvordan man skal greie å få fart på industrien.
Norsk modell
Tirsdag kunngjorde den norske regjeringen at Nammo skal få 1 milliard kroner i statlig støtte for å tidoble produksjonen av artillerigranater.
Ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kommer man ikke utenom statlige bidrag dersom produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien skal økes.
Han tror at andre land vil gå i Norges fotspor på dette området.
– Jeg tror flere vil innse at det trengs statlig kapital for å bygge opp produksjonskapasiteten. Selv om det nå kommer flere langsiktige kontrakter, er det veldig dyrt å komme over kneika, sier han til NTB.
Toprosentmålet
Ifølge Stoltenberg vil 23 av Natos 32 medlemsland greie å oppfylle det såkalte toprosentmålet i 2024, det vil si å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvaret.
Da målsettingen ble vedtatt for ti år siden, var det bare tre av landene i alliansen som gjorde dette.
– De medlemslandene som ennå ikke bruker 2 prosent, har lovet at de vil gjøre det snart, sa han.
Imidlertid har Belgia tidligere opplyst at de ikke vil greie å nå målet før i 2035. Canada, som ifølge Nato-statistikk bruker i underkant av 1,7 prosent av BNP på forsvar, har ikke engang tidfestet når målet vil bli nådd.
I Europa ligger Spania helt nederst på lista. Ifølge Financial Times bruker spanjolene kun 1,28 prosent av BNP på forsvar.
Ung mann tatt i nesten dobbelt av lovlig hastighet i Sogndal
En 18-åring ble målt til 95 kilometer i timen i en 50-sone i Sogndal. Han er fratatt førerkortet.
Mannen ble stanset rett før klokka 1 natt til fredag i en laserkontroll i regi av Utrykningspolitiet i Helgheimsvegen, ifølge Vest politidistrikt.
– Han blir anmeldt og fratatt førerkortet, opplyser operasjonsleder Ingrid Teigland Tepstad i politiloggen.
Påtalemyndigheten vil kreve dødsstraff for Luigi Mangione
USAs føderale påtalemyndighet har formelt varslet retten om at de vil be om dødsstraff for drapstiltalte Luigi Mangione, som fremstilles for retten fredag.
Mangione er anklaget for å ha skutt og drept Unitedhealthcare-sjef Brian Thompson i New York i fjor.
I forrige uke besluttet en føderal storjury å tiltale Mangione for drap, stalking og brudd på våpenloven. Han er allerede tiltalt i en parallell sak i delstaten New York.
USAs justisminister Pam Bondi ba i månedsskiftet føderale myndigheter om å gå inn for dødsstraff for 26-åringen.
En rekke skip skal gjenskape «Shetlandsbussen»
En flåte av fiskebåter og et lasteskip skal i mai krysse Nordsjøen – slik de gjorde som en del av «Shetlandsbussen». Dette inngår i frigjøringsmarkeringen.
Med på turen, som har fått navnet Frigjøringskonvoien, er lasteskipet Hestmanden og de historiske fiskebåtene Erkna, Andholmen, Heland og Arnefjord.
Disse ble brukt til å smugle spesialsoldater, agenter og motstandsmenn fra Shetland til Norge, sammen med eksplosiver, våpen og radioutstyr til motstandsbevegelsen. På returreisen tok de med seg flyktninger og soldater som rømte fra det nazi-okkuperte Norge.
Englandsfarten
Den farlige ruten, med konstant risiko for å bli oppdaget av tyske ubåter og fly, fikk navnet «Englandsfarten» av sjømennene og «The Shetland Bus» av britiske soldater.
– Alle som krysset Nordsjøen i disse små båtene, visste at de satte livet på spill. Men forbindelsen mellom Shetland, Orknøyene og det okkuperte Norge var for viktig til å brytes, forteller Per Ola Holm, nåværende skipper fiskebåten Andholmen.
Psykiske og fysiske traumer
Historiker Ragnhild Bie har selv to bestefedre som var krigsseilere, og hun er med som mannskap på Hestmanden.
– Omtrent 4.500 krigsseilere mistet livet, og utallige andre ble påført psykiske og fysiske traumer som påvirket dem og familiene deres i mange tiår etter krigen, sier Bie.
Folk kan komme om bord
Frigjøringskonvoien samles i Bergen fra 1. til 3. mai, før avgang til 4. mai. I disse dagene blir det mulig å komme om bord i flere av de historiske fartøyene, ifølge arrangementets Facebook-sider.
8. mai blir det seremonier i Lerwick på Shetland, før konvoien drar videre til havner på Shetland og Orknøyene, samt i Skottland og England.
Houthiene har skutt ned amerikanske droner verdt milliarder
På mindre enn seks uker har houthiene i Jemen skutt ned sju amerikanske Reaper-droner. Det påfører USA et økonomisk tap på over 2 milliarder kroner.
Bare den siste uken har opprørerne skutt ned tre av de amerikanske dronene, noe som antyder at houthiene er blitt flinkere til å sikte og treffe de ubemannede flyene, sier ikke navngitte tjenestemenn i det amerikanske forsvaret.
Dronene brukes både til å utføre angrep og til rekognosering, og de nedskutte dronene har havnet i sjøen og på land, sier kildene.
USA har trappet opp sine angrep mot houthiene, med daglige angrep siden 15 mars, da president Donald Trump ga ordre om en ny og utvidet offensiv.
Med en samlet verdi på over 200 millioner dollar er de nedskutte dronene blitt en av de største utgiftspostene for USAs militære i forbindelse med opptrappingen.
Wall Street kraftig opp for tredje dag på rad
Alle de tre toneangivende indeksene på Wall Street gikk opp torsdag for tredje dag på rad.
Den brede S&P 500-indeksen endte opp 2,03 prosent torsdag. Teknologiindeksen Nasdaq gikk opp 2,74 prosent, mens industriindeksen Dow Jones steg 1,23 prosent.
Det ble den tredje dagen på rad med bred oppgang.
Stigningen denne uken har kommet etter signaler fra Trump-administrasjonen om en mulig tollavtale med Kina, noe som kan tyde på en nedtrapping av handelskrigen. De to landene har innført svært høye tollsatser på vareimport fra hverandre.
E10 i Lofoten åpner igjen i kveld etter ras
E10 i Lofoten åpner igjen torsdag kveld etter å ha vært stengt siden onsdag på grunn av et steinras. Veien har vært stengt for opprydding og undersøkelser.
– Oppryddingsarbeidet etter steinraset har gått bedre og raskere enn forventet. Trafikken kan kjøre forbi rasstedet fra klokken 21.30 i kveld, skriver Vegvesenet i en pressemelding.
Onsdag gikk et steinras drøyt 16 kilometer vest for kommunesenteret Svolvær. En bil ble fanget i raset, men føreren ble hentet ut uten skader. Raste førte til at E10 i Vågan kommune i Lofoten ble stengt for opprydning og undersøkelser.
– Mannskapene som har stått for oppryddingsarbeidet har gjort en formidabel jobb. Resultatet er at veien kan åpne tidligere enn vi hadde sett for oss, sier byggeleder Odd-Roger Warberg i Statens vegvesen.
Når veien åpnes torsdag kveld vil det være manuell dirigering på stedet. Fredag vil veien bli stengt i perioder på inntil to timer på grunn av opprydningsarbeid.
Traktor mistet høyballer i tunnel i Akser
En traktor har mistet flere høyballer fra lasten inne i Stampeleinåstunnelen i Asker.
– En bil skal ha kjørt inn i en høyball, opplyser operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt på politiloggen.
Det er ikke meldt om personskader.
Trump ber høyesterett gripe inn for å nekte transpersoner i forsvaret
Trump-administrasjonen har bedt USAs høyesterett om å innføre forbudet mot transpersoner i det militære selv om rettsprosesser mot forbudet pågår.
USAs president Donald Trump signerte i sin første uke som president en presidentordre som forbyr transpersoner å tjenestegjøre i forsvaret.
Etter kort tid ble ordren blokkert i rettsvesenet, og det pågår rettslige prosesser mot presidentordren.
Nå har Trump-administrasjonen bedt landets høyesterett om å sørge for at forbudet kan innføres og håndheves uavhengig av rettsprosessene som pågår.
I presidentordren hevder Trump at transpersoners seksuelle identitet er i konflikt med soldaters forpliktelse til en ærlig og disiplinert livsstil, og dermed skadelig for det militære.
USA motsetter seg utfasing av fossil energi
Et internasjonalt møte om framtidas energisikkerhet startet i London med sterk motstand fra USA, som mener det er farlig og skadelig å fase ut fossil energi.
– Noen ønsker å regulere ut enhver form for energi, foruten den såkalte fornybare energien, fra å eksistere. Vi motsetter oss denne skadelige og farlige politikken. Dette er ikke energisikkerhet, sa Tommy Joyce, USAs representant på møtet.
Det er Det internasjonale energibyrået (IEA) som arrangerer møtet, som omhandler rollen fornybar energi skal ha i å tilfredsstille verdens energitørst. Det finner sted i London.
IEA-leder Faith Birol var mer moderat i sin åpningstale.
– Hver økonomi har sin egen energivei. Vi bør forstå og respektere det, sa han.
Storbritannias energiminister Ed Miliband ønsket imidlertid lavkarbonenergi velkommen til å spille en kritisk rolle i framtidas energisikkerhet.
– Så lenge energi kan brukes som våpen mot oss, er landene og innbyggerne våre sårbare og utsatte, sa han.
Bolsonaros helsetilstand forverret, ifølge sykehuset
Helsetilstanden til Brasils ekspresident Jair Bolsonaro er forverret etter mageoperasjonen tidligere i april, heter det i et legenotat fra sykehuset.
Det er nyhetsbyrået Reuters som torsdag siterer fra notatet fra DF Star Hospital i Brasilia. Bolsonaro er fortsatt innlagt på intensivavdelingen her, og skal gjennomgå nye undersøkelser, heter det videre.
70-åringen ble hasteinnlagt på sykehus med magesmerter 12. april. Legene gjennomførte en tolv timer lang operasjon som ble beskrevet som vellykket.
Smertene knyttes til et knivangrep der han ble alvorlig såret under valgkampen i 2018. Siden har han vært innlagt på sykehus med plager i magen flere ganger. Han er blitt operert minst fem ganger.