Opprydningsarbeidet på E10 i Lofoten fortsetter fredag. Vegvesenet håper å kunne åpne strekningen for full trafikk ved 19-tiden.

E10 i Rørvika i Vågan ble stengt onsdag kveld etter et større steinras. Torsdag kveld ble strekningen åpnet i ett løp.

– Oppryddingsarbeidet etter steinraset har gått bedre og raskere enn forventet. Trafikken kan kjøre forbi rasstedet fra klokken 21.30 i kveld, skrev Vegvesenet i en pressemelding torsdag.

E10 forbi rasstedet vil bli periodevis stengt fredag i inntil to timer av gangen på grunn av oppryddingsarbeidet, men ifølge Lofotposten satser Vegvesenet på å åpne strekningen for trafikk i begge løp ved 19-tiden fredag kveld.

En bil ble fanget i raset onsdag, men føreren ble hentet ut uten skader.

En flåte av fiskebåter og et lasteskip skal i mai krysse Nordsjøen – slik de gjorde som en del av «Shetlandsbussen». Dette inngår i frigjøringsmarkeringen.

Med på turen, som har fått navnet Frigjøringskonvoien, er lasteskipet Hestmanden og de historiske fiskebåtene Erkna, Andholmen, Heland og Arnefjord.

Disse ble brukt til å smugle spesialsoldater, agenter og motstandsmenn fra Shetland til Norge, sammen med eksplosiver, våpen og radioutstyr til motstandsbevegelsen. På returreisen tok de med seg flyktninger og soldater som rømte fra det nazi-okkuperte Norge.

Englandsfarten

Den farlige ruten, med konstant risiko for å bli oppdaget av tyske ubåter og fly, fikk navnet «Englandsfarten» av sjømennene og «The Shetland Bus» av britiske soldater.

– Alle som krysset Nordsjøen i disse små båtene, visste at de satte livet på spill. Men forbindelsen mellom Shetland, Orknøyene og det okkuperte Norge var for viktig til å brytes, forteller Per Ola Holm, nåværende skipper fiskebåten Andholmen.

Psykiske og fysiske traumer

Historiker Ragnhild Bie har selv to bestefedre som var krigsseilere, og hun er med som mannskap på Hestmanden.

– Omtrent 4.500 krigsseilere mistet livet, og utallige andre ble påført psykiske og fysiske traumer som påvirket dem og familiene deres i mange tiår etter krigen, sier Bie.

Folk kan komme om bord

Frigjøringskonvoien samles i Bergen fra 1. til 3. mai, før avgang til 4. mai. I disse dagene blir det mulig å komme om bord i flere av de historiske fartøyene, ifølge arrangementets Facebook-sider.

8. mai blir det seremonier i Lerwick på Shetland, før konvoien drar videre til havner på Shetland og Orknøyene, samt i Skottland og England.

E10 i Lofoten åpner igjen torsdag kveld etter å ha vært stengt siden onsdag på grunn av et steinras. Veien har vært stengt for opprydding og undersøkelser.

– Oppryddingsarbeidet etter steinraset har gått bedre og raskere enn forventet. Trafikken kan kjøre forbi rasstedet fra klokken 21.30 i kveld, skriver Vegvesenet i en pressemelding.

Onsdag gikk et steinras drøyt 16 kilometer vest for kommunesenteret Svolvær. En bil ble fanget i raset, men føreren ble hentet ut uten skader. Raste førte til at E10 i Vågan kommune i Lofoten ble stengt for opprydning og undersøkelser.

– Mannskapene som har stått for oppryddingsarbeidet har gjort en formidabel jobb. Resultatet er at veien kan åpne tidligere enn vi hadde sett for oss, sier byggeleder Odd-Roger Warberg i Statens vegvesen.

Når veien åpnes torsdag kveld vil det være manuell dirigering på stedet. Fredag vil veien bli stengt i perioder på inntil to timer på grunn av opprydningsarbeid.

Et internasjonalt møte om framtidas energisikkerhet startet i London med sterk motstand fra USA, som mener det er farlig og skadelig å fase ut fossil energi.

– Noen ønsker å regulere ut enhver form for energi, foruten den såkalte fornybare energien, fra å eksistere. Vi motsetter oss denne skadelige og farlige politikken. Dette er ikke energisikkerhet, sa Tommy Joyce, USAs representant på møtet.

Det er Det internasjonale energibyrået (IEA) som arrangerer møtet, som omhandler rollen fornybar energi skal ha i å tilfredsstille verdens energitørst. Det finner sted i London.

IEA-leder Faith Birol var mer moderat i sin åpningstale.

– Hver økonomi har sin egen energivei. Vi bør forstå og respektere det, sa han.

Storbritannias energiminister Ed Miliband ønsket imidlertid lavkarbonenergi velkommen til å spille en kritisk rolle i framtidas energisikkerhet.

– Så lenge energi kan brukes som våpen mot oss, er landene og innbyggerne våre sårbare og utsatte, sa han.

22 av Natos 32 medlemsland nådde målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar i fjor, opplyser forsvarsalliansen.

Nato har tidligere spådd at 23 av medlemslandene kom til å nå toprosentmålet i fjor.

Ifølge alliansens årsrapport steg de samlede forsvarsutgiftene til de europeiske medlemslandene og Canada mer enn 19 prosent i fjor. I forkant av Nato-toppmøtet i Haag i juni har imidlertid flere land som fortatt ikke når målet, lovet å trappe opp.

Spania sa denne uken at de skal investere mer enn 10 milliarder euro for å nå toprosentmålet i fjor.

USA er fortsatt det Nato-landet som bruker desidert mest på forsvar. I fjor sto de for 64 prosent av alle forsvarsutgifter målt i dollar.

Først ni måneder etter et stort utslipp av plastkuler i Laksefjorden i Lebesby kommune har Grieg Seafood fått krav om å rydde opp.

I juni i fjor oppdaget miljøvernorganisasjonen In The Same Boat store mengder plastkuler i indre deler av Laksefjorden i Finnmark, skriver IntraFish.

Ansatte ved et smoltanlegg eid av Grieg Seafood kontaktet plastrydderne og fortalte at plasten stammet fra anlegget. Miljøvernorganisasjonen rådet Grieg Seafood til å starte oppryddingen raskt og tilbød seg å bidra selv. Istedenfor valgte Grieg å melde hendelsen til statsforvalteren.

– Vi mener at Statsforvalteren burde ha krevd opprydning umiddelbart, sier Rolf-Ørjan Høgset i In the Same Boat.

Det er anslagsvis snakk om 700 liter plast, tilsvarende 35 millioner kuler. I mars i år fattet Statsforvalteren pålegg om at selskapet må rydde opp etter seg. Grieg Seafood hadde først informert om at de skulle starte opprydning i oktober i fjor, men utsatte så til august. Statsforvalteren har nå ilagt selskapet et overtredelsesgebyr for brudd på forurensningsloven på 450.000 kroner.

IntraFish skriver også at selskapet sto for et annet utslipp av plastkuler på samme anlegg i 2023, uten å melde fra.

– Vi skal ikke ha utslipp av plast i miljøet, og dette har vi jobbet mye med i ulike deler av produksjonen vår. I denne saken har vi gjort flere feil. Vi skulle gjort mer for å finne feil i anlegget tidligere og ryddet opp tidligere, innrømmer regiondirektør Vidar Nikolaisen i Grieg Seafood.

2024 brøt alle rekorder for CO2-utslipp innen konteinertransport til sjøs. Store skip med store utslipp og rederier som unngår Suezkanalen, er blant årsakene.

Det internasjonale målet om netto nullutslipp fra skipsfarten innen 2050 fremstår mer utfordrende enn noensinne, skriver Logistikk Inside.

Nye data fra Xeneta og Marine Benchmark viser at globale CO2-utslipp fra konteinerfartøy nådde rekordhøye 240,6 millioner tonn i 2024 – en økning på 14 prosentpoeng fra 2023.

En viktig forklaring, skriver Logistikk Inside, er naturligvis krigen i Midtøsten, som har strupt bruken av Suezkanalen.

Siden desember i 2023 har rederiene unngått Suezkanalen og i stedet seilt rundt Kapp det gode håp.

De største skipene står for de mest markante økningene. Skip mellom med kapasitet mellom 14.500 og 20.000 TEU økte sine utslipp med hele 43 prosent, mens fartøy over 20.000 TEU hadde en vekst på 35 prosent.

Samtidig vokste flåten av de største skipene med 26 prosent på ett år.

Produksjonen av vognkort hos Statens vegvesen er forsinket grunnet en teknisk feil.

– Vi har full forståelse for at dette vil skape utfordringer for kjøretøyeiere og beklager situasjonen som har oppstått, sier seksjonsleder Heidi Øwre i Statens vegvesen i en pressemelding.

Normal produksjon og utsendelse av vognkort forventes gjenopptatt tirsdag i neste uke.

Vegvesenet informerer EU/EØS-land om situasjonen som har oppstått, men sier de ikke kan garantere for at landene godtar kjøring med kun medbrakt midlertidig vognkort.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,28 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,18 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 65,3 øre, i Nord-Norge blir den 3,9 øre, og i Vest-Norge blir den 61,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,82 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 17 og 18 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 58,5 øre, Sørvest-Norge 62,2 øre, Midt-Norge 13,6 øre og Vest-Norge 45,7 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,4 kroner per kWh og 1,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,53 kroner per kWh og 78,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Et titalls tonn fisk og kongekrabbe er beslaglagt, og politiet har siktet til sammen 13 personer og åtte selskaper for fiskerikriminalitet.

Politiet har siden onsdag jobbet med avhør av de siktede samt vitneavhør. Ni av de siktede er avhørt og løslatt etter avhør, skriver politiet i en pressemelding.

– Ingen av de siktede erkjenner straffskyld. Samtidig mener politiet at flere av dem gjennom sine forklaringer har knyttet seg til forhold som er ulovlige og kan medføre straffansvar, sier politiinspektør Morten Daae i Finnmark politidistrikt i pressemeldingen.

Under ransakingene onsdag ble det funnet store mengder fisk og kongekrabbe.

– Det er snakk om et titalls tonn med fisk og kongekrabbe, både fryst og levende krabbe, som nå ettergås i forhold til rapportert fangst, ilandføring, samt knyttet til fangstdatoer og fredningsperioden for kongekrabbe, sier Daae.

Politiet fant også en stor mengde kongekrabbe og laks som var utgått på dato og lagret på samme sted som ferskt råstoff. Mattilsynet er varslet om dette.

Selskapene mistenkes for betydelig underrapportering av ilandføring og salg både hva gjelder mengde og art.

– Vi etterforsker hele næringskjeden fra fiskere til oppkjøpere for å få et helhetlig bilde over hvordan dette har foregått. Dersom noen har behov eller har informasjon som de ønsker å dele med politiet, ber vi om at de tar kontakt.