I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 25,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 33,9 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 13,03 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen torsdag på 33,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 0,03 øre lavere enn onsdag og 8,5 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 63,4 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 3,4 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.
Statkraft vil selge seg ut av sin landbaserte virksomhet i Nederland og Kroatia og India. Selskapet gjør også endringer i ledelsen fra nyttår.
Salgene er et ledd i en endret strategi der selskapet vil konsentrere seg om fremtidige investeringer i færre land for å bygge skala, øke konkurranseevnen og styrke verdiskapingen, heter det i en pressemelding.
Som et ledd til å bidra til en nullutslippsfremtid ønsker selskapet å prioritere investeringer i norsk vannkraft og vokse i solenergi, vindkraft og batterilagring i Norden, Europa og Sør-Amerika, og også å satse mer på havvind i Nord-Europa.
Statkraft selger derfor sin virksomhet innen landbasert vind, solenergi og batterier i Nederland og Kroatia, og vil etter hvert også selge seg ut av vannkraft og solenergi i India.
– Statkraft har bygget en sterk posisjon som Europas største produsent av fornybar energi og er en betydelig aktør i utvalgte markeder i Sør-Amerika. Vi har allerede spisset vår strategi for å prioritere kapital til vår kjernevirksomhet, og vi fokuserer nå våre investeringer på færre markeder, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft.
Som et ledd i den spissede strategien, vil Statkraft også få en ny organisering med ny konsernledelse fra 1. januar 2025. Endringene innebærer blant annet at forretningsområdet Nye energiløsninger vil bli avviklet, og konserndirektør for dette området, Jürgen Tzschoppe, forlater derfor selskapet.
Russlands president Vladimir Putin ville aldri eskalert Ukraina-krigen ved å be et annet land om å sende soldater, hevder Belarus' president Aleksandr Lukasjenko.
– Tullprat. Slik jeg kjenner Putin, ville han aldri forsøkt å overtale et annet land til å involvere hæren sin i Russlands spesialoperasjon i Ukraina, sier Lukasjenko i et intervju med BBC og russiske statsmedier.
Å utstasjonere utenlandske soldater «vil være et steg mot eskalering av konflikten», sier han videre. Det vil gjøre at Ukraina peker på de utenlandske styrkene «slik at Nato-styrker blir utstasjonert i Ukraina», ifølge Lukasjenko.
Lukasjenko er nær alliert av Russlands president Vladimir Putin og har tillatt Russland å bruke belarusisk territorium til å angripe Ukraina.
Sør-Korea, Ukraina og USA hevder at Nord-Korea har sendt styrker for å kjempe på russisk side i krigen, noe Russland og Nord-Korea avviser. Lukasjenko avviser også dette. Sør-Korea har publisert satellittbilder som skal vise nordkoreanske soldater i Russland.
USAs forsvarsminister Lloyd Austin sa onsdag at det finnes bevis for at nordkoreanske soldater er i Russland, men at det er uklart akkurat hva de gjør der. Sør-Korea hevder at nabolandet planlegger å sende opptil 12.000 soldater.
Nord-Korea og Russland har knyttet tette bånd de siste årene. Det antas at de nordkoreanske soldatene skal hjelpe russerne med krigen i Ukraina.
En av de største klubbene for menn som har sex med menn, advarer medlemmer etter et nytt utbrudd av virussykdommen m-kopper i Oslo denne uken.
Myndighetene ber nå folk i risikogruppene om å vaksinere seg, men dette skjer altfor sent, mener president Marius Hofseth i fetisj- og BDSM-klubben Scandinavian Leather Men (SLM).
– Vi har etterspurt dette i to år siden smitten kom til Norge i 2022, sier Hofseth til NRK.
Han mener informasjonen har vært for dårlig og at det har vært komplisert å få gjennomført tester og vaksinering.
I Tyskland og mange andre land var det tilbud om drop-in-vaksinasjon allerede våren 2022, mens vaksineringen i Norge først kom i gang på sensommeren og høsten.
– Da hadde man allerede forspilt flere måneder, slik at dette fikk spre seg, sier han.
Kommuneoverlege i Oslo, Fredrik Rønning Iversen, sier de er klare til å ta imot flere som trenger vaksinen. Vaksineringen vil skje ved Nydalen vaksinesenter.
Folkehelseinstituttet opplyser at 2300 personer har vaksinert seg, de aller fleste er menn som har sex med menn.
– Vaksinasjon mot m-kopper har vært tilgjengelig for menn som har sex med menn siden høsten 2022, skriver Preben Aavitsland, fagdirektør for overvåking i FHI, i en epost til NRK.
M-kopper er en smittsom virussykdom som er sjelden i Europa, men mer vanlig i Afrika. Viruset er i slekt med kopper, men er sjelden dødelig. Symptomer er utslett, feber, muskelsmerter og frysninger. Mpox ble tidligere omtalt som Mpox.
Radio Krakow har skapt kontroverser i Polen etter at de relanserte sin egen radiokanal. I ny drakt er journalistene erstattet med kunstig intelligens.
Relanseringen kommer bare uker etter at journalistene som jobbet i kanalen, sto uten jobb.
– Er kunstig intelligens i større grad en mulighet enn en trussel for mediene? Det skal vi prøve å finne svaret på, skrev radiokanalens sjef, Marcin Pulit, i en uttalelse.
Kanalen skal prøve å nå yngre lyttere med temaer som kunst, kultur og LHBT+-spørsmål, med tre KI-programledere.
Forsøket kommer ikke uten reaksjoner. En av kanalens tidligere ansatte, Mateusz Demski, som inntil nylig hadde et program på kanalen, publiserte tirsdag et åpent brev hvor han kritiserte endringene.
– Det er en farlig presedens som rammer oss alle, skriver journalisten og filmkritikeren i brevet.
Han frykter at dette kan åpne veien til en verden der erfarne ansatte i mediesektoren og kreative næringer blir erstattet av maskiner. Demski får støtte fra flere. Den påfølgende morgenen hadde over 15.000 personer støttet seg til hans opprop.
Saken har nådd helt opp til regjeringens bord. Krzysztof Gawkowski, som er digitalminister og visestatsminister i Polen, fortalte at han hadde lest Demskis brev og sa at det er behov for lovgivning for å regulere kunstig intelligens.
Radiokanalens sjef hevder at ingen journalister fikk sparket som følge av KI. Pulit begrunner oppsigelsene med at lyttertallene allerede var nær null.
Så gjenstår det å se om kunstig intelligens kan redde Radio Krakow. Tirsdag sendte kanalen et program hvor en av KI-programlederne intervjuet den polske poeten og nobelprisvinner i litteratur, Wislawa Szymborska, som døde i 2012.
Hizbollah sier de har drept 70 israelske soldater i kamper med den israelske hæren.
Hizbollah hevdet dette i en uttalelse onsdag kveld. Det er flere enn 55 som den iranskstøttede bevegelsen i forrige uke hevdet å ha drept.
I uttalelsen oppgis det ikke noen tidsramme for når de israelske soldatene skal ha blitt drept.
Det israelske militæret (IDF) har tidligere sagt at om lag 20 av deres soldater er drept inne i Libanon siden bakkeinvasjonen startet i slutten av september og at om lag 30 er drept i Hizbollah-angrep mot Nord-Israel.
I uttalelsen onsdag hevder Hizbollah også å ha brukt presisjonsraketter og en ny type droner for første gang i angrep mot Israel. De hevder også å ha presset israelske styrker tilbake fra flere grenseområder sør i Libanon.
IDF har ikke kommentert uttalelsene.
Både Tyrkias innenriksminister og forsvarsminister anklager kurdiske PKK for å stå bak angrepet på den tyrkiske forsvarsprodusenten Tusas onsdag.
– Det er høyst sannsynlig at angrepet på luftfartsselskapet ved Ankara ble utført av medlemmer av det forbudte kurdiske PKK-partiet, sier innenriksminister Ali Yerlikaya til journalister onsdag kveld.
Også forsvarsminister Yasar Guler peker på PKK.
Ingen har så langt tatt på seg angrepet, der tallet på døde nå er oppe i fem, ifølge Yerlikaya.
Helseplattformen får totalslakt av Riksrevisjonen i en rapport som legges fram torsdag, melder Sunnmørsposten. Budsjettet har foreløpig sprukket med 2,5 milliarder kroner.
Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen er at innføringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge er «sterkt kritikkverdig», som er den sterkeste formen for kritikk de opererer med, skriver Sunnmørsposten som har fått tilgang til rapporten.
Listen over kritikkverdige forhold er lang:
* Pasientsikkerhet truet: Innføringen ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune har satt pasientsikkerheten i fare.
* Redusert effektivitet: Effektiviteten i pasientbehandlingen er redusert, ikke forbedret.
* Urealistisk budsjettering: Budsjettene var ikke realistiske fra starten av.
* Økte kostnader: Innføringen har blitt dyrere enn forutsatt, og fremtidige kostnader er usikre.
Helsepolitisk talsperson i KrF, Olaug Bollestad, reagerer sterkt på den alvorlige dommen over Helseplattformen. Nå ber hun helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) ta saken på alvor.
– Dette er dypt alvorlig, og nå må helseministeren ta grep. Når pasientsikkerheten settes i fare, og både effektiviteten og kostnadene går i feil retning, kan vi ikke sitte stille og se på. Pasientene fortjener bedre enn dette, sier hun i en melding til NTB.
Hun kaller det «uakseptabelt» at effektiviteten i pasientbehandlingen har blitt redusert, i stedet for forbedret.
– Når pasientsikkerheten står på spill, er det ingen tvil om at noe har gått alvorlig galt. Vi kan ikke ha et journalsystem som svikter der det betyr mest – i å beskytte pasientene.
– Budsjettene har ikke vært realistiske fra starten av, og kostnadene bare øker, det vitner om dårlig planlegging og gjennomføring, sier hun.
Til nå har det kostet minst 6,6 milliarder kroner å utvikle, innføre og drifte plattformen. Opprinnelig var det satt av 4,1 milliarder kroner til plattformen.
– Journalsystemer bør være lette å lære og bruke, heter det i rapporten. Det har slett ikke vært tilfellet, verken ifølge Riksrevisjonens undersøkelser eller tilbakemeldinger fra ansatte ved sykehusene. Riksrevisjonen mener at det gikk galt allerede fra første «spadetak», lenge før St. Olavs hospital tok Helseplattformen i bruk i november 2022.
Ifølge rapporten var forberedelsene for dårlige, opplæringen mangelfull, brukervennligheten for dårlig, og det oppsto svært mange tekniske feil.
Frp-leder Sylvi Listhaug sier i en kommentar til Sunnmørsposten at hun mener noen må stå til ansvar.
– Dette vil jeg følge opp. Noen må stå til ansvar. Det har gått prestisje i saken. Selv om alle varsellamper blinket, så fortsatte man ufortrødent, sier Listhaug.
Hun mener det er nødvendig å se nærmere på Helse Midt-Norge og hvordan innføringen av Helseplattformen er blitt håndtert.
– Rapporten fra Riksrevisjonen skal behandles i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det er naturlig å se videre på hva som har skjedd i saken, og hvem som har ansvar for at det er brukt så mye penger, sier Listhaug.
Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet burde tatt mer styring, heter det videre i rapporten:
«Helse- og omsorgsdepartementet burde gjort en grundigere vurdering av den samfunnsmessige nytten og kostnaden ved et regionalt system i Midt-Norge», skriver de.
Helse- og omsorgsdepartementet svarer via kommunikasjonsenheten at de ikke vil kommentere saken nå.
– Statsråden vil kommentere Riksrevisjonens rapport etter at den er lagt fram i morgen. Vi kan komme tilbake med kommentarer da.
NTB har også kontaktet Helse Midt-Norge som via kommunikasjonsavdelingen opplyser at de ikke kan kommentere saken før etter pressekonferansen torsdag. Da vil både administrerende direktør Jan Frich og styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge være tilgjengelig for intervjuer.
Helseplattformen er en felles pasientjournal og pasientadministrativt system for sykehus, kommuner og fastleger i Midt-Norge.
Systemet bygger på teknologi fra det amerikanske selskapet Epic Systems, en av verdens største leverandører på området. Helseplattformen ble tatt i bruk av Trondheim kommune i mai 2022, inkludert alle helse- og velferdstjenester og ett fastlegekontor. St. Olavs hospital innførte systemet 12. november 2022.
Hovedindeksen på Oslo Børs falt onsdag til 1440 poeng, en nedgang på 0,3 prosent.
Taperen blant de mest omsatte selskapene onsdag var det Fredriksen-kontrollerte rederiet Frontline, som falt 4,4 prosent. Höegh Autoliners hadde også en svak dag med et kursfall på 2,7 prosent. Vinneren på topplisten ble Storebrand, der aksjekursen vokste 3,7 prosent.
Prisen på nordsjøolje var 74,7 dollar ved stengetid, som er om lag samme nivå som tirsdag ettermiddag.
På børsene i Europa var det også røde tall. FTSE 100-indeksen i London falt 0,6 prosent. DAX 30 i Frankfurt falt 0,2 prosent, og CAC 40 i Paris var ned 0,5 prosent ved stengetid.
Stortinget har gått til innkjøp av en fotoserie som portretterer tidligere nordsjødykkere. Verkene skal nå få henge i korridoren mot komitéhuset.
De fem kunstverkene fra fotoserien «Pionerdykkere i Nordsjøen», tatt av den norske fotografen Fin Serck-Hanssen, ble presentert i vandrehallen onsdag.
Under arrangementet deltok blant andre Tom Engh, som er én av dykkerne som er avbildet i serien. Han er den eneste av de fem portretterte som fremdeles lever.
– Jeg synes det er veldig greit at dykkerne ikke bare blir sveket og glemt. Jeg synes det er fint at disse bildene skal henge på Stortinget. Det er modig av dem som kjøpte dem inn, og det var på tide, sa Engh.
Til stede under presentasjonen var også lederen for Stortingets kunstutvalg, Torstein Tvedt Solberg (Ap). Han uttalte at det både er passende og symboltungt at portrettene nå henges opp på veggene i nasjonalforsamlingen.
– Nordsjødykkernes historie har vært lang og vond. Ikke minst måtte de gå gjennom en smertefull prosess for å få en rettmessig oppreising, sa Solberg.
I 2013 ble staten Norge dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for mangelfull informasjon om farene ved arbeidet dykkerne utførte i Nordsjøen fra 1965 til 1990. Dykkerne ble i 2002 bevilget en erstatning på 40 G – et beløp de selv mente var for lavt.
Først i 2014 ga et enstemmig Storting en uforbeholden beklagelse til dykkerne og en ekstra kompensasjon på 2,2 millioner kroner.
I løpet av september oppgir Telenor å ha blokkert 2,4 millioner forsøk på telefonsvindel. Anropene kommer tilsynelatende fra Armenia.
– Det er en av de største Wangiri-bølgene vi har sett mot norske kunder. Volumet anrop vi har identifisert og stoppet, er helt enormt, sier Thorbjørn Busch, leder for Fraud, Crime & Abuse-teamet i Telenor, til Nettavisen.
Wangiri er en form for telefonsvindel der utenlandske numre ringer før den bryter etter kort tid. Målet er at du ringer tilbake og blir belastet i dyre dommer for tiden du er på tråden.
Busch sier at det ikke er snakk om et angrep fra Armenia, men at de kriminelle bruker armenske numre til angrep for selv å kunne tjene penger på å generere trafikk til numre de selv kontrollerer.
Han råder folk til å være forsiktig med å ringe tilbake til ukjente numre – særlig hvis nummeret som har ringt deg, er utenlandsk.