Nyhetsstudio

Kina, Qatar, Sveits og flere andre land gir til sammen over 170 milliarder dollar til Verdens helseorganisasjon og øker samtidig medlemsavgiftene sine.

Dette for å dekke opp for det ventede tapet etter at Donald Trump meldte toppdonoren USA ut av organisasjonen etter at han ble president igjen i januar.

WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus uttrykte stor takknemlighet overfor landene på tirsdagens generalforsamling.

– I et utfordrende klima for global helse kommer disse midlene til å hjelpe oss med å bevare og utvide vårt livreddende arbeid, sa han.

Donald Trump varsler at han vil bygge et nytt luftvernsystem i USA. Han regner med at det kan koste rundt 175 milliarder dollar.

Ifølge den amerikanske presidenten skal systemet være på plass innen hans presidentperiode er over i 2029.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har beordret en gjennomgang av den amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan i 2021.

– Jeg har konkludert med at vi må gjennomføre en omfattende gjennomgang for å sikre at det amerikanske folket får et fullstendig bilde av situasjonen, skriver Hegseth i en uttalelse.

Et spesielt granskningsutvalg er satt ned for å etterforske tilbaketrekningen, som Hegseth kaller «et av USAs mørkeste og dødeligste internasjonale øyeblikk».

– Dette teamet skal sikre ansvar overfor det amerikanske folket og de krigførende i vår store nasjon, skriver han videre.

Den amerikanske tilbaketrekningen førte til at Taliban-krigere feide afghanske styrker til side. Det ble så iverksatt en omfattende evakuering fra flyplassen i Kabul der mer enn 120.000 mennesker, både amerikanske soldater og afghanere som hadde hjulpet dem, ble fløyet ut av landet.

Joe Biden, som var president i USA under tilbaketrekningen, forsvarte beslutningen om å forlate Afghanistan, som ifølge kritikere bidro til at de afghanske styrkene kollapset.

Det var forgjengeren Donald Trump som la planene for tilbaketrekningen da han året før inngikk en avtale med Taliban om at USAs styrker skulle trekkes ut. Til gjengjeld lovet Taliban å ikke angripe de utenlandske styrkene.

Norske fjernvarmeanlegg sliter økonomisk etter at store mengder avfall eksporteres til Sverige. Årsaken er lavere avfallsavgifter i nabolandet enn her i Norge.

Styreleder Irene Vik i Norsk Fjernvarme advarer om at «neste år vil bli et ragnarok» hvis ikke situasjonen endres raskt, skriver Aftenposten.

Vik er også daglig leder ved Tafjord Kraftvarme i Ålesund og forteller at de har hatt en nedgang i levert avfall på 25–30 prosent. Situasjonen er den samme ved de fleste av landets 14 største forbrenningsanlegg.

Bakgrunnen er en CO2-avgift som nå er oppe i 538 kroner per tonn avfall, innført av regjeringen i 2022. Innen fem år skal den opp i over 1400 kroner. Avgiften har ført til at norske anlegg går med underskudd, mens svenske anlegg kan tilby lavere priser grunnet lavere avgiftsnivå.

Daglig krysser derfor over 50 lastebiler med avfall grensen til Sverige, noe som tilsvarer mer enn 500.000 tonn årlig. Dette skjer mens norske anlegg mangler avfall til sine ovner.

Bransjen viser til alvorlige konsekvenser og at alle norske forbrenningsanlegg siden 2023 har gått i minus ettersom nedgangen på levert avfall er på mellom 25 og 30 prosent. Det er stor risiko for konkurser i bransjen.

Vik etterlyser tiltak fra myndighetene, mens regjeringen mener de har kommet bransjen i møte gjennom strømstøtte til fjernvarmekunder. Statssekretær Ellen Reitan (Ap) mener det betyr at fjernvarmeprodusentene kan ta høyere priser uten at det går på bekostning av husholdninger.

Vik mener på sin side at det er forbrenningsavgiften som er hovedproblemet.

Røykutvikling i et elektrisk drevet sightseeingfartøy i Aurlandsfjorden førte til at skipet måtte legge til kai, og over 300 personer ble evakuert.

Ifølge Vest politidistrikt dreier det seg om katamaranen Future of the Fjords, og røyken stammet fra et batterirom.

Det var totalt 310 personer om bord, og skipet la til kai ved Onstad. De evakuerte ble fraktet bort i busser mens røykdykkere fra brannvesenet gikk om bord.

Klokken 16.15 skriver operasjonsleder Steinar Hausvik i politiloggen at det ikke er mer røyk fra båten og at det foretas utlufting.

Det er ikke meldt om personskader.

Katamaranen var verdens første passasjerfartøy som utelukkende går på elektrisk motor da den ble sjøsatt i 2018.

Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.

– Vår oppgave er å kontrollere at regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak. Vi har fått sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund, sier Peter Frølich (H), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, i en uttalelse til NTB.

VG omtalte saken først.

Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020.

Flere ganger har regjeringen fortalt Stortinget at styrken skulle være operativ fra sent i 2026, men tirsdag sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at basen til den nye styrken blir forsinket til 2028.

VG avslørte forrige torsdag at styrken fortsatt mangler både ledelse, personell og fartøyer. Forsvaret fastholder likevel at den skal være operativ innen utgangen av 2025.

Frølich kaller situasjonen alvorlig.

– Det er også grunn til å tvile på om det i det hele tatt vil være noe på plass innen 2026. Om alt viser seg å være forsinket, og verste fall motarbeidet, mener Høyre at dette bryter klart med hva Stortinget har forutsatt, sier han til NTB.

– Marinejegerne i Ramsund skal være en bærebjelke i forsvaret av Norge. En høring i kontrollkomiteen vil kunne avdekke hva som faktisk har skjedd, legger han til.

Japanske Masaki Kashiwara (78) skrev en mastergrad som fikk global innflytelse allerede som 23-åring. I år fikk han Abelprisen, overrakt av kong Harald.

Kong Harald delte ut Abelprisen til Kashiwara i Universitetets aula i Oslo tirsdag ettermiddag. I forkant av seremonien var Kashiwara i audiens hos kongen på Slottet.

Kashiwara mottar prisen for imponerende prestasjoner innen algebraisk analyse og representasjonsteori. Han har utforsket matematikken i over 50 år og publiserer fortsatt innen faget.

– Masaki Kashiwara kommer nok til å gjøre dette til sin siste dag, tror jeg. Han stopper ikke, har Abelkomiteens leder Helge Holden uttalt til NTB.

Prisvinnende ungdommer fra Tyskland, Frankrike, Nederland, Ungarn og Norge deltok under seremonien. De har alle vunnet ulike matematikkonkurranser, og det å delta under Abeluka er en del av premien.

Kashiwara har uttalt at han håper matematikk vil få mer anerkjennelse etter hvert.

– Jeg setter min lit til den yngre generasjonen, de som kommer etter meg, sier prisvinneren.

Abelprisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi. Rett etter seremonien var det mottakelse og et vitenskapsintervju med Kashiwara i Nationaltheatrets 2. etasje.

Tirsdag kveld arrangeres regjeringsbankett for prisvinneren på Akershus slott.

Snart starter byggingen av ny E6 mellom Megården og Sommerset nord for Fauske i Nordland.

Vegvesenet har nå signert kontrakten med entreprenør Skanska på 5,6 milliarder 2025-kroner medregnet moms.

Utbyggingen er den første av to delstrekninger på E6 Megården-Mørsvikbotn.

I denne runden skal det bygges rundt 21,5 kilometer ny vei, med tre tunneler på til sammen 13,8 kilometer.

Hovedarbeidet starter for alvor etter sommerferien. Planlagt åpning av ny vei er sent i 2031.

De norske selskapene GreenH, Gen2 Energy og Norwegian Hydrogen får tildelt til sammen 1,1 milliarder kroner i støtte av EU.

Selskapene skal produsere fornybart hydrogen. Norwegian Hydrogen på Rjukan får 154,1 millioner kroner, Gen2 Energy i Mosjøen får 719,1 millioner kroner, og GreenH i Hammerfest får 255,7 millioner kroner, opplyser Enova i en pressemelding.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) gratulerer selskapene.

– Dette er et viktig steg i arbeidet med å kutte utslipp, bygge ny industri og skape nye arbeidsplasser. Den grønne omstillingen går fremover, og Norge har et solid samarbeid med EU for å finne nye løsninger og teknologier, sier han.

Tildelingen gis gjennom EUs budsjett for hydrogenproduksjon til maritim transport.

– Støtten fra EU vil bidra til å styrke den norske satsingen og bekrefter samtidig at Norge er helt i front internasjonalt når det gjelder å ta i bruk og demonstrere hydrogen og ammoniakk som drivstoff i maritim sektor, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 39,9 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 57,5 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 17,1 øre lavere enn tirsdag og 1,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,87 kroner per kWh og snittprisen var 1,36 kroner.

Maksprisen onsdag på 57,5 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 18,5 øre lavere enn tirsdag og 6,09 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 94,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 3,5 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.