Eftas overvåkingsorgan, Esa, vurderer å åpne sak mot Norge etter at Jernbanedirektoratet i oktober i fjor tildelte Sørlandsbanen til Vy og vraket Go-Ahead.

Britiske Go-Ahead har driftet Sørlandsbanen siden 2019, en avtale som utløper i desember 2027. I oktober i fjor bestemte Jernbanedirektoratet, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, at Vy midlertidig skal ta over togstrekningen fra 2027 og i inntil fem år.

Nå vurderer Eftas overvåkingsorgan, Esa, å åpne sak mot Norge, da de mener direktetildelingen er ulovlig, skriver Aftenposten.

Samferdselsdepartementet står fast på at tildelingen er i tråd med regelverket.

Til Esa argumenterer departementet med at de har behov for å vurdere og omstrukturere alle jernbanepakkene samlet før de inngår nye langsiktige avtaler. I dag drifter SJ tilbudet i nord, Vy i vest og Go-Ahead i sør. Avtalene med SJ og Vy utløper i henholdsvis 2028 og 2029.

Regjeringen ønsker å utsette inngåelsen av nye langsiktige trafikkavtaler til tidligst 2029, slik at Jernbanedirektoratet kan vurdere avtalene samlet.

Esa mener begrunnelsen ikke oppfyller kravene for unntak, og at tildelingen dermed er ulovlig. Departementet har fått utsatt fristen for å komme med svar til 29. mai.

Flere finanstopper som har valgt å ikke flytte ut av Norge, mener et bredt skatteforlik må til for å få bedre stabilitet og forutsigbarhet for norsk næringsliv.

– Det er ikke bra at så mange flytter ut. Vi må ha et bredt skatteforlik, sier hotelleier Petter Stordalen til E24.

Finanstoppene Elisabeth Grieg og Stordalen var onsdag samlet med Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer, Ferd-sjef Morten Borge og tidligere Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund i forbindelse med et TV-program som skal sendes til høsten.

Da ble de spurt om initiativet til finansminister Jens Stoltenberg om et bredt skatteforlik i Stortinget, men som ble sablet ned av de andre partiene.

– Det var et forsøk på å få til mer stabilitet og forutsigbarhet, og så ble det veldig fort torpedert. Man må bli enige om en skatteinfrastruktur som er bedre rigget enn det vi har nå, sier Lund.

Regjeringens steile holdning mot å gjøre noe med formuesskatten som rammer norske eiere spesielt, har vært et yndet tema for høyresiden og for næringslivet. Også blant rike eiere er holdningen til formuesskatt delt, selv om de opplever at den rammer ulikt mellom norske og utenlandske eiere.

Skipsreder Grieg sier hun betaler sin skatt med glede, men at hun også vil slåss for et skattesystem som treffer riktig.

– Men man må få til en større omlegging av systemet, for hvis man bare fjerner formuesskatten, så ender man opp med en rekke nullskattytere.

Norad-sjef Bård Vegar Solhjell bør bli ny toppsjef i FNs utviklingsprogram UNDP, mener regjeringen. Nå venter en intens kampanje.

– Jeg måtte tenke meg veldig grundig om. Men jeg følte jo at det er veldig vanskelig å si nei. Internasjonalt samarbeid står i store problemer, og kjernen i FN er internasjonalt samarbeid. Jeg tenkte at hvis jeg kan bidra til å gjøre det bedre, da fikk jeg en pliktfølelse, om jeg kan uttrykke det slik, sier Solhjell til VG.

53-åringen har vært toppsjef i Norad siden 2020 og har bakgrunn som SV-politiker, både som nestleder og partisekretær. Han har også vært miljøvernminister og kunnskapsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Søknadsfristen til stillingen, som har base i New York, går ut 26. mai, og det er ventet at ansettelsen skjer før sommeren. Det er FNs generalsekretær António Guterres som står for utnevnelsen.

Gode skussmål fra Aukrust

Onsdag hadde utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) en rekke møter i UDs lokaler med ambassadører fra afrikanske land. Da dro han i gang en rask og intens valgkamp på vegne av Norad-sjefen.

– Solhjell har ledet arbeidet med å reformere Norad og norsk bistand og er derfor svært godt kvalifisert til å lede UNDP, sier han i en pressemelding.

Stillingen blir ledig når nåværende toppsjef Achim Steiner fratrer 15. juni. UNDP er en av FNs største organisasjoner og har ansvar for å koordinere organisasjonens arbeid med utvikling i det globale sør.

Norge er en av UNDPs største bidragsytere.

– Partnerskapet forblir sterkt, og UNDP har behov for en leder som kan bidra til både omstilling og globalt lederskap innen bærekraftig utvikling, fortsetter Aukrust.

Må kanskje takke nei til toppjobb

Dersom Solhjell får jobben, må han takke nei til stillingen som ny administrerende direktør i Fornybar Norge, en jobb han fikk i vår og etter planen skal overta i sommer.

Fram til februar var tidligere Sp-leder Åslaug Haga sjef for organisasjonen.

– Jeg er svært motivert til å overta jobben som toppleder i Fornybar Norge. Utvikling av mer fornybar energi er avgjørende både for å løse klimakrisen og utvikle norsk industri og næringsliv. Men da regjeringen pekte på meg som kandidat til FN-jobben, var det vanskelig å si nei. Verden står i dype utfordringer, og FN trenger reform, sier Solhjell i en pressemelding fra organisasjonen.

– Dersom FNs generalsekretær velger en annen kandidat til å lede UNDP, stiller jeg full av arbeidslyst og engasjement på jobb i Fornybar Norge, avslutter Solhjell.

Administrasjonen til USAs president Donald Trump vil fjerne nylig innførte begrensninger på visse typer «evighetskjemikalier» i drikkevann.

Det er kjemikalier av typen PFAS som har dette kallenavnet, og grunnen er at de brytes svært sakte ned i miljøet.

Forskere mistenker at en rekke varianter av PFAS øker risikoen for kreft, medfødte misdannelser, nedsatt fruktbarhet og andre helseskader. Tidligere president Joe Biden innførte de første føderale begrensningene på PFAS i drikkevann i USA.

Det amerikanske miljødirektoratet EPA opplyste onsdag at de vil fjerne Bidens begrensninger på tre typer PFAS. Begrensningene på to av de mer vanlige PFAS-variantene skal beholdes – men vannverkene får flere år på seg før de må rette seg etter kravene.

Den samlede risikoen av blandinger av ulike PFAS-typer skal heretter ikke vurderes.

Etter at Trump igjen ble president, har han gitt ordre om å fjerne svært mange reguleringer og tiltak for å verne miljøet og klimaet. EPA har fått mye av staben og budsjettet kuttet, og direktoratets nye sjef Lee Zeldin har lovet å «kjøre en dolk rett inn i hjertet av klimaendringsreligionen».

Det anslås at minst 158 millioner amerikanere har drikkevann som er forurenset av ulike varianter av PFAS.

Det tyske forsvaret skal få alle nødvendige ressurser og bli Europas sterkeste konvensjonelle hær, lover forbundskansler Friedrich Merz.

– Dette er passende for Europas mest folkerike og økonomisk sterkeste land, sa han i Forbundsdagen onsdag.

– Våre venner og partnere forventer også dette av oss. Faktum er at de praktisk talt forlanger det, la han til.

For å nå målet skal det tyske forsvaret få alle nødvendige ressurser.

– Styrke avskrekker aggressorer, mens svakhet inviterer aggressorer, sa Merz i sin første store tale i Forbundsdagen siden hans regjering overtok i forrige uke.

I militære sammenhenger brukes uttrykket «konvensjonell» om styrker som ikke omfatter atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen.

Regjeringen i Danmark vil vurdere å oppheve landets 40 år gamle forbud mot kjernekraft.

Spørsmålet skal nå utredes, opplyste klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard onsdag.

– Danmark har ingen nylig erfaring med kjernekraft, og det er grunnen til at det er viktig at vi begynner å analysere potensialet, sa han under en høring i Folketinget.

Aagaard understreket at det er sol- og vindkraft som vil være viktigst i Danmark. Spørsmålet er om kjernekraft kan være et godt supplement til disse energiformene.

– Vi vet alle at vi selvsagt ikke kan ha et elektrisitetssystem som bare er basert på sol og vind. Det må være noe annet for å støtte dem.

I utredningen skal kjernekraftens potensial og risiko vurderes. Viktige spørsmål er hva Danmark skal gjøre med atomavfallet, hvor det kjernefysiske brenselet skal komme fra og hvorvidt teknologien er trygg nok.

Aagaard mener en del danske kjernekrafttilhengere har et for rosenrødt syn på teknologien. Mange forhold må vurderes før det 40 år gamle forbudet eventuelt kan oppheves, understreker han.

Få togpendlere krever refusjon når toget ikke kommer. Et flertall på Stortinget vil tvinge regjeringen til å lage et enklere system for å få pengene tilbake.

– Skal du få refusjon for at du ikke har fått varen du har betalt for, er det et byråkrati uten sidestykke. Folk orker ikke å forholde seg til så mye skjemavelde, sier Liv Kari Eskeland i Høyre til NRK.

Bare Arbeiderpartiet stemte mot forslaget da det ble behandlet i transportkomiteen tirsdag. Flertallet vil at det skal bli lettere for de reisende å få pengene tilbake når togene ikke kommer eller er forsinket.

– Derfor ber vi regjeringen sørge for at dette skal gå automatisk. Det skal bli mye enklere. Dette bør være en grei sak når vi har så mye digital informasjon tilgjengelig som i dag, sier Eskeland.

I vedtaket fra transportkomiteen står det at det var 80 millioner togreiser i 2024, de feste pendlerreiser. Av disse var mer enn en tredel forsinket eller innstilt.

– I tillegg kommer avganger som kjøres med for få vogner slik at passasjerer må stå som sild i tønne. Det betyr at svært mange togkunder altfor ofte opplever at tilbudet de betaler for svikter. Det svekker tilliten til jernbanen, heter det.

USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier det er irrelevant hva han mener om vaksiner og ber folk om ikke å lytte til helseråd fra ham.

Uttalelsen kom da Kennedy var i en høring i helsekomiteen i Representantens hus onsdag.

Kennedy omtales ofte som vaksinemotstander og har blant annet hevdet at MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester, noe det ikke er forskningsmessig belegg for.

Flere delstater i USA er for tiden rammet av et utbrudd av meslinger, og i begynnelsen av april måtte Kennedy medgi at MMR-vaksinen er det mest effektive for å bremse meslingsmitte.

I komitéhøringen onsdag sa Kennedy også at han vil bruke alle penger som Kongressen bevilger til biomedisinsk forskning ved det amerikanske folkehelseinstituttet National Institutes of Health (NIH).

Ingen av oppdrettsgigantene Mowi, Salmar, Lerøy eller Grieg Seafood betalte noe i lakseskatt i 2023, ifølge skattelistene.

Lakseskatten er på 25 prosent og ble innført 1. januar 2023. Skatten skal betales for verdien fisken har når den blir dratt over merdkanten.

Senterpartiets Geir Pollestad spurte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om hvor mye de ulike oppdrettsselskapene endte opp med å betale det første året med såkalt grunnrenteskatt, populært kjent som lakseskatten.

Svaret fra Stoltenberg er altså null kroner, skriver NRK.

Dette gjelder alle de store selskapene Mowi, Salmar, Lerøy og Grieg Seafood. Mowi opplyser at de tolker reglene slik at de ikke må betale skatt på fisken som sto i sjøen før lakseskatten ble innført. Oppfatningen er at det først er fra 2025 at man får et realistisk bilde av hva selskapene skal betale i lakseskatt.

– Derfor vil Mowi og mange andre være oppført med lav eller ingen grunnrenteskatt i 2023. Dette er en engangseffekt for 2023, en delvis i 2024, og i 2025 vil vi komme i en «steady state» hvor symmetrien igjen er på plass, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til kanalen.

Selskapet er nå i dialog med Skatteetaten og venter på svar på om de har rett tolkning.

– Dette bekrefter det jeg trodde og er ikke i tråd med intensjonen bak skatten. Tanken har vært at de største selskapene skal bidra mest, sier Pollestad til NRK.

Tidligere Sp-leder og olje- og energiminister Åslaug Haga blir ny styreleder i Troms Kraft.

– Jeg ser med stor forventning og glede fram til å ta fatt på oppgaven som styreleder, sier Haga i en pressemelding ifølge Europower.

65-åringen ble valgt under bedriftsforsamlingen i Troms Kraft onsdag og tar over etter Inge Hansen.

Haga valgte å forlate stillingen som leder for Fornybar Norge i februar etter litt over ett år i stillingen.

I tillegg til å ha ledet Fornybar Norge har Haga erfaring fra norsk toppolitikk, blant annet som partileder for Senterpartiet fra 2003 til 2008, stortingsrepresentant og statsråd for tre ulike departementer.