Nyhetsstudio

En kvinne er drept og minst 63 er såret i iranske angrep mot Israel, skriver Jerusalem Post.

En israelsk kvinne som ble kritisk såret i et iransk rakettangrep tidligere fredag, døde av skadene fredag kveld, skriver Jerusalem Post natt til lørdag.

I tillegg er minst 63 mennesker såret i de iranske angrepene mot landet. Tilstanden skal være kritisk for én av dem.

I Ramat Gan, en forstad til storbyen Tel Aviv, ble ni bygninger ødelagt i et iransk rakettangrep fredag kveld, ifølge israelske medier. Hundrevis av leiligheter ble evakuert. 22 mennesker ble såret i dette angrepet, skriver Haaretz.

Irans angrep mot Israel startet fredag og har pågått i flere bølger etter at Israel natt til fredag gikk til angrep mot militære mål og atomanlegg i Iran. Ifølge Haaretz har Iran sendt rundt 150 raketter mot Israel.

Israels forsvar (IDF) sier at det har angrepet to luftbaser vest i Iran og at den ene av basene er blitt ødelagt.

– Tidligere i dag angrep vi militærbasene Hamadan og Tabriz, som tilhører det iranske luftforsvaret, vest i Iran. Tabriz-basen ble ødelagt som følge av angrepet, står det i uttalelsen fra IDF.

Luftvernsystemene i Irans hovedstad er aktivert i Teheran-bydelen der landets øverste leder Ali Khamenei bor, og det er hørt eksplosjoner flere steder.

– Teherans forsvar ble aktivert på nytt for få minutter siden, sto det i en melding fra det statlige nyhetsbyrået Irna tidlig natt til lørdag.

Nyhetsbyrået AFP meldte at det da var blitt hørt eksplosjoner i byen.

Senere natt til lørdag meldte det halvoffisielle iranske nyhetsbyrået Tasnim at det ble hørt eksplosjoner flere steder i hovedstaden.

The New York Times skriver at luftvern ble aktivert i bydelen Pastour, der landets øverste leder Ali Khamenei bor og hvor presidentkontoret holder til. Avisen siterer lokale innbyggere som kilder på denne opplysningen.

Israel uttalte fredag at politiske ledere i Iran ikke er mål for angrepene.

Utenriksdepartementet sendte fredag kveld ut oppdatert reiseinformasjon for en rekke land i Midtøsten i forbindelse med den spente situasjonen i området.

De ber norske borgere følge situasjonen gjennom mediene og følge anbefalinger fra lokale myndigheter.

– Flytrafikken i regionen er påvirket, og det kan komme endringer i flytrafikk på kort varsel, understreker departementet.

Den oppdaterte reiseinformasjonen gjelder Saudi-Arabia, Oman, Bahrain og Jemen.

Det internasjonale atomenergibyråets leder Rafael Grossi sier det er radioaktiv og kjemisk forurensing inne på det iranske atomanlegget Natanz.

Anlegget ble angrepet av Israel natt til fredag. Skadeomfanget er uklart.

– Den radioaktive forurensingen er håndterbar med de riktige tiltakene, sier Grossi.

Ifølge ham er det ikke tegn til angrep på de underjordiske anrikningshallene. Han sier imidlertid at et angrep på strømforsyningen kan ha skadet sentrifuger som brukes til å anrike uran.

Natanz ligger omtrent 250 kilometer sør for Teheran. Det regnes som Irans hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.

Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.

I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.

– For øyeblikket informerer iranske myndigheter oss om angrep på to andre anlegg, nemlig Fordo-anlegget for anriking av brensel, og Isfahan, hvor det ligger et anlegg for produksjon av brenselsplater, et anlegg for produksjon av brensel og et anlegg for omdanning av uran, sa Grossi i FNs sikkerhetsråd fredag.

En militær aksjon mot Iran kan ikke ødelegge landets atomprogram alene, sier Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver Tzachi Hanegbi til israelsk TV.

En militær aksjon kan imidlertid «skape forutsetningene for en langsiktig avtale, ledet av USA, som setter en full stopper for atomprogrammet,» er Hanegbis resonnement overfor kringkasteren Kanal 13.

– Målet er å få iranerne til å forstå at de må stanse atomprogrammet, sier han til Kanal 12.

Hanegbi avviser også at Israel har planer om å likvidere iranske politiske topper, som for eksempel øverste leder Ali Khamenei.

Nå er datoen satt for etableringen av Finnmarksbrigaden: 20. august.

Det ble i fjor kjent at Forsvaret vil opprette nye brigader i tillegg til å utvide den eksisterende Brigade Nord. De to ny brigadene blir Brigade Sør og Finnmarksbrigaden.

Antall brigader går dermed fra én til tre.

Tirsdag ble det også kjent at oberst Jon Olav Fuglen blir ny sjef for Finnmarksbrigaden, som er planlagt å være på plass innen 2032.

Finnmarksbrigaden tar utgangspunkt i dagens landforsvar av Finnmark. Brigaden vil kunne bestå av 3500–4500 soldater stasjonert i Sør-Varanger og Porsanger.

Anrikinganlegget i Fordo, sør for den iranske hovedstaden Teheran, ble ikke rammet av Israels angrep fredag, opplyser Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

IAEA-sjef Rafael Grossi har vært i kontakt med iranske myndigheter, som melder at heller ikke atomkraftverket i Bushehr eller et kjernefysisk senter i Ishafan er rammet.

Grossi har tidligere bekreftet at anrikingsanlegget i Natanz, nord for Ishafan, ble angrepet. Iranske myndigheter uttalte senere at angrepet ikke førte til radioaktiv forurensing eller kjemiske lekkasjer.

IAEA meldte også at det ikke er observert økte nivåer av radioaktivitet.

Iranske myndigheter har hele tiden hevdet at deres atomprogram ikke har som mål å utvikle atomvåpen.

Vårens bensindrama er i havn på Stortinget: 98-oktan bensin skal også i fremtiden være etanolfritt.

Det er klart etter votering i Stortinget fredag ettermiddag.

Saken har vekket enormt engasjement. Småbåteiere, motorsyklister og folk i veteranbilmiljøet er blant de mange som har vært bekymret for om de vil få tak i bensinen de trenger.

Nå vil Stortinget sørge for at 98-oktanten garantert blir etanolfri.

– Det har vært et grasrotopprør. Jeg tipper 2 millioner nordmenn har sittet og ventet spent på denne avgjørelsen, sier stortingsrepresentant og amcar-entusiast Johan Rud (MDG).

Lite egnet for motorene

Flere energistasjoner tilbyr bare blandingsbensin, og det skaper trøbbel for mange. Det er en rekke typer kjøretøy og motorer som ikke egner seg for bensin med etanolblanding – spesielt veterankjøretøy, vinterlagrede motorene som motorsykler, snøscootere og fritidsbåter, samt ulikt småmotorisert utstyr som strømaggregater, motorsager, pumper og forskjellig annet.

Regelverket tillater at det kan blandes inn bioetanol – ikke bare i 95-oktan men også i 98-oktan bensin. Myndighetene tok dette grepet for å gjøre drivstoff mer miljøvennlig.

MDG og Frp gikk i bresjen for at 98-oktanten burde unntas fra dette kravet slik at folk kan være sikre på at bensinen er etanolfri og slippe at det blir skade på motorene. Det utgjør uansett bare en veldig liten andel av drivstoffet som omsettes, og klimagassutslippene er neglisjerbare, argumenterte MDG.

Etter hvert ble også Høyre med på tanken, men la fram egne forslag med noe varierende ordlyd. Også Sp har støttet at 98-oktan skal være etanolfritt.

Ap og SV snudde i siste liten

Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har derimot vært skeptisk til å sette ned krav om dette. Han mente at regjeringen ikke burde gripe inn i drivstoffmarkedet og bestemme hva aktørene skal tilby.

Bare timer før Stortinget skulle behandle forslagene, snudde likevel Arbeiderpartiet og SV. I siste liten erklærte de to partiene sin støtte til et forslag fra Senterpartiet, som ble lagt fram samme morgen.

Senterpartiets forslag gikk ut på å sikre at 98-oktanene skal forbli etanolfri – uten forbehold.

På bordet lå også et forslag fra Høyre, som gikk ut på at folk skal være sikret tilgang på drivstoffet, men forslaget presiserer at det skal skje uten at det skaper uheldige pris- og etterspørselsforskyvninger i markedet.

Lang og kronglete vei til målet

MDG er litt oppgitt over at det tok 13 år før gjennomslaget kom. Rud er glad for at det er et samlet Storting som nå omfavner etanolfri bensin, men peker på at flere av partiene hittil har slept beina etter seg eller aktivt motarbeidet initiativet.

– Vi er veldig glade for at det endelig blir en løsning, men det blir mer omstendelig enn det vi først foreslo. Dette blir en omvei, sier Rud.

Feirer med motorsykkeltur

Frps Marius Arion Nilsen skal feire med en lengre motorsykkeltur i helgen for å markere gjennomslaget. Det blir tuting og jubel på amcar- og veterantreff og på sjøen over hele landet, tror han.

– Det vil være en god måte å markere at fornuften seiret etter mange års kamp, sier han.

Frp ønsket seg at det settes krav til at 98-oktan bensin skal være å få tak i over hele landet og at folk ikke skal behøve å reise mer enn 50 kilometer for å kunne tanke. Nilsen sier de ikke har gitt opp målet om å få nedsatt krav om tilgjengelighet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 49,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 58,4 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 9,1 øre lavere enn fredag og 4,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,64 kroner per kWh og snittprisen var 1,49 kroner.

Maksprisen lørdag på 58,4 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 5,3 øre lavere enn fredag og 8,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 95,4 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 26,2 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.