Ny Nato-sjef skal velges når Jens Stoltenberg går av i høst, og både Estland og Litauen støtter Nederlands statsminister Mark Rutte sitt kandidatur.

– Etter grundige diskusjoner er vi sikre på at Mark Rutte er beredt til å ta grep for å styrke alliansen, og at Estland kan stille seg bak hans ambisjoner, heter det i en uttalelse fra det estiske utenriksdepartementet.

Statsminister Kaja Kallas, som selv har ytret ambisjoner om å ta over etter Stoltenberg, uttrykte også sin støtte til Rutte.

Etter et møte mellom Litauens president Gitanas Nauseda og Rutte tirsdag, sa presidenten at nederlenderen er en av politikerne som tidlig forsto hvilken trussel Russland utgjør, og som kraftig har endret sin tone mot Kreml-regimet.

For at han skal bli valgt som ny generalsekretær i Nato, må Rutte få støtte hos alle de 32 Nato-landene.

Apotekforeningen solgte 142.000 vaksiner mot skogflåttencefalitt. Hvert tredje vaksine settes på apoteket.

De siste årene har det vært registrert en økning i antall flått som bærer på TBE-viruset, og de er funnet på nye steder enn før.

Hvis man smittes med TBE, kan det gi svært alvorlig sykdom, og det finnes ingen behandling, kun vaksine. Det trengs to, kanskje tre, doser for å oppnå beskyttelse.

– Vaksinen gir god effekt etter andre dose. Derfor er det fortsatt tid til å bli beskyttet før sommeren i år, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Basert på tall fra FHIs legemiddelstatistikk for 2023, og egne salgstall, beregner Apotekforeningen at 70.000 personer tok flåttvaksine i fjor.

Stor økning

Skogflåttencefalitt er en infeksjon i hjernen og ryggmargen forårsaket av TBE-virus. Det ble registrert 113 sykdomstilfeller av TBE i 2023. Tallene for 2024 er ikke klare.

TBE-vaksinen kan tas når som helst, men det er lurt å starte med vaksinasjonen i god tid før flåttsesongen begynner.

Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), viser at der i årene 2019, 2020 og 2021 ble satt omtrent like mange vaksinedoser hvert år – rundt 40.000. I 2022 ble det satt mer enn dobbelt så mange doser, over 86.000, og deretter 122.000 doser i 2023.

Flest i sør og rundt Oslofjorden

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler vaksine til risikogrupper: barn og voksne som blir bitt av flått mer enn to ganger i året og ferdes langs kysten i områder der det er registrert at mennesker har fått TBE.

Naturlig nok topper Agder og Telemark med flest vaksiner per innbygger, fulgt av Vestfold og Østfold, de fire fylkene det er mest flått.

Ventetiden i spesialisthelsetjenesten økte fra 73 til 74 dager fra 2023 til 2024. Ventetiden innen somatikk økte mest, med to dager, til 77 dager i snitt.

Også ventetiden for psykisk helsevern for voksne økte, fra 54 til 55 dager. Det viser oppdaterte årstall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

For de to mindre områdene, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, gikk ventetiden noe ned. I snitt måtte barn og unge vente 52 dager på psykisk helsevern, ned fra 55 dager i 2023.

Ventetid på tverrfaglig spesialisert rusbehandling var kortet ned fra 33 til 30 dager.

Fro psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling er det en sammenheng mellom utvikling i ventetid og antall pasienter.

For det største området, somatikk, er det motsatt. Der ble rundt 30.000 flere pasienter behandlet, nesten 2,7 millioner totalt, men ventetiden økte likevel.

Det har gått et snøskred over E6 i Lavangen kommune i Sør-Troms, og en bil har kjørt inn i det. Det er ikke meldt om at noen er skadet.

Politiet og en entreprenør er på vei til stedet, skriver operasjonsleder Stine Svendsen i Troms politidistrikt i politiloggen.

Skredet skal være cirka 50 meter bredt og har gått ved Bukkemyrvatnet, nær grensen til Nordland.

Det er for tiden stor snøskredfare i Nord-Norge, og det har gått en rekke skred de siste dagene.

Petoro leverte i fjerde kvartal i 2024 46 milliarder kroner i kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Dermed ble totalsummen for 2024 220 milliarder kroner, skriver de i en pressemelding.

Det er 57 milliarder kroner svakere enn kontantstrømmen fra 2023, noe som skyldes lavere gasspriser og høyere investeringer. Det er likevel den tredje høyeste kontantstrømmen i Petoros historie, sier administrerende direktør Kristin F. Kragseth.

Petoros hovedoppgave er å maksimere verdien av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som er den norske statens direkte eierandeler i olje- og gassvirksomheten. Petoros portefølje omfatter en tredel av olje- og gassreservene på norsk sokkel, samt plattformer, rørledninger og anlegg på land.

Polen, Litauen, Estland og Latvia ønsker å trekke seg fra den internasjonale landminekonvensjonen som forbyr bruk av antipersonellminer.

– Militære trusler mot Natos medlemsland som grenser til Russland og Belarus, har økt betydelig, heter det i en uttalelse.

– I den nåværende sikkerhetssituasjonen er det viktig å gi våre forsvarsstyrker fleksibilitet og valgfrihet til å potensielt bruke nye våpensystemer og løsninger for å styrke forsvaret av Natos sårbare østflanke, heter det videre.

Mer enn 160 land og territorier har sluttet seg til Den internasjonale minekonvensjonen, som forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer. Blant dem er Ukraina, som ratifiserte den i 2005, men ikke Russland og USA.

Skader mennesker

Minene blir utplassert for å skade mennesker, til forskjell fra miner som er laget for å skade stridsvogner eller andre kjøretøyer.

Både Russland og Ukraina har tatt i bruk landminer for å hindre motstanderens framrykking i krigen. Ukraina har anklaget Russland for «folkemordhandlinger» for bruken av antipersonellminer.

Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur sier i uttalelsen at verken Baltikum eller Polen har planer om å produsere, lagre eller bruke antipersonellminer.

– Estland og våre regionale partnere er fortsatt forpliktet til å overholde folkeretten og beskytte sivile, selv etter en uttrekking fra Ottawa-konvensjonen, sier Pevkur.

Navnet viser til at konvensjonen ble signert i Canadas hovedstad i desember i 1997.

Bekymret for sikkerheten

Polens statsminister Donald Tusk sa til landets nasjonalforsamling i forrige uke at han kom til å anbefale at Polen trekker seg fra traktaten, noe som høstet kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Det var på forhånd ventet at Finland kom til å innta den samme holdingen, men de var ikke med på tirsdagens uttalelse.

Alle de fem landene har vært bekymret for sikkerheten etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Røde Kors har på sin side advart mot den tilsynelatende økende aksepten i Europa for å gå tilbake til å bruke våpen som lenge har vært forbudt.

SET Elektro skal vedlikeholde elektroinstallasjoner på riksveiene i Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms de neste fem årene.

Firmaet skal dermed ta seg av for eksempel veilys, signalanlegg og værstasjoner for Statens vegvesen.

Kontraktssummen er på over 207 millioner kroner.

Kontrakten dekker 660 kilometer vei og blant annet 3550 lyspunkter utenfor tunnel.

Inntekt fra eiendomsskatt gikk noe ned i fjor. Kommunene fikk 8,4 milliarder kroner fra boliger og fritidsboliger og 9,1 milliarder kroner fra annen eiendom.

Det viser de oppdaterte tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

323 av de 357 norske kommunene hentet inn eiendomsskatt i fjor, totalt 17,5 milliarder kroner. Det er en nedgang på 0,4 prosent fra året før. Eiendomsskatten fra boliger og fritidsboliger gikk ned med 5 prosent. I snitt ble det der betalt 3796 kroner per bolig.

Eiendomsskatt fra annen eiendom økte med 4,2 prosent.

Gjennomsnittlig skattesats var 3,2 promille for boliger og fritidsboliger og 5,8 promille for annen eiendom.

Satsene ventes å ligge på samme nivå i 2025.

To strandede Nasa-astronauter sitter nå i SpaceX' romkapsel Dragon med kurs for jorden, etter å ha tilbrakt ni måneder på den internasjonale romstasjonen.

Butch Wilmore og Suni Williams ankom ISS 5. juni med Boeings nye romkapsel Starliner. Målet var å tilbringe en uke på romstasjonen og så dra tilbake til jorden med romkapselen, men kapselen slet så mye med å komme seg til romstasjonen at Nasa besluttet å sende den tom tilbake.

Siden har oppskyting av mannskapet som skulle erstatte de to, blitt utsatt flere ganger. Søndag skjedde det omsider. Da ankom fire astronauter ISS med Dragon-kapselen.

Tidlig tirsdag morgen norsk tid kunne Wilmore og Williams endelig sette seg i romkapselen, som nå er på vei til jorden. Om bord er også en russisk kosmonaut og en annen Nasa-astronaut. de fire ventes å lande i sjøen utenfor Floridas kyst tidlig tirsdag kveld lokal tid.

– Vi komme til å savne dere, men ha en flott hjemreise, sa Nasa-astronaut Anne McClain idet Dragon-kapselen koblet seg fra ISS.

«Kalde og ufølsomme trekk» anses som forstadium til psykopatiske trekk. Forskerne vil forhindre utviklingen – og med det alvorlig voldskriminalitet.

Ved Universitetet i Oslo er forsker Pamela Waaler i gang med doktorgrad på ungdom med kalde og ufølsomme trekk. Dette er trekk ved en litt ukjent diagnose hos barn og unge, navngitt først på 1990-tallet: Conduct disorder (CD) with callous-unemotional trait (CU).

Diagnosen anses å være et forstadium til psykopatiske trekk. Kjennetegn kan være mangel på anger og skyldfølelse, redusert empati, likegyldighet til å prestere i skole og arbeidsliv og svake eller overfladiske følelser.

– Skal vi forebygge kriminalitet og hjelpe ungdom med alvorlig atferdsproblematikk til et bedre liv, må vi tilby behandling som virker, sier Waaler ved Institutt for spesialpedagogikk i en presentasjon av arbeidet.

Professor Gunnar Bjørnebekk er hovedveileder på prosjektet. Han har bred erfaring på området.

– Til tross for intensive tiltak i ungdomsalderen ser det ut til å være vanskeligere å endre denne typen trekk, sammenlignet med når tiltakene settes inn hos yngre barn, sier han til NTB.

Store samfunnskostnader

Ungdommer med kalde og ufølsomme trekk har ofte alvorlig atferdsproblematikk. De kan se det som akseptabelt å bruke vold for å oppnå sine mål. De kan også være spenningssøkende av natur, presse grenser og bry seg mindre om negative konsekvenser. Trusler om straff ser for eksempel ikke ut til å ha noen særlig effekt.

Det er mye å tjene på å finne behandling slik at disse unge ikke utvikler mer alvorlig og vedvarende antisosialitet. Opptil 75 prosent av den alvorlige voldskriminaliteten i et samfunn begås av individer med en kombinasjon av begrensede prososiale emosjoner og alvorlig atferdsforstyrrelse.

Personer involvert i alvorlig voldskriminalitet koster samfunnet rundt 100 millioner kroner per person, ifølge forskerne.

– Så hvis du finner en behandling som får effekt hos én av disse på et tidlig stadium, kan det alene spare samfunnet for mye, sier Bjørnebekk.

Første i sitt slag

Dette er trolig den første studien av sitt slag. Hittil har stipendiat Waaler gjennomgått flere tusen forskningsartikler om hva slags behandling som tilbys disse ungdommene nå. Åtte artikler er valgt ut basert på at de oppfylte forhåndsatte vitenskapelige kriterier.

Et kriterium er at de ser på endring av diagnosen. Det er studier på over tusen deltakere, gjennomført i USA, England, Nederland, Italia og Norge.

Blant elementene som brukes i behandling, er positiv forsterkning, motivasjon, å forbedre familierelasjoner og å ta utgangspunkt i ungdommens perspektiv. Det er uklart hvor stor effekt behandlingene faktisk har.

Har gjort flere funn

Så langt i arbeidet har Waaler gjort noen funn: Denne gruppen ungdommer er ikke godt nok undersøkt, og det er stor forskjell på hvilke typer behandlinger de får.

Det er også behov for flere studier for å få en mer helhetlig forståelse av hva som kan virke.

Waaler er i gang med å se på hvilken type behandlingselementer som fører til best endring hos disse ungdommene, og det varsles noen mer kunnskap om dette til sommeren.

I en urolig tid må debatten om obligatorisk samfunnstjeneste tas opp på nytt, mener Dag Mossige (Ap), bystyremedlem i Stavanger.

I fjor foreslo Stavanger Ap ettårig obligatorisk plikttjeneste, særlig rettet mot helse-, omsorgs- og kultursektoren samt frivilligheten. Forslaget ble ikke programfestet, men Mossige vil ta saken opp på nytt på Aps landsmøte i mai, skriver Klassekampen.

– Forslaget var motivert av at vi ikke var rigget for krise. Den situasjonsbeskrivelsen er dessverre enda mer aktuell nå som det sikkerhetspolitiske bildet er endret. Jeg mener vi må tørre å diskutere dette selv om flere mener det er et inngripende tiltak.

Mossige mener ungdom som ikke avtjener førstegangstjeneste, bør utnyttes bedre:

– All ungdom trenger å kjenne at de er ønsket, og at de kan bidra med noe positivt. Det handler om å gi tilbake til fellesskapet, sier han.

Et pliktår kan ifølge Mossige både redusere personellmangel i helse- og omsorgsyrker, øke rekrutteringen, styrke integreringen, tilby arbeidstrening og øke samfunnets generelle beredskapskompetanse.

I fjor kritiserte blant annet Venstres Sveinung Rotevatn forslaget som autoritært, mens Fagforbundets Mette Nord mente det var et forsøk på å skaffe billig arbeidskraft.