Da ansatte i Argentinas høyesterett ryddet i kjelleren for å opprette et museum, fant de over 80 esker med beslaglagt materiale fra Nazi-Tyskland.

Retten sier det ser ut til at eskene ble sendt fra Tysklands ambassade i Tokyo til Argentina med et japansk skip i juni 1941.

Den store forsendelsen tilbtrakk seg oppmerksomheten til argentinske myndigheter, som fryktet at innholdet kunne påvirke Argentinas nøytralitet.

Propagandamateriell

Til tross for at tyske diplomater hevdet de 83 eskene inneholdt personlige effekter, plukket tollerne ut fem tilfeldig valgte esker og så nærmere på innholdet. De fant blant annet postkort, fotografier og propagandamateriell fra Naziregimet samt tusenvis av notatbøker fra nazistpartiet, som styrte Tyskland under Adolf Hitlers ledelse.

En føderal dommer beslagla materialet, og saken ble sent videre til høyesterett. Det er ikke klart hvorfor eskene ble sendt til Argentina eller hva landet øverste domstol eventuelt gjorde med saken den gangen.

– Skulle fremme Hitlers ideologi

84 år senere har altså eskene – og innholdet i dem – igjen sett dagens lys.

– Da vi åpnet en av eskene, fant vi materiale som var ment å styrke og fremme Hitlers ideologi i Argentina under andre verdenskrig, sier domstolen i en uttalelse om funnet i arkivet.

Høyesterett sier holocaustsenteret i hovedstaden Buenos Aires er invitert til å bli med å få oversikt over og bevare funnet. Innholdet i eskene skal også undersøkes for å se om det kan kaste lys over mulige ukjente aspekter ved holocaust, som internasjonale finansnettverk nazistene kan ha benyttet seg av.

Brøt med Tyskland

Argentina var nøytralt fram til 1944, da landet brøt forbindelse med Tyskland og deres allierte, de såkalte aksemaktene. Året etter, mens krigen gikk mot slutten, erklærte Argentina krig mot Tyskland og Japan.

Ifølge holocaustmuseet kom 40.000 jøder til Argentina mellom 1933 og 1954 etter å ha flyktet fra forfølgelse i Europa. Landet har i dag den største jødiske befolkningen i Latin-Amerika.

Den nettkriminelle gruppen LockBit er tilsynelatende selv utsatt for et hackerangrep, ifølge analytikere.

En av gruppens sider på det mørke nettet – blant mange kanskje bedre kjent under den engelske betegnelse «the dark web» – ble tidligere i uken erstattet med beskjeden «Don't do crime. Crime is bad. xoxo from Prague».

Altså ganske enkelt «Ikke begå kriminalitet. Kriminalitet er ille. Kyss og klem fra Praha». Det lå også en lenke til det som fremstår som et midlertidig datalager med lekkede data.

Nyhetsbyrået Reuters og analytikere som følger med på LockBits virksomhet, sier innlegget tyder på at gruppen er blitt hacket.

LockBit tilbyr løsepengevirus til andre kriminelle og ble i 2023 anslått å være innblandet i nesten halvparten – 44 prosent – av alle angrep med løsepengevirus i verden. Ved slike angrep blir deler av innholdet på en infisert datamaskin kryptert, og angriperne krever løsepenger for å gi eierne tilgang til innholdet på maskinen eller nettverket igjen.

Britisk politi sa i fjor at de hadde ødelagt for gruppen ved å ta ned titalls servere rundt i verden. Minst to personer ble pågrepet og ytterligere tre etterlyst internasjonalt den gangen.

Donald Trump varsler en presidentordre om at USA skal betale det samme for medisiner som det landet som til enhver tid betaler minst.

Ordren, som Trump planlegger å signere mandag formiddag, skal ifølge ham bidra til å kutte prisen på reseptbelagte legemidler med 30 til 80 prosent.

– I resten av verden skal prisene opp for å utligne dem og for første gang på mange år bli rettferdige for amerikanere, skriver Trump på Truth Social søndag kveld.

Han påpeker at mange reseptbelagte medisiner er mye dyrere i USA enn i andre land – ifølge ham opptil fem og ti ganger så dyre – til tross for at USA kjøper fra samme land og produsenter som resten av verden.

Uten noen nærmere dokumentasjon hevder presidenten at USA alene blir pålagt å betale mer for å dekke kostnadene for å utvikle medisinene.

Ifølge Trump vil presidentordren føre til besparelser på flere tusen milliarder dollar for USA.

President Donald Trump ventes å få en luksuriøs jumbojet i gave når han neste uke besøker Qatar, ifølge kilder med kjennskap til saken.

Det er kongefamilien i Qatar som planlegger å gi Trump et Boeing 747-8-fly i gave, og amerikanske tjenestemenn sier at flyet kan konverteres til å kunne brukes som presidentfly.

ABC News skriver at Trump kan få bruke flyet ved siden av eksisterende Air Force One mens han venter på et nytt fly som er bestilt fra Boeing.

Trump besøker Qatar som ledd i en rundtur i Midtøsten der han også besøker Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Selv om flyet oppgraderes med avansert kommunikasjonsutstyr, blir det langt mindre sofistikert enn de to eksisterende 747-flyene som nå er 30 år gamle og kalles Air Force One når presidenten er om bord. De er utstyrt til å overleve mange typer katastrofer, blant annet med mulighet for å fylling av drivstoff i lufta.

De har også teknologi for å beskytte mot missiler og skjold mot radioaktiv stråling, i tillegg til kommunikasjonsutstyr som lar presidenten ha kontakt med forsvaret og utstede ordrer fra hvor som helst i verden.

De to nye flyene som Boeing nå bygger, skal ha lignende utstyr. Men de er forsinket til 2027 og 2028, mens Boeing har tapt milliarder av dollar på prosjektet.

Ifølge ABC News kan gaven være den mest verdifulle noen amerikansk president noensinne har fått. Det skaper bekymring for at en så gedigen gave fra en fremmed regjering ville være korrupsjon.

Tjenestemenn som forventer spørsmål om hvordan Trump på lovlig vis kan ta imot en så stor gave fra et annet land, har allerede forberedt en analyse der de sier at han kan bruke flyet som president. Deretter skal det overlates til en stiftelse som planlegger presidentbiblioteket hans.

De avviser imidlertid bekymring for de omfattende båndene og investeringene som Trump Organization, som nå drives av sønnene Eric og Donald jr., har i Midtøsten, blant annet en luksuriøs golfresort i Qatar.

USAs samferdselsminister Sean Duffy planlegger å redusere antall flygninger på Newark-flyplassen etter flere problemer med radaren og mangel på flygeledere.

Søndag var det et nytt problem med telekommunikasjonene på flyplassen som førte til forsinkelser.

Duffy sier han vil kutte ned på avganger og ankomster i flere uker framover på flyplassen, som er en av New Yorks tre hovedflyplasser.

Flyplassen har i lengre tid slitt med problemer med radaren som har ført til at kommunikasjonen med innkommende fly har falt ut i flere minutter.

I tillegg har mangel på flygeledere ført til redusert kapasitet med forsinkelser og innstilling av flygninger som resultat.

Radar går i svart

USAs luftfartsverk FAA sier at radarsystemet i Philadelphia som styrer flytrafikken inn og ut av Newark, gikk i svart i 90 sekunder fredag, på samme måte som 28. april. Søndag skjedde det igjen.

Flyselskapet United Airlines har allerede på eget initiativ redusert antall avganger fra Newark av sikkerhetshensyn. SAS benytter Newark til noen av sine flygninger til New York.

Trump-administrasjonen har foreslått en kraftig opprustning av USAs luftfartssystem, med nye flygeledersentra og oppgradering av teknologi og kommunikasjoner på alle USAs flyplasser.

Duffy sier han også planlegger å heve den obligatoriske aldersgrensen fra 56 til 61 år for å hanskes med en mangel på 3000 flygeledere. Han vil også tilby bonus til dem som blir i jobb framfor å førtidspensjonere seg.

Nervøse for sikkerheten

Å øke antall flygeledere er i strid med Trump-administrasjonens mål om å kutte flest mulig jobber i statlig virksomhet, men United Airlines-sjef Scott Kirby roser Duffy for å sette sikkerheten først.

En rekke ulykker og nestenulykker i USA siden nyttår har gjort folk nervøse for sikkerheten i amerikansk luftfart.

I januar mistet 67 mennesker livet da et militærhelikopter og et passasjerfly fra American Airlines kolliderte ved flyplassen i Washington og falt i Potomac-elva.

En amerikansk tjenestemann sier at fjerde runde av atomsamtalene mellom USA og Iran har vært positiv.

Fjerde runde av samtalene i Muscat i Oman ble avsluttet søndag ettermiddag etter tre timer og dreide seg om tekniske elementer i en eventuell avtale.

– Vi er oppmuntret av dagens resultater og ser fram til neste møte, sier tjenestemannen etter samtalene der USAs utsending Steve Witkoff ledet den amerikanske delegasjonen.

En talsmann for den iranske delegasjonen, Esmail Baghaei, sier at samtalene er vanskelige, men nyttige.

USA sier at samtalene har vært både direkte og indirekte, men Iran insisterer på at de kun har vært indirekte, trolig på grunn av press hjemmefra.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger truet med å bombe Iran om landet ikke går med på en avtale. Trump selv trakk USA ut av den forrige atomavtalen som Iran hadde godtatt.

Siden den avtalen ble brutt, har Iran fortsatt anrikingen av uran nesten til det nivået som trengs for å produsere atomvåpen.

Norske bønder er mer bekymret for klimaendringer enn noensinne, ifølge det nyeste Landbruksbarometeret.

Undersøkelsen «Landbruksbarometeret 2025», som gir et omfattende bilde av norsk landbruks utvikling, avdekker at 40 prosent av bøndene nå ser vær og klimaendringer som en av de største utfordringene for gårdsdriften. Dette er en markant økning fra 25 prosent i 2023, skriver Nationen.

Til tross for den økende klimabekymringen, forblir lav lønnsomhet den mest presserende utfordringen for 63 prosent av bøndene, etterfulgt av økte kostnader for innsatsfaktorer (60 prosent). Forventninger om klimakutt og -tilpasninger påvirker også planene til nesten en tredel av bøndene som planlegger større investeringer.

Klimaendringenes innvirkning på gårdsdriften er merkbar, med 50 prosent som rapporterer at et endret klima påvirker deres drift – en økning fra 40 prosent i 2021. Blant effektene nevnes økt stress for å fullføre arbeid når været tillater det (76 prosent) og større usikkerhet (41 prosent).

For å nå landbrukets klimamål innen 2030, mener 74 prosent av bøndene at tiltakene må være gunstige både for bondens økonomi og klimaet. Over halvparten etterlyser også statlige tilskudd som stimulerer til klimatiltak.

Over 1000 gårdsbruk har deltatt i undersøkelsen som gjennomføres annethvert år.

Det er Agri Analyse som står bak Landbruksbarometeret, sammen med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Innovasjon Norge, Norsk Landbrukssamvirke, Landkreditt Bank, og Felleskjøpet Rogaland Agder.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,7 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 87,3 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 9,6 øre høyere enn søndag og 31,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,88 kroner per kWh og snittprisen var 1,6 kroner.

Maksprisen mandag på 87,3 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 13,4 øre høyere enn søndag og 36,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,31 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 87,3 øre, dekkes 11,1 øre.

Minsteprisen blir på 10,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,7 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 9,9 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 2,2 øre høyere enn søndag og 17,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,1 øre per kWh og snittprisen var 10,1 øre.

Maksprisen mandag på 9,9 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 4,5 øre høyere enn søndag og 39,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 27,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,1 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 8,05 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 35,01 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 1,9 øre høyere enn søndag og 13,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 13,1 øre per kWh og snittprisen var 10,1 øre.

Maksprisen mandag på 35,01 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 11,7 øre høyere enn søndag og 14,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 66,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 0,9 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.