President Joe Biden har inngått en avtale med Intel som omfatter over 200 milliarder kroner i lån og støtte. Målet er å styrke USAs produksjon av databrikker.

Biden kunngjorde dette i forbindelse med et besøk i Arizona, en delstat der han knepent vant over Donald Trump under presidentvalget i 2020. Beløpet omfatter 8,5 milliarder dollar i direkte støtte og 11 milliarder dollar i lån. Pengene skal gå til Intels fabrikker for databrikker i fire delstater.

Håpet er at pengene kan føre til at USAs produksjon av de mest avanserte databrikkene stiger – fra 0 til 20 prosent av verdensproduksjonen innen 2030. I dag er Taiwan den suverent største produsenten av brikker i denne kategorien, og en del produseres også i Sør-Korea.

USA har sakket akterut

Produksjon av databrikker ses både som viktig for nasjonal sikkerhet og som en viktig faktor i den økonomiske konkurransen med utlandet. Tidligere var en USA en dominerende aktør i dette markedet, men produksjonen i USA er de siste årene blitt stadig mindre.

En seier i Arizona kan være avgjørende for Biden, som til høsten etter alle solemerker møter Trump til omkamp om Det hvite hus. Han lanserte planen under et besøk på Intels base i Chandler.

Vil endre

Støtten skal gjøre Intel i stand til også å utvide anlegg i delstatene Ohio, New Mexico og Oregon. Det vil resultere i 30.000 nye arbeidsplasser og støtte titusenvis av jobber hos underleverandører, heter det i en uttalelse fra Bidens handelsminister Gina Raimondo.

– Vi er i dag avhengige av et lite antall fabrikker i Asia for å få tak i alt vi trenger av sofistikerte databrikker. Dette er uholdbart og uakseptabelt, sier hun.

– Det er et økonomisk sikkerhetsproblem, og det er et nasjonalt sikkerhetsproblem, og vi kommer til å endre på dette, sier Raimondo.

Sliter med å overbevise

Biden er i full gang med valgkampen foran høstens presidentvalg. Han sliter imidlertid med å overbevise velgerne om at han har et godt grep om økonomien. En måling i februar viste at bare 34 prosent av velgerne ga ham god karakter på dette punktet.

Det ses i sammenheng med den høye inflasjonen som har preget både USA og verden for øvrig i etterkant av pandemien. Sommeren 2021 mente 52 prosent at Biden gjorde en god jobb med USAs økonomi.

Salget av Teslas elbiler gikk ned med 49 prosent i januar og februar sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge bilbransjeforeningen ACEA.

Med 19.046 nyregistrerte biler i EU i løpet av årets to første måneder fikk Tesla en markedsandel på 1,1 prosent, ifølge bilprodusentforeningen.

Mer alderstegne modeller er én faktor bak nedgangen, men det kan også være at mange elbilister lar være å kjøpe Tesla i protest mot toppsjef Elon Musk etter at han ble en av Donald Trumps nærmeste rådgivere.

Musk har vært svært synlig og tilsynelatende skånselløs i sin rolle som sløserijeger for den amerikanske presidenten. Som leder for den nye effektiviseringsetaten Doge har Musk fått i oppdrag å kutte drastisk i offentlige utgifter.

I USA har flere Tesla-utsalg blitt angrepet og utsatt for hærverk og brannstiftelse, og aksjekursen har stupt de siste månedene med en nedgang på over 40 prosent siden midten av desember.

Hjerneforsker Edvard Moser skal på USA-tur etter å ha kritisert Trumps forskningspolitikk. Tidligere i mars ble en fransk forsker ransaket og utvist fra landet.

Situasjonen med den franske forskeren går inn på ham, vedgår Moser overfor Adresseavisen.

– Jeg leser de samme avisene som dere, men ytringsfriheten er nå viktig, da. Og det er enda verre for dem som bor i USA, sier Moser.

Den 9. mars ble en fransk forsker nektet adgang til USA og senere utvist etter å ha blitt tatt ut i en tilfeldig sjekk. Etter at PC-en og telefonens hans ble gjennomsøkt, ble det funnet meldinger som uttrykte meninger om president Donald Trumps forskningspolitikk.

Moser har også uttrykt bekymring for situasjonen for forskere og vitenskapelige miljøer i USA etter at Trump kom til makten.

Moser skal til Florida i forbindelse med et prosjekt denne uka.

– Jeg snakker med mange amerikanske forskere ofte, senest på et digitalt møte i går. Mange er sjokkerte og redde. Jeg snakket med en på Columbia University tidligere i uken. Han visste ikke om han har finansiering neste uke. Han beholder jobben, men stipendiater risikerer å miste jobben om fundingen stopper, sier han.

Moser ble tildelt nobelprisen i medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser og John O'Keefe for oppdagelsen av hjernens gitterceller.

En amerikansk journalist fikk nylig tilgang til topp hemmelig militær informasjon etter å ha blitt invitert inn i en chattegruppe i Trump-administrasjonen.

Over en time etter at Det hvite hus bekreftet hendelsen, hevdet president Donald Trump selv at han ikke vet noe om saken.

Demokratenes leder i Senatet Chuck Schumer reagerer sterkt og krever full etterforskning.

– Dette er ett av de mest oppsiktsvekkende sikkerhetsbruddene i militær etterretning som jeg har lest om på svært, svært lenge, sa Schumer da han talte i Senatet mandag.

– Denne fiaskoen krever en full etterforskning av hvordan det skjedde, sa han videre.

The Atlantics sjefredaktør Jeffrey Goldberg publiserte avsløringen tidligere på dagen.

Invitert inn i gruppechat

I en artikkel forteller Goldberg hvordan Trump-administrasjonen ved en feil la ham til i en gruppechat på meldingstjenesten Signal. Samtalen handlet om de planlagte angrepene mot mål i Jemen lørdag 15. mars.

– Ledere for USAs nasjonale sikkerhet inkluderte meg i en gruppechat om de kommende militære angrepene i Jemen. Jeg trodde ikke det kunne stemme. Så begynte bombene å falle, skriver Goldberg i et innlegg i avisen.

Det hvite hus opplyser at de gransker hendelsen for å finne ut hvordan Goldberg utilsiktet ble lagt til.

–Jeg vet ikke noe om det. Dere forteller meg om det for første gang, sa Trump da journalister i Det hvite hus senere stilte ham spørsmål om saken.

Melding fra Hegseth

Meldingen om angrepene mot houthiene i Jemen ble sendt av forsvarsminister Pete Hegseth og kom to og en halv time før angrepene startet 15. mars. Her sto det nøyaktig hva slags våpen som skulle brukes, hvilke mål som skulle rammes og tidspunktene.

Fire dager tidligere hadde Goldberg mottatt en forespørsel om å bli med i en chattegruppe på Signal, en kryptert meldingstjeneste som er populær blant journalister og andre som ønsker å være sikre på at ikke andre får tilgang til innholdet. Forespørelsen kom fra en som kalte seg Michael Waltz, navnet til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver.

– Jeg antok at det dreide seg om president Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Jeg antok imidlertid ikke at forespørselen var fra den faktiske Michael Waltz, skriver Goldberg.

En felle?

Selv om han tidligere hadde møtt Waltz, så tvilte han på at Trump-administrasjonen ønsket å få kontakt med ham, gitt administrasjonens relativt anstrengte forhold til journalister. I stedet trodde han at det mest sannsynlig var noen som lot som de var Waltz i et forsøk på å lokke ham i en felle.

Goldberg aksepterte imildertid forespørselen etter å ha diskutert saken med sine kolleger, i håp om at det likevel var den virkelige Mike Waltz som ønsket å utveksle meldinger om Ukraina, Iran eller et annet viktig tema.

To dager senere mottok han et varsel om at han ble innlemmet i en chattegruppe kalt «Houthi PC small group». Og i en melding til gruppen, fra «Michael Waltz», sto det at det skulle etableres en såkalt «principals committee», en ledergruppe som skulle koordinere angrepene mot houthiene.

Aldri opplevd noe lignende

– Det burde ikke være nødvendig å si det, men jeg sier det likevel, at jeg aldri er blitt invitert til et principals-committee-møte, og i løpet av de mange årene jeg har rapportert om nasjonale sikkerhetssaker, så har jeg aldri hørt om at det innkalles til ett slikt møte via en privat meldingsapp, skriver Goldberg.

Etter hvert dukket det opp en rekke av Trumps nærmeste ministre og rådgivere i chatten, og Goldberg og kollegaene vurderte om det kunne være en desinformasjonskampanje, muligens fra utenlandsk etterretning ettersom de ikke kunne tro at gruppen var hva den utga seg for å være.

Goldberg forteller videre om hva som ble skrevet i gruppen de neste dagene, og hvordan han fikk innsyn i en rekke meldinger ment for Trump-administrasjonens internkommunikasjon.

Det var først da bombene falt i Jemen - to og en halv time etter at han hadde fått et detaljert innblikk i hva som kom til å skje - at han forsto at chattegruppen var ekte.

USA fortsatte mandag sine luftangrep mot Houthi-militsen i Jemen på tiende dagen.

Tysk påtalemyndighet har tatt ut tiltale mot fem klimaaktivister og anklager dem blant annet for å ha dannet en kriminell organisasjon.

De fem aktivistene tilhører Letzte Generation, den tyske avdelingen av en bevegelse som har forgreninger i flere land.

Statsadvokaten i München bekrefter i en uttalelse at det er tatt ut tiltale mot «fem medlemmer av Letzte Generation, blant annet for å ha dannet en kriminell organisasjon».

Medlemmer av Letzte Generation er blant annet kjent for å sperre gater og veier og for å aksjonere i museer. I fjor høst kunngjorde de at de hadde endret både navn og strategi.

Tysk politi gjennomførte i 2023 en omfattende aksjon mot gruppen. 170 politifolk deltok og slo til mot adresser 15 steder i Tyskland.

Aksjonen resulterte i kraftig kritikk, men en domstol slo senere fast at politiet handlet i tråd med lovverket, også da de avlyttet telefonsamtaler mellom klimaaktivistene og tyske medier.

Dersom de fem aktivistene det nå er tatt ut tiltale mot, blir funnet skyldige, så risikerer de opptil fem års fengsel, og i enkelte tilfeller kan strafferammen også være på opptil ti års fengsel.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet avdekket i alt ni avvik under sitt tilsyn på Haldenreaktoren tidligere i år.

– Hovedinntrykket fra tilsynet er at situasjonen på anlegget er mer avklart enn antatt da IFE varslet DSA 20. januar. IFE har fremskaffet informasjon og gjort vurderinger av situasjonen som tilsier at det er mindre risiko enn først antatt. Samtidig er vår vurdering at situasjonen fortsatt er alvorlig og vedvarende, og IFE må gjøre nødvendige tiltak for å bedre lagringen, sier konstituert avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en melding på deres nettsider.

De åpnet i januar en tilsynssak etter at det ble oppdaget materialslitasje i et lager for brukt brensel ved atomanlegget i Halden, som driftes av Institutt for energiteknikk (IFE).

I februar ble det kjent at DSA hadde avdekket flere avvik under tilsynet.

Ni avvik

I forrige uke ble den endelige rapporten ferdigstilt, og der kommer det fram at det er avdekket i alt ni avvik fra krav i forurensningsloven, strålevernloven og atomenergiloven.

– Tilsynet har blant annet avdekket at IFE ikke varslet DSA om funn gjort under inspeksjonen av våtlageret i november 2024. Det er videre avdekket at lagringen ikke er forsvarlig, at sikkerhetsrapportene for anlegget er mangelfulle og at IFEs aldringskontrollprogram og oppfølging ikke har vært tilstrekkelig for å oppdage materialslitasje tidligere. I 2018 påla DSA IFE å utbedre lagringsforholdene, og tilsynet har avdekket manglende fremdrift i dette arbeidet, skriver direktoratet.

– Ikke fare for mennesker

Atle Valseth, divisjonsdirektør for nukleær drift og sikkerhet ved IFE, sier i en pressemelding at de følger opp avvikene og anmerkningene som er gitt.

– IFE tar tilsynsrapporten og avvikene fra DSA alvorlig. Vi vil samtidig understreke at lageret ikke utgjør noen fare for mennesker, miljø eller stråling til omgivelsene, sier han.

Oppskytningen av bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport er avlyst mandag på grunn av dårlige vindforhold, opplyser Isar Aerospace.

Isar Aerospace melder om at rakettoppskytingen er avlyst i et innlegg på X, og det var NRK som først omtalte saken.

I 11-tiden opplyste det tyske satellittoppskytingsselskapet at raketten var ferdig tanket opp med drivstoff. Da ble alle systemer kontrollert og klargjort før prøveoppskytingen.

Vinduet for oppskytningen var i utgangspunktet mellom klokken 12.30 til 15.30, men klokken 13.28 kom meldingen om at mandagens oppskytingen er avlyst.

Isar Aerospace skal gjennomføre testoppskytingen fra Andøya Spaceport. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.

Den kinesiske elbilprodusenten BYD hentet inn 777,1 milliarder yuan – 1.126 milliarder kroner – i inntekter i 2024, mer enn den amerikanske erkerivalen Tesla.

Selskapet produserer også batterier og ekspanderer raskt på det internasjonale markedet. Summen er langt høyere enn Teslas inntekter på 97,7 milliarder dollar – 1.027 milliarder kroner.

Tanken er fylt opp før oppskytningen av bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport i dag. Når raketten stiger til værs, er blant annet avhengig av været.

Raketten var ferdig tanket opp med drivstoff, opplyste Isar Aerospace ved 11-tiden mandag. Da ble alle systemer kontrollert og klargjort før prøveoppskytingen.

Vinduet for oppskytningen er åpent fra klokken 12.30 til 15.30, avhengig av vær, sikkerhet og infrastruktur på oppskytningsområdet. Like før klokken 13.30 lot oppskytningen fortsatt vente på seg.

Det er det tyske satellittoppskytingsselskapet Isar Aerospace som gjennomfører testoppskytingen fra Andøya Spaceport. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.

Isar Aerospace sier de vil være fornøyd selv om raketten ikke flyr mer enn et halvt minutt.

– Hvert sekund vi flyr er verdifullt, fordi vi samler data og erfaring. Tretti sekunder ville allerede være en stor suksess, sier Daniel Metzler, administrerende direktør i Isar Aerospace, til nyhetsbyrået AFP.

Han sier de ikke forventet å nå bane med denne testen.

Spectrum-raketten er en totrinns rakett med flytende drivstoff som er konstruert for å skyte opp inntil 1000 kilo til lav bane rundt jorden. Raketten er 28 meter høy og to meter i diameter, med en lastekapasitet på ett tonn.

Under denne oppskytningen skal ikke raketten frakte noen last og forventes ikke å nå bane rundt jorda. Uansett utfall vil oppskytningen være viktig.

Politimesteren i Nordland har innført ferdselsforbud i området rundt Andøya Spaceport i forbindelse med testoppskytingen. Ferdselsforbudet gjelder til klokka 16. All ferdsel innenfor det aktuelle områder er forbudt uten tillatelse fra Andøya Spaceport.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 62,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 60,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 30,5 øre, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 54,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 91,7 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 1,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 51,6 øre, Sørvest-Norge 55,7 øre, Midt-Norge 2,5 øre og Vest-Norge 49,7 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,033 kroner per kWh og 0,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,99 kroner per kWh og 70,06 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det pågår et svindelforsøk på sms der avsenderen utgir seg for å være fra Statens vegvesen. Vegvesenet ber folk om å ikke trykke på lenken i sms-en.

Mottakeren av sms-en bes om å fornye førerkortet sitt. Meldingen inneholder en lenke til en falsk påloggingsside for BankID.

– Dette er et svindelforsøk, og du må ikke åpne lenken, sier Gjermund Skotte, analytiker i Krimavdelingen i Statens vegvesen.

Statens vegvesen blir i økende grad brukt som avsender av sms-er og eposter i svindelforsøk, opplyser han.

– Dessverre er det lite Statens vegvesen kan gjøre for å unngå at kriminelle utgir seg for å være oss, men vi jobber daglig med å finne kilden til meldingene og stoppe svindlerne, sier Skotte.