Russiske myndigheter kunngjorde mandag en ny atomøvelse, som blant annet omfatter tenkt bruk av taktiske kjernevåpen. Likevel er det ikke fare for et atomangrep, mener ekspert.

– Øvelsen har som mål å sørge for Russlands sikkerhet etter provoserende uttalelser fra vestlige representanter, heter det i uttalelsen fra det russiske forsvarsdepartementet.

Det er ikke kjent når den faktisk skal finne sted. Øvelsen omfatter både marinen og styrker som er stasjonert i nærheten av Ukraina.

Russland gjennomfører ofte atomøvelser. I oktober gjennomførte landet en øvelse som ifølge Kreml gikk ut på å slå tilbake et atomangrep på land, til sjøs og i luften.

– Ikke sannsynlig

Høsten 2022 gjennomførte de også en øvelse i Barentshavet, som skulle simulere et massivt russisk atomangrep som svar på et atomangrep mot Russland.

Det ikke sannsynlig at Russland faktisk vil avfyre et atomvåpen, mener forskningssjef Johan Norberg ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i Sverige.

– Basert på den informasjonen vi har nå, tror jeg ikke det kommer til å smelle noen atombombe. Det virker først og fremst å være en øvelse i ledelse og beslutningstiltak, sier Norberg til TT, og legger til at øvelsen også bør sees i lys av USAs store hjelpepakke til Ukraina, som nylig ble vedtatt etter mye om og men.

Tradisjonelt høy beredskap

Han understreker at Russland tradisjonelt har høy beredskap og at de har hatt atomøvelser også før krigen med Ukraina.

– Det som er uvanlig er at Russland nå snakker om taktiske atomvåpen, mens de tidligere har snakket mest om strategiske atomvåpen. Men at Russland truer omverdenen er ikke noe nytt, sier Norberg.

– Det vi må holde øye med er om stridshoder flyttes fra lager. Men uttalelsen fra det russiske forsvarsdepartementet kan også være kun en advarsel om øvelsen, sier han.

Telenor hadde problemer med mobilnettet i store deler av landet lørdag kveld. Feilen ble rettet litt før midnatt.

Problemene rammet blant annet mobildatanettet og dukket opp ved 20-tiden.

Søndag stuper prisen til under null midt på dagen i nesten hele Norge. Bare de nordlige prisområdene unngår minuspriser.

Mellom klokken 14 og 15 får kunder på Østlandet og Sørlandet en spotpris på -17 øre per kilowattime (kWh), mens kunder på Vestlandet får en pris på -15 øre/kWh, skriver bransjenettstedet Europower.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 34,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn lørdag og 73,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I Midt- og Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 9,9 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,6 øre høyere enn lørdag og 5,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 34,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 57,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,02 øre lavere enn lørdag og 57,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 34,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,4 øre lavere enn lørdag og 73,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 57,3 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 34,3 øre per kWh på sitt høyeste, og i Midt- og Nord-Norge blir den 9,9 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

En oljetanker skal ha blitt utsatt for et angrep utenfor kysten av Jemen, ifølge det britiske sikkerhetsselskapet Ambrey.

Selskapet har fått informasjon om at et tankskip registrert i Panama er blitt truffet av en rakett som utløste en brann.

Den første bemannede oppskytingen med Boeings Starliner-kapsel til Den internasjonale romstasjonen (ISS) er utsatt nok en gang.

Oppskytingen skulle ha skjedd mandag 7. mai. Under nedtellingen ble oppskytingen avbrutt på grunn av problemer med en ventil som skulle regulere trykket på bæreraketten Atlas V.

Flere miljøvernorganisasjoner vil klage på avgjørelsen om å la Equinor slippe ut kjemikalier fra Johan Castberg-skipet i Klosterfjorden.

– Vi synes det er veldig skuffende at Miljødirektoratet bare sier ja til alt Equinor ber om, når de har fått så tydelige varsler fra mange om at dette er en altfor enkel løsning i en altfor sårbar gjord, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet til E24.