Det meste av norskekysten kan bli rammet av havnivåstigning dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag, ifølge en norsk rapport.
Rapporten er utarbeidet av Nansensenteret og Norsk Klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Den beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
– Rapporten viser nok en alvorlig utfordring ved klimaendringene. Havet kommer til å stige når temperaturen i verden øker. Når det kombineres med stormflo og bølgepåvirkning, kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Flere områder kan bli liggende under vann – periodevis eller permanent – i fremtiden. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlig konsekvenser, sier Miljødirektoratet-sjef Ellen Hambro.
Deler av Norge under vann
Rapportens tall over havnivåstigning er basert på ferske tall fra FNs sjette hovedrapport, som kom i mars i fjor. Tallene er deretter blitt skreddersydd til norske områder.
Hvor mye havet stiger vil variere mellom ulike deler av norskekysten. Det er fordi landhevingen, altså hvor mye landjorden hever seg med flere millimeter årlig i forhold til havet, er ulik rundt om i landet.
– Havnivået stiger raskest langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og utenfor Nord-Norge, fordi landet i disse områdene hever seg langsommere enn rundt Oslofjorden og i Midt-Norge, skriver Miljødirektoratet.
De understreker at selv om det kan høres udramatisk ut med noen titalls centimeters stigning, vil en slik endring gi økt risiko for oversvømmelser fra havet.
– På lang sikt vil deler av Norge bli stående under vann som følge av havnivåstigning, påpekes det.
– Falsk trygghetsfølelse
Norge har generelt en bratt og steinete kyst, noe som historisk sett har ført til et stabilt havnivå, ifølge direktoratet.
– I motsetning til mange andre kystnasjoner, har derfor Norge til nå ikke erfart konsekvensene av havnivåstigning. Faren er at dette kan skape en falsk trygghetsfølelse, der den langsiktige risikoen ikke er tilstrekkelig forstått eller til og med ignorert, heter det i rapporten.
Miljødirektør Hambro understreker at det er betydelig usikkerhet om utfallet.
– Hvor mye havet vil stige avhenger i stor grad av hvor godt verden lykkes med å kutte klimagassutslippene. Samtidig som vi forbereder oss på det som kommer må alle land derfor jobbe knallhardt for å unngå de aller mest dramatiske konsekvensene som vil ramme generasjonene som kommer etter oss, sier hun.
– En påminnelse
Formålet med rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for politikere og beslutningstakere som arbeider med utslippsreduserende tiltak og tilpasningsstrategier for kystplanlegging i Norge.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier at rapporten er nok en påminnelse om konsekvensene av et endret klima.
– For at vi skal unngå de verste scenarioene, er det viktig at vi jobber hardt for å kutte utslippene våre nå. Samtidig vet vi at havet vil stige som følge av historiske utslipp. Alle har et ansvar for å sikre at vi er best mulig forberedt og i stand til å møte konsekvensene, sier Eriksen.
Russland er lite begeistret for at Frankrike åpner for å sende vestlige soldater til Ukraina. Mandag ble den franske ambassadøren i Moskva kalt inn på teppet.
Årsaken var «stadig mer krigerske uttalelser fra den fransker regjeringen», heter det i en uttalelse fra Russlands utenriksdepartement.
Krisepakken som ble gitt til oljenæringen i pandemiåret 2020, førte til 68 milliarder kroner i tapte skatteinntekter, ifølge en fersk rapport.
– I ettertid fremstår det som et gedigent sløseri med offentlige ressurser, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp til NRK.
Én bygningsarbeider er bekreftet død og 47 andre er innesperret i en bygning som var under konstruksjon og som mandag raste sammen i Sør-Afrika.
22 skadde personer er blitt reddet ut og fraktet til sykehus, men tilstanden deres er foreløpig ikke kjent.
Tørkede AliBaba Ajwain-frø fra India trekkes tilbake på grunn av funn av to ulovlige plantevernmidler.
Frøene er importert fra India og solgt videre til frittstående dagligvarebutikker i Oslo, Sandnes og Arendal, opplyser Mattilsynet.
Forhandlingene om sokkelavtalene for ansatte innen operatør-, boring- og forpleiningsbedrifter er i gang, og forventningene er store hos fagorganisasjonen.
– Vi har forventninger om et solid økonomisk oppgjør. I tillegg har vi flere krav om justeringer og endringer i overenskomstene, sier nestleder i IE & FLT, Lill-Heidi Bakkerud, i en pressemelding.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 78,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,34 kroner.
Tirsdagens snittpris per kWh er 20,06 øre høyere enn mandag og 12,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 65,09 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 5,03 øre høyere enn mandag og 1,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 65,09 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 5,03 øre høyere enn mandag og 30,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 90,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,34 kroner.
Tirsdagens snittpris per kWh er 18,4 øre høyere enn mandag og 2,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 78,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,34 kroner.
Tirsdagens snittpris per kWh er 20,06 øre høyere enn mandag og 9,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.