CO2 fra Belgia, Danmark, Nederland og Sverige skal heretter kunne sendes til Norge for å lagres på norsk sokkel. Mandag ble avtalene signert.
Det har tatt flere år å få avtalene – såkalte Memorandums of Understandings (MoU) – på plass. Avtalene gjør det mulig å sende CO2 som skal lagres, over landegrensene.
Mandag ble avtalene undertegnet på EUs uformelle energiministermøte, dit også Norge var invitert.
– En milepæl
Signeringen er en milepæl i arbeidet med satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS), sier energiminister Terje Aasland (Ap).
– Klimautfordringene går på tvers av landegrenser, derfor er det også helt avgjørende for at vi får på plass løsninger for grensekryssende transport av CO2. Dette er en viktig dag for klimaet, norske energiinteresser og vår satsing på karbonfangst- og lagring. Norsk sokkel er klar for å ta imot CO2, sier han.
Aasland var ikke selv til stede på møtet. I stedet deltok statssekretær Elisabeth Sæther (Ap).
Interessen øker
I landene rundt Nordsjøen vokser interessen for å fange og lagre karbon. Det har blant annet det norske Langskip-prosjektet, som ligger fremst blant fullskala fangst- og lagringsprosjekter i Europa, bidratt til, ifølge Aasland.
Blant annet har selskapet Yara investert i et større karbonfangstanlegg på sin fabrikk i Sluiskil i Nederland. Her kan 800.000 tonn CO2 fanges årlig.
Også den danske kraftprodusenten Ørsted satser stort på karbonfangst og -lagring (CCS). Fra 2026 skal de fange minimum 430.000 tonn CO2 i året ved to av sine avfallsforbrenningsverk.
Avtaler med Norge
Begge selskapene har nå inngått avtaler om lagring av karbonet på den norske havbunnen med Equinor-selskapet Northern Lights.
Men for at karbonet skal kunne fraktes til Norge, kreves det egne avtaler for eksport av CO2 for lagringsformål over landegrenser innunder konvensjonen om bekjempelse av havforurensninger.
Det er disse avtalene som nå er på plass.
Leter etter lagringssteder
Energidepartementet har tildelt ytterligere seks letetillatelser under CO2-lagringsforskriften.
Dersom selskapene oppnår alle ambisjonene bak søknadene, vil de kunne ta imot og lagre om lag 40 millioner tonn CO2 på norsk sokkel årlig fra rundt 2030.
Nylig vedtok EU også en ny lov om nullutslippsindustri – Net Zero Industry Act (NZIA). Den legger til grunn at innen 2030 skal 50 millioner tonn CO2 fanges og lagres – årlig.
For at norsk sokkel skal regnes med fram til 2030, må Norge imidlertid innarbeide loven i EØS-avtalen.
Må bygge mer nett
På energiministermøtet var hovedsaken det prekære behovet for å bygge ut strømnettet i Europa. Her trengs det massive investeringer, framholder Belgias energiminister Tinne Van der Straeten i en uttalelse.
– Det samme trengs i Norge, understreker statssekretær Sæther overfor NTB.
Hun viser til at Statnett anslår at mellom 60 og 100 milliarder kroner må brukes på å oppgradere og bygge ut strømnettet innen 2030.
Det er Energidepartementet som skal godkjenne de enkelte utbyggingsplanene.
– Her er det mange hensyn som må tas. Men det er ikke tvil om at prosessene må gå fortere enn det de har gjort til nå, sier Sæther.
Kinesisk kystvakt hevder å ha bort bortvist et kystvaktskip og flere fartøy fra Filippinene fra den omstridte atollen Scarborough Shoal i Sør-Kinahavet.
Samtidig varsler den maritime administrasjonen i Shanghai at Kina skal gjennomføre militæraktiviteter i deler av Øst-Kinahavet fra 1. til 9. mai.
Hurtigruten vurderer tirsdag å kansellere anløp i Finnmark på grunn av en varslet markering mot behandlingen av kvotemeldingen.
Finnmarksfiskere har varslet at de tirsdag vil blokkere havner i Finnmark, for å markere motstand mot behandlingen av kvotemeldingen. Hammerfest, Honningsvåg og Vardø står på lista, melder NRK.
Minst 25 personer mistet livet og mange ble skadd da en buss falt ned i en 200 meter dyp kløft ved en fjellvei i det nordlige Peru, opplyser lokale myndigheter.
Ulykken skjedde på en uasfaltert vei i regionen Cajamarca i Andesfjellene sent søndag. Bussen hadde over 50 passasjerer.
I helgen delte Dansk Folkeparti en KI-generert video av Danmarks statsminister Mette Frederiksen i sosiale medier. – Langt over streken, mener en minister.
I videoen sier Frederiksen blant annet at etter suksessen med å avskaffe den røde dagen store bededag, vil regjeringen nå også avskaffe pinsen, påsken og julen. Videoen er en såkalt deepfake, laget ved å manipulere videoer og lydopptak av statsministeren ved hjelp av såkalt kunstig intelligens.
Aker Solutions har fått en stor kontrakt om å oppgradere renseanlegget for oljeholdig spillvann på Equinors store raffinere på Mongstad.
På det meste skal 500 personer sysselsettes i prosjektet på flere steder i Norge og i Mumbai i India, skriver Aker Solutions i en pressemelding. Kontrakten er verdt mellom 2,5 og 4 milliarder kroner, men selskapet oppgir ikke den eksakte summen.
Det var mandag kveld en signalfeil i kortere tid ved Skøyen stasjon.
Feilen rammet alle toglinjene mot Oslo som går igjennom Oslotunnelen, inkludert flytoget.
MDG er delt når partiet denne helgen diskuterer om de skal gå inn for å kutte formuesskatten og når sluttdato skal settes for oljenæringen.
Det er ventet at skattedebatten blir et av stridsspørsmålene når partiet samles til landsmøte på Fornebu denne helgen.
På Oslo Børs gikk hovedindeksen opp og ned mandag. Kort tid før stengetid gjorde den et lite forsiktig hopp og endte i pluss 0,15 prosent.
Det lille hoppet på hovedindeksen endret ikke fargen på de mange store selskapene som måtte se aksjekursen gå i rødt. Av de ti selskapene som ble mest omsatt hadde åtte røde tall.
Bruk av rusmidler er en stor utfordring i barnevernsinstitusjoner. Nå kaller barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) inn institusjonene til et møte.
Regjeringen satte i 2022 ned Barneverninstitusjonsutvalget, ledet av Erik Stene. Utvalget fikk i mandat blant annet å vurdere tiltak som kan forebygge utvikling av rusmiddelbruk blant barn i institusjonene.
Stadig mer av Norges inngrepsfrie natur mister statusen som inngrepsfri. Over en femårsperiode krympet den med 116.500 fotballbaner.
– Vi har forsynt oss bit for bit av inngrepsfri natur. Over tid ser vi at dette utgjør store områder, og når inngrepsfri natur først blir borte, er det vanligvis for godt, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro i en pressemelding.