Over store deler av verden er korallrev nå skadet av høye temperaturer, ifølge myndighetene i USA. De advarer om global massebleking av korallene.
Fra Australia til Kenya til Mexico har mange av verdens mest fargerike korallrev nå blitt spøkelsesaktige hvite, advarer forskere.
Og mandag kom skrekkbeskjeden fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA): En global massebleking av korallene har inntruffet.
Dette har skjedd én gang før de siste ti årene. Men siden februar 2023 har minst 54 land og territorier har opplevd massebleking av korallrev. Årsaken er høye temperaturer i havet som følge av den globale oppvarmingen.
– Idet verdens hav blir stadig varmere, får vi hyppigere og mer alvorlig korallbleking, sier Derek Manzello fra NOAA.
Slår alarm om havtemperaturen
Bleking av koraller skjer ved høye temperaturer når de virvelløse koralldyrene støter bort alger som de er avhengige av for å overleve.
Hvis ikke temperaturene synker og blekingen avtar raskt, kan korallene dø.
– Mer enn 54 prosent av områder med korallrev i verdenshavene opplever nå såpass varmt hav at det forårsaker bleking, advarer Manzello.
Det har tidligere vært registrert massebleking i 1998, mellom 2014–2017 og i 2019. Alle hendelsene, inkludert i år, har inntruffet samtidig med værfenomenet El Nino, som typisk fører til varmere havtemperaturer.
Rammer verdens største korallrev
Ifølge NOAA er det siden starten av 2023 og fram til nå påvist korallbleking i en lang rekke tropiske havområder. Både utenfor Florida, i Karibia, øst og sør i Stillehavet og i Rødehavet er koraller rammet av massebleking.
Det er også Great Barrier Reef, verdens største korallrev utenfor østkysten av Australia. Ny luftovervåking har vist «veldig høye» eller «ekstreme» nivåer av bleking i nesten halvparten av de undersøkte korallrevene i Marine Park-området av Great Barrier Reef.
Korallrev er svært produktive økosystemer, kjent for sitt rike og varierte dyreliv. Den svært uregelmessige typografien gir livsvilkår for en mengde ulike organismetyper.
Det anslås at verdens korallrev står for inntekter for rundt 2,7 milliarder dollar årlig i varer og tjenester. Det tilsvarer i underkant av 30 milliarder kroner.
Korallrev beskytter utsatte kystsamfunn for storm. I tillegg sørger de for levebrødet til svært mange kystfiskere, ifølge International Coral Reef Initiative (ICRI). Korallene er også viktig for lokale turistnæringer.
Alvorlige konsekvenser
Gjentakende blekingshendelser har snudd flere vitenskapelige modeller på hodet.
Forskere har tidligere spådd at mellom 70–90 prosent av verdens korallrev kan gå ta tapt dersom den globale oppvarmingen når 1,5 grader over førindustrielle nivåer. I dag er den allerede på 1,2 grader.
En rapport fra FNs mellomstatlige panel for klimaendringer fastslo i 2022 at 1,2 grader oppvarming var nok til å føre til alvorlige konsekvenser for verdens korallrev.
De advarte den gang at de fleste vitenskapelige bevisene som var tilgjengelige, tydet på at «koralldominerte økosystemer ikke kan eksistere i slike temperaturer».
At en ny massebleking har inntruffet, legger ytterligere vekt på bekymringene blant forskere om korallenes framtid.
I løpet av det siste året er det stadig satt nye varmerekorder over store deler av verden, både til lands og til vanns. Mars var den tiende måneden på rad med rekordhøy global snittemperatur for den respektive måneden, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.
Kinesisk kystvakt hevder å ha bort bortvist et kystvaktskip og et annet fartøy fra Filippinene fra den omstridte atollen Scarborough Shoal i Sør-Kinahavet.
Samtidig varsler den maritime administrasjonen i Shanghai at Kina skal gjennomføre militæraktiviteter i deler av Øst-Kinahavet fra 1. til 9. mai.
Hurtigruten vurderer tirsdag å kansellere anløp i Finnmark på grunn av en varslet markering mot behandlingen av kvotemeldingen.
Finnmarksfiskere har varslet at de tirsdag vil blokkere havner i Finnmark, for å markere motstand mot behandlingen av kvotemeldingen. Hammerfest, Honningsvåg og Vardø står på lista, melder NRK.
Minst 25 personer mistet livet og mange ble skadd da en buss falt ned i en 200 meter dyp kløft ved en fjellvei i det nordlige Peru, opplyser lokale myndigheter.
Ulykken skjedde på en uasfaltert vei i regionen Cajamarca i Andesfjellene sent søndag. Bussen hadde over 50 passasjerer.
I helgen delte Dansk Folkeparti en KI-generert video av Danmarks statsminister Mette Frederiksen i sosiale medier. – Langt over streken, mener en minister.
I videoen sier Frederiksen blant annet at etter suksessen med å avskaffe den røde dagen store bededag, vil regjeringen nå også avskaffe pinsen, påsken og julen. Videoen er en såkalt deepfake, laget ved å manipulere videoer og lydopptak av statsministeren ved hjelp av såkalt kunstig intelligens.
Aker Solutions har fått en stor kontrakt om å oppgradere renseanlegget for oljeholdig spillvann på Equinors store raffinere på Mongstad.
På det meste skal 500 personer sysselsettes i prosjektet på flere steder i Norge og i Mumbai i India, skriver Aker Solutions i en pressemelding. Kontrakten er verdt mellom 2,5 og 4 milliarder kroner, men selskapet oppgir ikke den eksakte summen.
Det var mandag kveld en signalfeil i kortere tid ved Skøyen stasjon.
Feilen rammet alle toglinjene mot Oslo som går igjennom Oslotunnelen, inkludert flytoget.
MDG er delt når partiet denne helgen diskuterer om de skal gå inn for å kutte formuesskatten og når sluttdato skal settes for oljenæringen.
Det er ventet at skattedebatten blir et av stridsspørsmålene når partiet samles til landsmøte på Fornebu denne helgen.
På Oslo Børs gikk hovedindeksen opp og ned mandag. Kort tid før stengetid gjorde den et lite forsiktig hopp og endte i pluss 0,15 prosent.
Det lille hoppet på hovedindeksen endret ikke fargen på de mange store selskapene som måtte se aksjekursen gå i rødt. Av de ti selskapene som ble mest omsatt hadde åtte røde tall.
Bruk av rusmidler er en stor utfordring i barnevernsinstitusjoner. Nå kaller barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) inn institusjonene til et møte.
Regjeringen satte i 2022 ned Barneverninstitusjonsutvalget, ledet av Erik Stene. Utvalget fikk i mandat blant annet å vurdere tiltak som kan forebygge utvikling av rusmiddelbruk blant barn i institusjonene.
Stadig mer av Norges inngrepsfrie natur mister statusen som inngrepsfri. Over en femårsperiode krympet den med 116.500 fotballbaner.
– Vi har forsynt oss bit for bit av inngrepsfri natur. Over tid ser vi at dette utgjør store områder, og når inngrepsfri natur først blir borte, er det vanligvis for godt, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro i en pressemelding.