– Verftsnæringen viktig for Sjøforsvaret

– Verftsnæringen vil være viktig i den satsingen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Den maritime satsingen i forslaget til langtidsplan for forsvaret er størst, målt i kroner og ører. Både fregatter og standardiserte fartøy, både mellomstore og mindre, kan bygges i Norge.

Selv om forsvarsministeren både sier og skriver at maritime næring, og spesielt verftene, vil spille en viktig rolle, utelukker han heller ikke at det kan bli bygging i utlandet.

– Utvikling og bygging av komplekse fartøy som ubåter og fregatter er ressurskrevende og utfordrende. Det ansees derfor som fortsatt nødvendig å bygge slike fartøy hos eller i samarbeid med allierte, skriver regjeringen i Prop: 87 S Forsvarsløftet – for Norges trygghet – også kalt langtidsplanen.

Gram påpeker at det er ugunstig å stå alene som eneste Nato-land med en spesiell type fregatt.

– Fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i våre nærområder, sier Gram.

Han sier at de vil jobbe med å finne en slik partner så raskt som mulig.

Forståelig

Verftsdirektør Ronny O. Langset ved Vard Langsten, er verken overrasket eller skuffet over beskjeden.

– Det er fornuftig og forståelig, sier Langset til TU.

Det kan heller ikke utelukkes at det kan dryppe litt på Vard, som er eid av italienske Fincantieri.

Det italienske konsernet har utviklet fregattypen «Constellation», basert på felles europeisk design (European multipurpose frigate - FREMM). Italia har selv ti skip, og den franske marinen har samme fregatt. I tillegg skal US Marines bygge fire ved Marinette Marine, et Fincantieri-eid verft i USA, med opsjon på ytterligere ni. Fregattene har et deplasement på 7000 tonn, det vil si noe mindre enn de nye norske kystvaktskipene, som er på 10.000 tonn.

– Her på Vard Langsten kan vi bygge Constellation-klassen. Vi har kompetansen til Fincantieri i ryggen og vist med Kystvaktskipene at vi kan bygge for det norske forsvaret. Da unngår vi å komme i samme situasjon en gang til med spanskbygde fregatter med ikke-standardiserte løsninger, sier Langset.

Han mener at det norske verftet er svært effektivt og kan måle seg mot både det amerikanske og europeiske marineverft.

– Sammenlikner vi timer per tonn stål brukt i Vard, er vi svært mye mer effektive enn i USA. En fregatt er dog så mye mer enn bare stål, og det er integrasjonen av militært utstyr Vard i Tomrefjord har en særlig kompetanse på, sier Langset.

Selv om fregattene bygges ute, vil Sjøforsvaret og Kystvakten være avhengige av service og vedlikehold ved norske verft. Det kan dermed tenkes at norske verft og leverandører får oppdrag, leveranser og samarbeid med byggeverftet.

Mindre og standardiserte

Sjøforsvaret skal forenkle flåtestrukturen, i dag er det 12 ulike typer. I tillegg til fregatter og ubåter, vil Sjøforsvaret utvikle to nye typer. I planen ligger det inne inntil ti store fartøy for ytre kyst og 18 mindre til indre kyst.

Fartøyene skal fordeles mellom Sjøforsvaret og Kystvakten.

Fartøyene til Marinen skal blant annet kunne benyttes som plattform for situasjonsforståelse, minelegging, minerydding, maritim styrkebeskyttelse og overvåking av undersjøisk infrastruktur.

Kystvaktens standardiserte fartøyer skal tilpasses Kystvaktens viktige oppgaver til støtte for det sivile samfunn, som blant annet inkluderer fiskerioppsyn og søk og redning.

Sivilt-militært

Begge de standardiserte fartøyene skal utvikles i nært samarbeid med sivile verft og maritim næring.

– Fartøyene skal designes for å kunne holde følge med den teknologiske utviklingen og gi mulighet for rask utnyttelse og anvendelse av nye teknologiske løsninger som blir tilgjengelig i fartøyenes levetid. Fartøyene skal være tilrettelagt for utfasing av fossilt drivstoff i fartøyenes levetid. Det er betydelige klimagevinster å hente på utvikling og drift av Sjøforsvarets fartøyer i fremtiden, sier Gram.

Fartøyene bestegens som standardiserte – det vil si at de to typene bygges opp med en rekke moduler som kan standardiseres, og skaleres opp eller ned. Noen av modulene kan baseres på sivile krav. Det kan for eksempel være styrehus/broløsning/operasjonsrom. De kan også benytte mange av de samme komponentene og leverandørene. Langset nevner et eksempel: Bruke same type motor, men ulikt sylindertall og effekt ut fra behov.

Vard har utviklet to typer som dekker behovene: En på 90 meter og en på 50 meter.

– Med tanke på logistikk, service og vedlikehold, er det mye å spare på å benytte de samme komponentene og leverandørene på tvers av fartøysstørrelser, sier Langset.

Får konkurranse

Vard får hard konkurranse fra Kongsberg og deres samarbeidspartnere om bygging og levring til standardiserte fartøy. De begynte allerede i 2016 arbeidet med å utvikle det de kaller «Vanguard-klassen» med basismodell på 90 meter, som kan skaleres. Kongsberg har lang erfaring med forsvarssamarbeid og jobbet tett med dem i konseptarbeidet.

Lise Edvardsen Haugan, administrerende direktør i Kongsberg Maritime, mener at standardiserte fartøy er svært kostnadsbesparende. Det vil også bidra til mer standardiserte løsninger for opplæring, mannskapsdisponering og vedlikehold av fartøyene.

I tillegg til å være økonomisk og mannskapsmessig fornuftig, ser Haugan andre fordeler, blant annet sivilt- militært samarbeid på teknologi, slik Kongsberg har lang erfaring med. På maritim sektor gjelder det ikke bare våpensystemer, men også undervannsfartøy, deriblant Hugin AUV, opprinnelig utviklet for minejakt, men også med mange sivile anvendelsesmuligheter.

Haugan sier at det ikke bare er Norge som planlegger nye fartøy. Norge har en høy stjerne i Europa når det gjelder maritim teknologi.

– Norge er ikke det eneste NATO-landet med behov for fornyelse av marineflåten sin. Et konsept med å tenke standardisering i de mindre og mellomstore fartøysklassene har potensial til å bli en eksportartikkel, sier Haugan.

Utfasing

Standardfartøyene skal erstatte eksisterende skip som nærmer seg «best før-dato». Ifølge LPT skal seks fartøy av Boa- og Barentshavklassen erstattes rundt 2030, mens KV Harstad må erstattes rundt midten av 2030-tallet, ifølge NTP.

De fem fartøyene i indre kystvakt er av Nornen-klassen. Levetiden forlenges til midten av 2030 og erstattes av seks nye, mindre standardiserte fartøy. Nornen-klassen er 47,2 meter lange, 10,3 meter brede og et deplasement på 761 tonn.

Fire Skjold-klasse korvetter skal også erstattes av nye fartøy. Dagens korvetter oppgraderes i løpet av 2025 for å opprettholde nasjonal maritim overflatekapasitet frem til de erstattes av standardisert fartøysklasse. Noen dato er ikke satt.

Mye arbeid

Daglig leder i Maritimt Forum, John Anders Lindtveit Røse, mener det er viktig at standardfartøyene bygges i Norge med norsk innhold.

– Vi kan tilby en komplett verdensledende maritim klynge, med både kompetanse, kapasiteter og aktører i verdensklasse. Denne fordelen er det viktig at Norge tar i bruk når vi nå skal gjøre en vesentlig styrking av de maritime kapasitetene i forsvaret, sier Røse.

Maritimt Forum har identifisert 200 potensielle leverandører til Sjøforsvarets fornyelsesprogram. De mener at ringvirkningene kan bli på 20.000 arbeidsplasser med 95 prosent norsk innhold.

I tillegg til bygging og leveranser, vil flåtefornyelse bidra til å ivareta infrastrukturen og kompetansen.

– Når vi nå skal bruke store verdier av det norske fellesskapets midler, er det viktig at vi også sørger for at det genererer økt sysselsetting og store ringvirkninger som kommer hele norskekysten til gode. Vi tror det også kan gi oss en unik eksportmulighet når våre allierte også skal erstatte deler av sin flåte, sier Røse.