Verftene sliter fortsatt – selv om ordreinngangen øker

Gunstig kronekurs og til dels sprengt kapasitet ved en del verft i utlandet gjør konkurransesituasjonen noe bedre.

– Vi venter økt lønnsomhet for både verft og utstyrsleverandører for 2023, sier Stål Heggelund, bransjesjef for maritim og akvakultur i Norsk Industri.

Denne uka legger han fram en fersk rapport på Verftskonferansen i Ålesund om status for den maritime næringen.

Best går det for utstyrsprodusentene. De er størst både i omsetning, verdiskapning og sysselsetting.

– Denne delen av industrien vokser og har mulighet til å ansette flere. De har en diversifisert portefølje og kan levere til både inn- og utland, sier Heggelund.

40 prosent bedring

Vard er ett av eksemplene på at det går litt bedre. Konsernet med tre verft i Norge – Vard Brattvaag, Vard Søviknes og Vard Langsten – rapporterer at ordreinngangen er «vesentlig bedre» med ca. 40 prosent økning i forhold til 2022. Tall i kroner og milliarder vil de ikke gå ut med.

Vard ser fornybarsektoren som lovende og at olje og gass er på vei tilbake. Det er mange år siden det ble bestilt nye skip til petroleumssektoren. Eldre skip er faset ut, og det er behov for nye skip med lavere utslipp og nye kapasiteter.

Norsk industri og Maritimt Forum har lenge etterlyst bedre utnyttelse av rammevilkårene i OECD. Det slutter Vard seg helhjertet til. Vard skulle gjerne sett at myndighetene ga maritim sektor større oppmerksomhet

– Vi ønsker oss mer støtte til kompetansebygging, bedre lærlingeordninger og en politisk forståelse for at vi må kunne produsere i Norge. Vi trenger flere fagfolk som kan utføre selve skipsbyggingsjobben, sier kommunikasjonssjef Anne-Bente Skjellum til TU.

40 prosent dårligere

Likevel sliter verftene med å bli friske etter koronapandemi og effekten av Ukraina-krig.

– Den samlede omsetningen til verftene er 40 prosent lavere enn under toppåret 2014. Verftene står overfor de største utfordringene, sier Heggelund.

Salgs- og markedsorganisasjonen Norske Skipsverft etterlyser større fokus fra regjeringen.

– Det er lite hjelp å få fra regjeringen, selv om hav- og næringsministre har lovet å prioritere verft og maritim næring i lengre tid, sier administrerende direktør Asle Strønen.

Norke Skipsverft har 24 verftsmedlemmer. Strønen slår seg ikke til ro selv om nye kontrakter hittil i år sørger for en ordrebok på 31,5 milliarder kroner.

– Krisen er ikke avblåst, til tross for at ordrebøkene viser fin økning, sier han.

Glemt Hurdal

Strønen mener regjeringen har glemt verftene og ikke følger opp egne prioriteringer fra Hurdalsplattformen.

– Ifølge plattformen skal regjeringens politikk legge til rette for å utvikle verdensledende maritim industri. Det ser vi lite til. Det blir med fine ord og lite handling, sier Strønen til TU.

Stål Heggelund i Norsk Industri minner om at maritim næring er landets nest største og derfor burde være høyere på agendaen til regjeringen. De har verdier som ikke kan måles i kroner og ører

– I disse geopolitisk usikre tidene er det viktig å være til stede i distriktene, både til sjøs og på land. Verftene og utstyrsleverandørene befinner seg nettopp i distriktene. De er en del av vår strategiske infrastruktur, sier Heggelund.

Både Norsk Industri og Norske Skipsverft er opptatt av å beholde kompetansen.

– Enkelte verft må si nei til kontrakter fordi det ikke finnes nok kompetansen i distriktene. Regjeringens innstramming av innleie slår veldig hardt ut for mange av våre medlemmer, sier Heggelund.

Støtte ut av landet

Norske Skipsverft er misfornøyd med at Enova og Eksfin gir støtte til rederier og utstyrsleverandører som ikke kommer norske verft til gode.

– Rederier får støtte til å investere i grønn teknologi, men velger å bygge skipene ved utenlandske verft. Dermed bidrar staten indirekte til å bygge opp verft utenfor Norge, sier Strønen.

Næringen etterlyser blant annet en forskuddsgarantiordning som gjør dem i stand til å by på kontrakter mens de ferdigstiller pågående prosjekter. Rederier krever garanti på 20 prosent av kontraktsbeløpet ved kontraktsinngåelse. Et verft som får spørsmål om de kan bygge en serie eller har to-tre skip i ordre og under bygging, klarer ikke å stille ytterligere garantier som skal sikre framtidige inntekter.

– Dette har vi fortalt om og hatt møter med flere ministre, statssekretærer, byråkrater og politiske ledelse i regjeringspartiene om og møtt forståelse, men ingenting skjer, sier Strønen oppgitt.

Heggelund i Norsk Industri sier at mangel på kapital er verftenes største utfordring.

– Det er knapphet på risikokapital. Derfor søker næringen etter måter å kunne få bedre forutsetninger for å bygge serier på.

Tapt prestisjeprosjekt?

Enova har også gitt støtte til utbygging av hydrogen- og ammoniakkproduksjon som utslippsfritt drivstoff.

Strønen mener det hjelper lite når staten ikke følger opp med å sørge for at verftene og utstyrsleverandører også får oppdrag.

Hydrogenfergene til Torghatten er et grelt eksempel, mener Strønen. Statens vegvesen la kun vekt på pris da Torghatten Nord vant anbudet på drift av to hydrogendrevne ferger mellom Bodø og Lofoten.

– Det skulle vært et paradeprosjekt. Men det var ingen incentiver eller krav som kan sørge for at norsk maritim industri kan være konkurransedyktig på leveransen, sier Strønen.