Vasker skroget i fart – kutter opptil 16 prosent drivstoff

Gründerselskapet Shipshave har holdt på i bare fem år med sin skrogvasketeknologi. Teknologien var klar til lansering da korona-pandemien blomstret våren 2020.

Det ga et lite skudd for baugen, men selskapet har nå solgt løsningen til 30 rederier med 100 skipsinstallasjoner. En av kundene er Hapag-Lloyd, som nå har fått tredjepartsvurdering av hvor effektivt det er å vaske skrogene jevnlig.

Ifølge FNs sjøfartsorganisasjon IMOkan skip spare opptil 25 prosent drivstoff på å holde skrogene rene og fri for slim og groe. Et lag med bare 0,5 millimeter slim som dekker halve skroget, kan bidra til 20–25 prosent økt drivstofforbruk, skriver IMO i en rapport som ble lansert i forkant av klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.

Hapag-Lloyd installerte Shipshave In Transit Cleaning of Hull (ITCH)-løsning på 400 meter lange og 58 meter brede MS Barzan med plass til 19.870 standard 20 fots containere (TEU) samt på et mindre skip på 8749 TEU. DNV ble hyret inn for å verifisere resultatene over 17 måneders drift.

Verifisert

DNV bekrefter at begge skipene oppnår betydelig drivstoffbesparelser og følgelig klimagassutslipp. Variasjon i besparelser på 5 til 16 prosent skyldes ulikheter i drift, seilingsområde, seilingsmønster og størrelse på skrogene.

En besparelse på 16 prosent tilsvarer en reduksjon i drivstofforbruket på omtrent 8,4 tonn per dag, i samme størrelsesorden som 4900 biler med fossilt drivstoff.

Det andre fartøyet viste bedre ytelser i oppstarten, men endte på ca 5 prosent og opprettholdt det ved regelmessig bruk av ITCH-enheten.

Hapag-Lloyd har som de fleste andre rederier mål om å redusere drivstoffbruk og klimagassutslipp. Shipshave er ett av verktøyene de tester ut.

– DNV-analysen bekrefter vår interne vurdering. ITCH-metoden gjenspeiler vår proaktive tilnærming til å redusere utslipp forårsaket av biobegroing, sier Nikhilesh Bhatia, direktør for Fleet Energy Efficiency, som er ansvarlig for ITCH-prosjektet hos Hapag-Lloyd.

Hapag-Lloyd opplyser at investeringen var nedbetalt innen tre måneder fra installasjon.

DNV mener at rapporten bekrefter det både IMO og DNV selv har påpekt om begroingens bidrag til økt klimagassutslipp.

Opplæring og bruk

– Funnene vi har gjort, understreker den kritiske rollen det er å minimere biobegroing for å redusere klimagassutslipp fra skipsfart. Som skissert i vår ferske Maritime Forecast to 2050-rapport, er regelmessig eller proaktiv skrogrengjøring fortsatt en av de mest effektive strategiene for å nå dette målet, sier seniorrådgiver Uwe Hollenbach ved DNV Maritime Advisory, Ship Performance Center i Hamburg.

Selv om Shipshave er installert på 100 skip, er det ikke alle som brukes jevnlig.

Salgssjef Richard Aleksander Tjosvoll i Shipshave sier til TU at selskapet har doblet antall ansatte det siste året.

– Det største problemet er å få jevnlig bruk av Shipshave inn i rutinene og å få mannskapet drillet i rutinene. Vi har derfor styrket service og oppfølging for å hjelpe flere til å bruke systemet jevnlig, sier han

Oljegründer

Shipshave ble stiftet i 2019 av Rune Freyer. Han har startet selskaper tidligere – Easywell og Fishbones – med mål om å produsere mer olje. Nå vil han redusere bruk av drivstoff, fortalte han til TU i 2020.

– Skrogrens er nødvendig for å redusere motstanden for et skip i vannet. Groe fører til økt drivstofforbruk og utslipp til atmosfæren for verdens flåte av skip tilsvarende Norges totale CO₂-utslipp. Groe gir også haik til organismer som transporteres mellom områder og derfor truer biodiversitet, sa Freyer.

Shipshave lever opp til navnet, det «barberer bort» groe. Systemet er kalt In Transit Cleaning of Hulls (ITCH) og kan brukes i hastigheter fra 9 knop og oppover. Ideen er å bruke systemet jevnlig før groe rekker å feste seg.

Shipshave har i utgangspunktet pekt ut bulk-, tank- og containerskipssegmentene. Dagens system brukes bare på skrogsidene.

Selve konstruksjonen er enkel, men nøkkelen ligger i et styringssystem og utforming. Roboten er halvautomatisk. Enheten har et batteristyrt ror som programmeres ut fra hva som skal renses. Etter at den 1,5 meter lange enheten i aluminium og børster er kastet over bord, gir skipets framdrift energi til vertikal vasking av skroget i et definert mønster. Myke børster beveger seg opp og ned langs skroget. En vinsj på fordekket styrer bevegelsen i langskipsretning.

– Roboten henger som et linestyrt fly fast i et tau fra en vinsj fra baugen. Den veier bare fem kilo og kastes over bord for å sjøsettes, forklarer Freyer.