Utslippskrav: Næringen er utålmodig, mener regjeringen somler

Norske fjorder er som magneter på turister. De som kommer inn med store cruiseskip, etterlater seg et lokk av eksos og helseskadelig forurensning. Det ble norske politikere lei av.

I 2018 ble det derfor flertall på Stortinget for at de fem fjordene på FN-organet Unescos verdensarvliste skal få ekstra beskyttelse. Stortinget vedtok krav om nullutslipp for skip i de fem fjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden.

Etter flere runder med diskusjoner og høringer om den praktiske innretningen, sendte Sjøfartsdirektoratet i desember i fjor ut et forslag til forskrifter til Klima- og miljødepartementet. Det skapte rabalder. Sjøfartsdirektoratet ville tillate biodrivstoff, som ikke er nullutslipp. Sjøfartsdirektoratet mener at det holder at biodrivstoff er på separate tanker. Skipene behøver ikke å bruke det mens de er i Norge.

Politikere og store deler av det maritime norske miljøet reagerer. Et slikt unntak bidrar ikke til å hindre forurensning og gjør narr av alle som har jobbet intenst med utvikling av nye fartøy og konsepter for å klare å seile utslippsfritt med tusenvis av turister, sies det.

I en kronikk på TU tidligere i år skrev Elise Caspersen i Zero og Håvard Tvedte i Maritime Cleantech at forslaget fra Sjøfartsdirektoratet i praksis blir en brems, og de ba departementet og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ta grep og droppe biodrivstoff.

– Da nullutslippskravet kom, skapte det nye samarbeid og utvikling av banebrytende løsninger. Norske aktører som har investert i grønne teknologier for utslippsfrie verdensarvfjorder, blir sittende igjen med svarteper, skrev de.

Ingen tidsplan

Nå er det snart 1,5 år til vedtaket skal settes ut i livet. Men bransjen og aktørene vet fortsatt ikke hva de skal forberede seg på.

Nå TU spør Klima- og miljødepartementet, svarer de via e-post nå i april: «Departementet vurderer anbefalingen fra Sjøfartsdirektoratet. Vi jobber så raskt vi kan, men kan dessverre ikke angi et bestemt tidspunkt.»

Stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) i Transport – og kommunikasjonskomiteen og Lars Haltbrekken (SV) i Energi- og miljøkomiteen har jobbet hardt for nullutslippsvedtaket. De er frustrert.

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke konkluderer. Vi blir stående i en limbosituasjon. Aktørene vet ikke hva de skal forholde seg til. Biodrivstoff er ikke nullutslipp, slik Stortinget vedtok, sier Eskeland til TU.

Hun mener kunnskapsgrunnlaget er godt nok til at regjeringen kan fastsette forskriftene. Det er nødvendig for å utløse investeringer og utbygging av strømforsyning, drivstoffbunkring og nullutslippsfartøy.

– Skal nullutslipp først gjelde fra 2035, setter det alt arbeidet maritim næring allerede har gjort, lagt tilbake. Det skaper usikkerhet, sier Eskeland.

Lars Haltbrekken sier at 1,5 år er svært kort tid for næringen.

– Nå haster det. Næringen er nødt til å få vite hvordan det skal fungere i praksis. Store aktører trenger tid til å omstille seg. Regjeringen har siden 2018 vært klar over at Stortinget krever nullutslipp. Nå er det på tide at den følger opp med regelverk og forskrifter i tråd med Stortingets intensjon, sier Haltbrekken.

Stanser utvikling

Direktør Magnus Eide i Grønt skipsfartsprogram sier til TU at det er svært uheldig at det ikke kommer noen avklaring. Han påpeker at Stortingets vedtak satte i gang en rekke utviklingsløp, og nye aktører meldte seg på banen med mindre skip som kan klare seg med batterier eller brenselceller.

– Alt som har fungert som akselerator og pådriver for endring, blir i stedet en brems for dem som har startet omstillingen. Du vet noe kommer, men ikke hva. Da kan du ikke ta en beslutning, og nå nærmer det seg med stormskritt, sier Eide til TU.

Spredningseffekt

Maritime Cleantech, en klynge som representerer hele verdikjeden av grønn maritim teknologi, er utålmodige. De reagerer også sterkt på at Sjøfartsdirektoratet vil ha ti års overgangsperiode der biodrivstoff er godtatt. Det innebærer at rederiene med store cruiseskip kan fortsette som før, men kjøpe seg avlat i form av en tank biodrivstoff tilsvarende den mengden de forbruker mens de seiler inn til Geiranger, Flåm eller Gudvangen.

Kommunikasjonsdirektør Håvard Tvedte i Maritime Cleantech mener at et reelt nullutslippskrav vil bidra til å få fortgang i avkarbonisering langs hele kysten. Det er i tråd med mål og tiltak i regjeringens Hurdalsplattform. Det gir grunnlag for utbygging av infrastruktur, både ladestrøm, hydrogen- og ammoniakkproduksjon.

– Nullutslippskravet harmonerer med utrulling av kravet til andre fjorder, kommende nullutslippskrav til nye offshorefartøy fra 2029 og nullutslippskrav i nytt kystruteanbud fra 2031. Det burde samtidig være en fordel for aktører å oppnå nullutslipp i overgangsperioden, for eksempel gjennom klimadifferensierte avgifter og prioritet i havnene, sier Tvedte.

Brems

Administrerende direktør Jens Berge i Norwegian Hydrogen er frustrert. Selskapet ble stiftet som en direkte følge av 2018-vedtaket i Stortinget. I Hellesylt ved Geirangerfjorden er det mer enn kraft nok, men ikke overføringskapasitet til andre kommuner.

– Har man først bestemt at det skal være nullutslipp, må man stå for det og legge til rette det, sier Berge.

Han mener at stortingsvedtaket burde vært fulgt opp av et storstilt politisk arbeid for å hjelpe rederier og leverandører som Norwegian Hydrogen til å være klar i 2026.

– Men det gjorde man ikke, og nå nærmer vi oss 2026 uten at så mange er klare.

Liv Kari Eskeland berømmer Norwegian Hydrogen som likevel tok en beslutning og nå bygger et anlegg for trykksatt hydrogen. I løpet av sommeren skal de starte produksjonen, og de har allerede flere kunder – men foreløpig lite i det maritime.

– Vi vil produsere nok grønt hydrogen på Hellesylt til å dekke noe av behovet fra 2026, og så har vi andre prosjekter som kan bidra med mer volum når skipene er klare, sier Berge.

Marielle Furnes Mannseth, som er merkevare- og bærekraftsansvarlig i selskapet, opplyser at inntil Norwegian Hydrogen får levert alt til maritime kunder i Geirangerfjorden, selges hydrogenet til Veidekke, Vestland fylkeskommune og deres eget fyllestasjonsselskap Vireon, samt noen andre kunder.