Utsetter oppstart for hydrogenferger

Alle de fire fergerederiene var samstemte i sin anbefaling til Vegvesenet: Skyv på tidsfrister og oppstart, men det kan gjerne være hydrogen-drift fra dag 1.

Nå har Vegvesenet lyttet til dem og sendt brev til Samferdselsdepartementet med forslag om 21 måneders justering av oppstartstidspunkt for anbudskontrakten på rv. 80 Bodø og Røst-Værøy-Moskenes.

Før jul sendte Vegvesenet et utkast til konkurransegrunnlag på høring til de fire interesserte rederiene og potensielle hydrogenleverandører og andre berørte. Vegvesenet fulgte opp med 1:1-samtaler med Boreal, Fjord 1, Norled og Torghatten.

Vegvesenet og regjeringen hadde opprinnelig kontraktsstart 1.1. 2024, men med en mulig 12-månedersperiode med innfasing av hydrogen, det vil si en sakte overgangsperiode, med bonus for tidlig bruk.

Lyttet

Tilbakemeldingen til Vegvesenet var at de ønsket mer tid til forberedelser og så heller gå rett på hydrogendrift fra kontraktsstart.

– Vi lyttet og følger deres innspill. Det viktigste er at vi får teknologi og løsninger som hjelper oss til nullutslippsferger og kan bidra til en grønnere maritim næring, sier avdelingsdirektør for ferger i Statens vegvesen, Edvard Thonstad Sandvik til TU.

Det betyr at de to nye fergene til Vestfjorden skal være klar til drift i oktober 2025. Fergene skal ha plass til 120 biler og 399 passasjer samt 12 vogntog. Rv 80 trafikkeres i dag av Torghatten Nord med MF Værøy og MF Landegode. Begge er gassdrevet med plass til 120 personbiler og 390 passasjerer.

Vegvesenet har bedt regjeringen være snar til å svare. De 21 månedene ekstra som næringen har bedt om, skal ikke spises opp av byråkratiet.

Virus og vurdering

Korona og omkamp om drivstoff satte kjepper i hjulet for den opprinnelige tidsplanen. Litt ut av det blå sendte departementet i våres brev til vegvesenet og ba om en ny vurdering av biodrivstoff da alt lå til rette for å kreve hydrogen.

Det medførte mange måneder forsinkelse, slik fergerederiene og det maritime miljøet påpekte.

Vegvesenet hadde regnet med å kunne signere kontrakt i mai 2021. Nå kan det bli 2-4 måneder forsinkelse, avhengig av hvor lang tid departementet behøver på å vurdere Vegvesenets nye forslag.

Kontrakt i sommer?

Dersom departementet grønt lys i løpet av kort tid, kan Vegvesenet sende ut konkurransegrunnlaget med frist før sommeren. Det kan bety signering like etter sommeren.

Kontrakten omfatter to ferger som skal gå på minst 85 prosent hydrogen og to ekstraferger på lavutslippsdrivstoff.

Vestfjorden-sambandet går for å være en av verdens tøffeste fergestrekninger. Derfor beholdes kravet om 85 prosent hydrogen og 15 prosent lavutslippsdrivstoff som backup. Hydrogenet skal være produsert med fornybar energi.

Forståelig

Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, har stor forståelse for at det blir forskjøvet oppstart med hydrogendrift.

– Det er en fornuftig utsetting. Mye tid gikk tapt i fjor. Det begynte å bli litt vel kort tid til 1. januar 2024 for at rederiene skulle ha klart to hydrogenferger, sier Gjerset til TU.

Han påpeker at teknologien er moden, men at rederiene trenger mer tid på å forberede og utvikle fergene samt å få på plass hydrogenforsyning. Norled har fått en del erfaring med hydrogen, men det er ikke bare å lage blåkopier av MF Hydra. I oktober i år skal Norled sette MF Hydra i drift på rv. 13 Hjelmeland-Skipavik-Nesvik. Den skal gå minst 50 prosent av tida på hydrogen, som til å begynne med blir fraktet på tankvogn fra Tyskland.

Hydrogenproduksjon

Vegvesenet har hatt mye kontakt med potensielle leverandører av hydrogen for å holde seg oppdatert, men det er opp til fergerederiene å forhandle kontrakter med dem.

Ett av selskapene som jobber med hydrogenproduksjon i Bodø er GreenH. Selskapet kunne være klar til å levere hydrogen i 2024. De har samarbeid med Linde om teknologi, opsjon på tomt og snakket med aktuelle vannkraftleverandører og nettselskap.

– Vi var innstilt på å følge opprinnelig oppstartsplan. Men det kan være fornuftig ikke å forhaste seg, sier daglig leder Morten Solberg Watle i GreenH til TU.

Utløsende

Watle tror hydrogen-vedtaket til Vestfjorden-sambandet er et godt eksempel på hvordan offentlig anbudskrav utløser flere grønne prosjekter.

– Da slipper vi det vanlige høna-egget-problemet. Nå blir det hydrogenproduksjon. Vi har kontakt med mange mulige brukere og det kan fort bli flere, sier Watle.

Vestfjorden-fergene vil ha behov for 4-7 tonn hydrogen.

Selskapet har vært i kontakt med flere av rederiene og andre potensielle sluttbrukere av hydrogen i Bodø-området. En hydrogenfabrikk og et distribusjonsnettverk kan dekke både ferger, fiskefartøy, havbruks, offshore, landtransport, industri og etter hvert også fly.

Flere på banen

Norske Shell/Nordkraft og Glomfjord Hydrogen er også interessert i å levere hydrogen til fergene.

Shell har gjennomført en teknisk mulighetsstudie for hele verdikjeden. Planen er å kunne produsere 5.000 tonn årlig, det vil si 2.000 tonn mer enn fergene trenger. Et slik volum kan åpne et større hydrogenmarked og gi lavere kostander per produsert tonn.

Anbudet kan utløse et marked i nord på opptil 10.000-15.000 tonn i året før 2030. I drift kan det bety 20-30 arbeidsplasser. Shell og Norkraft ser for seg å bygge produksjonsanlegget i Saltenområdet.