Undertegnet klimapartnerskap – har ingen konkrete tiltak

Da Støre-regjeringen tiltrådte i 2021 ble klimapartnerskapsavtaler med næringslivet lansert som et viktig grønt verktøy. Avtalene skal forplikter begge parter: «… der fellesskapet bidrar med støtte til omlegging og teknologiskifte til lav- og ullutslippsløsninger», står det i Hurdalsplattformen.

Målet er å kutte norske utslipp med minst 50 prosent innen 2030. Maritim næring var først ute og begynte forhandlingene tidligere i år.

Maritimt Forum har ledet forhandlingene og hadde forslag til seks konkrete tiltak.

1. Finansieringsmekanismer: CO2-fond, NOx-fond og EU-ETS-inntekter
2. Differansekontrakter: Risikoavlastning for bruk av hydrogenbasert drivstoff
3. Styrking av grønne virkemidler: Energieffektivisering, oppskalering og definisjon av moden teknologi
4. Infrastruktur: Sikre tilgang til klimavennlig energi og drivstoffer i havner, havnearealer samt bygge ut landstrøm og ladestrøm
5. Offentlige innkjøp: Ekspertkompetanse for grønne innkjøp og EØS-handlingsrom
6. Styrke potensialet for å bygge smarte, grønne og kostnadseffektive ombyggingsløsninger på eksisterende fartøy og tilhørende utstyr

Sporløst

Det finnes ikke spor av punktene i avtaleteksten, som ble kalt en «prosessavtale» av administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbund.

Fride Solbakken, fungerende leder i Maritimt Forum, sier til TU at de seks konkrete forslagene ikke er lagt bort, men at dagens avtale er et godt utgangspunkt for å få gjennomslag når prosessen går videre.

– Vi har et møtested for å finne reelle og kokrete tiltak og hva som kan fungere og ikke fungere, sier Solbakken.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og klima- og miljøminister Tore Sandvik signerte avtalen på vegne av regjeringen. Flere av partene sendte ut egne pressmeldinger i etterkant og skrøt av at avtalen endelig kom på plass. Administrerende direktør Knut Arild Hareide sier at han ser fram til et konstruktivt samarbeid.

– Samtidig er det viktig å erkjenne at vi ikke er i rute med 2030-målene, og må gjøre mer – raskere. Det er helt avgjørende at partnerskapet resulterer i konkrete tiltak og nye virkemidler, sier Hareide.

Protest

Kystrederiene er så misfornøyd og skuffet at administrerende direktør Tor Arne Borge ikke tok turen til Oslo for å undertegne. I stedet sendte han ut en pressemelding der han sier at Kystrederiene trenger en avtale som sikrer konkrete og gjensidige forpliktende tiltak for grønn omstilling i maritim næring slik at CO₂-utslippene kan reduseres i tråd med målsetningene mot 2030 og 2050.

– Rederienes rolle, som er avgjørende for å gjennomføre utslippskutt, er for svakt definert i avtaleutkastet. Vi trenger en avtale som gir rederiene risiko reduksjon, klare rammer og støtte til å gjennomføre nødvendige tiltak, sier Borge.

Haster mer enn noensinne

Programdirektør Magnus Eide i Grønt skipsfartsprogram, et privat-offentlig samarbeid, etterlyser også håndfaste tiltak og påpeker at det er svært kort tid igjen til 2030. Intensjonsavtalen for klimapartnerskap ble undertegnet allerede to år før forhandlingene begynte.

– Det er skuffende at det ikke er mer substansielt og forpliktende innhold. Det er avgjørende at det kan leveres raskt. Nå må det akselereres, ellers når vi ikke målene, sier Eide til TU.

Han sier at det i hvert fall er oppløftende at partnerskapet er formelt og skal følges opp i et nytt møte 15. januar.

– Da må de gå inn på de konkrete tiltakene, sier Eide.

Han mener at to av de seks straks må på plass:

• Opprettelse av et omstillingsfond etter modell av NOx-fondet
• Innføre utjevningskontrakter for drivstoff (Differansekontrakter)

Omstillingsfond

Fondet ble tidligere kalt CO₂-fond og tenkt bygget opp etter modell av NO_x-fondet. Regjeringen har klart og tydelig signalisert at de ikke vil ha et CO₂-fond. Næringen kaller det i stedet «omstillingsfond» og påpeker at det ikke behøver å koste staten en krone.

Fondet skal fylles opp av penger fra rederiene, som fra nyttår må betale for CO₂-kvoter. Norge er fra nyttår med i EUs kvotehandelssystem EU ETS (Emission Trading Schme).

Rederiforbundet har beregnet at om lag 400 av medlemmenes skip vil innbetale i overkant av 250 millioner euro årlig (ca. 2,8 milliarder kroner). Deler av inntektene fra kvotehandelen vil kanaliseres gjennom EUs innovasjonsfond, mens en større andel av kvoteinntektene vil komme tilbake til medlemslandene. Det vil si at den norske stat får en god slump penger inn på konto.

Dette vil næringen øremerke tiltak på norske fartøy. Sammen med kanalisering av CO₂-avgift og Enova-støtte kan Norge oppnå raskere avkarbonisering av skipsfarten, og det vil komme utvikling av nye tekniske løsninger og drivstoff som kan komme næringslivet til gode.

Differansekontrakter

Maritim næring mener at differansekontrakter bare er nødvendig i en kort overgangsperiode inntil prisdifferansen mellom fossilt og fornybart drivstoff blir utlignet. Politisk er det satt som mål at CO₂-avgiftene skal betydelig opp i årene framover. EU trekker tilbake klimakvoter slik at de få som er igjen, blir dyrere og dyrere.

Dermed vil det snart ikke være behov for differansekontrakter. Grønt skipsfartsprogram og DNV har tidligere regnet på at det kan være snakk om opptil tre milliarder kroner fram mot 2030 når CO₂-avgiften er oppe i 2000 kroner pr. tonn, slik regjeringen har som mål.