Tyrkia-byggene til Havila er i rute

I forrige uke ble det klart at kontrakten på to av i alt fire kystruteskip som Havila har under bygging ble kansellert etter økonomiske problemer på det spanske verftet.

Teknisk direktør Kjell Rabben i Havila Kystruten opplyser at verftet Tersan i Tyrkia, som bygger de to siste skipene, holder framdriftsplanen.

De to skipene bygges så å si parallelt. Sjøsetting skal skje like over nyttår.

Da er alle de største og tyngste komponentene som motorer, rorpropeller (azipull), LNG-tanker og annet utstyr på plass.

– Det er foreløpig ikke gjort noe på innredning, det begynner de på etter at skipene er sjøsatt, sier Rabben.

Avgjør før nyttår

Havila Kystruten vant i april 2018 ett av tre anbud på kystruten Bergen-Kirkenes med Samferdselsdepartementet med oppstart 1. januar 2021. Rederiet tegnet nye skip og satte dem ut på anbud. Verftene Tersan i Tyrkia og spanske Hijos de j. Barrera fikk to hver.

I forrige uke Hijos de J. Barrera har terminert kontrakten etter at det fikk økonomiske problemer. Det har vært stillstand i byggingen i flere måneder allerede. Havila Kystruten bestrider verftets rett til å avslutte kontrakten og krever tilbakebetalt 400 millioner kroner, ifølge Skipsrevyen.

Rabben opplyser Tersan-verfet er ett av flere som kan være aktuelle for å bygge de to andre skipene.

– Vi er i kontakt med ulike verft om å overta kontrakten og håper å ta en beslutning før nyttår, sier han.

Midlertidig løsning

Havila Kystruten blir nødt til å finne midlertidige erstatningsskip.

– Det er en del å velge i. Vi prøver å finne noen som er mest mulig miljøvennlig, sier Rabben.

I kontrakten med Samferdselsdepartement er det krav om at skipene skal ha 25 prosent lavere utslipp enn dagens Hurtigruteskip og koble seg på landstrøm. Det vil Havila greie ved å bruke Rolls-Royce LNG-motorer og store batteripakker på 6,1 MWh.

Kontrakten er imidlertid innrettet slik at 25 prosent telles som et totalkutt for hele 10-årsperioden kontrakten gjelder.

Hydrogen og vekt

Havila Kystruten blir dermed nødt til å overoppfylle kravene dersom de innleide skipene ikke klarer kravene.

Ifølge Rabben skal det være mulig å få til. Havila Kystruten har blant annet varslet at de har satt av plass til hydrogentanker og brenselceller. Det vil i så fall si at skipene kan seile utslippsfritt over lengre strekninger. Hvor langt, avhenger av størrelser på tanker og antall brenselceller.

– Akkurat nå har vi ikke noe fokus på det, sier Rabben.

Årsaken er åpenbar: Verft og rederier oppdaget at de fikk problemer med vekt og vektfordeling og dermed dypgang på skipene.

– Stålvekt var riktig, men det ble bommet på vekt av innredning og utstyr. Vi spør oss fortsatt hvordan det kunne være mulig, sier Rabben.

Og legger til:

– Vi er ikke de første som gjør det, og neppe de siste, sier Rabben.

Aluminium og fordeling

Rabben nevner ikke Kleven Verft og vektproblemene til Hurtigrutens ekspedisjonsskip, men det er et nærliggende eksempel.

Han sier at tabbene ble oppdaget såpass tidlig at det fortsatt var mulig å gjøre noe med det uten å måtte forlenge skrogene.

Blant tiltakene var å bruke aluminium i overbygg og flytte en del tyngre utstyr og ta inn mer ballast.

– Det går ut over mulighetene vi har til å ta inne annet utstyr etter hvert, sier Rabben.

Det kan bety at hydrogen- og brenselcelleprosjektet Havyard Design & Solutiuons jobber med ikke kan tas om bord om vekt og dypgang endres for mye. Havila Holding AS er største eier i både Havila Kystruten og Havyard Design & Solutions.

Stoler på underleverandører

I Tyrkia bygges de to skipene på land og overføres deretter til flytedokk for sjøsetting. Det skiller bare noen få uker mellom de to i produksjonssyklusen.

For ett år siden forsikret administrerende direktør Arild Myrvoll at de ikke ville gå på samme smell som Kleven ved bedre planlegging og forberedelser.

Tersan-verftet har ikke noen lang referanseliste for utrustning av passasjerskip. Havila Kystruten mener imidlertid at tyrkerne ved hjelp av blant annet norske og andre europeisk leverandører og selskaper vil klare å levere på tid.

Skylder på underleverandører

Hijos de J. Barrera har er faring fra utrustning av passasjerskip og var i avslutningen på bygging av det første av tre luksus cruiseskip for Ritz-Carlton.

Cruiseskipet ble imidlertid kraftig forsinket og verftet har fått likviditetsproblemer. Verftet har til dels skyldt på problemer med forsinkelser fra underleverandører på innredning.

Mange verft som har begitt seg inn på passasjer- og cruiseskipssegmentet med lite eller ingen erfaring, har slitt med både tids- og kostnadskontroll. I Norge kan både Kleven, Vard og Ulstein skrive under på det, mens japanske Mitsubishi Heavy Industries i 2016 innså at det markedet var for tøft og trakk seg helt ut.