Subseagründere har patentert ROV som skal støvsuge fiskeslam og høste bunndyr

Oppfinnerne har patentert en løsning for å samle opp fiskeskitt som slippes ut fra oppdrettsnæringen. I Norge utgjør disse utslippene opp mot 458.000 tonn i året. Skitten fører til overgjødsling langs kysten, noe som blant annet kan føre til algeoppblomstring.

De skal også bruke den selvgående farkosten til å høste mat på havbunnen, noe som ikke er lovlig med dagens teknologi.

Selskapet C Robotics (tidligere Pure Arctic) har fått meddelt to patenter knyttet til den selvgående farkosten: En patent på en farkost som samler skitt under oppdrettsanlegg, og en for å høste mat fra havbunnen.

– Det er et kombinasjonspatent. Båten blir til mens vi ror, men vi har noen satsingsområder som har pekt seg ut. As we speak prøver vi å gjøre farkosten multifunksjonell, sier daglig leder Rune Svendsen.

Subsea og offshore

De mørebaserte oppfinnerne er Kjell Storvik og Kåre Jostein Larsen. Storvik er sjef for teknisk utvikling i - og en av gründerne bak - oljeutstyrsleverandøren Wesubsea.

Larsen er teknisk rådgiver i det canadiske rederiet Horizon Maritime Offshore, som nylig etablerte seg i Ålesund. Han står også bak patentet på et lakseskip på over 500 meter som TU tidligere har omtalt.

Daglig leder i C Robotics, Rune Svendsen, som også er daglig leder i Wesubsea, sier de har investorer på plass. Innovasjon Norge har gitt 4,25 millioner kroner i støtte til prosjektet, og en prototyp av farkosten er bygget og testet av Nofima i Tromsø.

Lett å suge - vanskelig å suge skånsomt

Wesubsea leverer ejektorer, en type sugesystem, til olje- og gassnæringen, men det er ikke sikkert at C Robotics skal bruke samme teknologi på den nye farkosten.

– Det å suge ting fra havbunnen er ikke noe problem, det gjør Wesubsea og, sier Svendsen.

Det spesielle med farkosten er at den skal suge opp skitt, skjell eller sjøpølser uten å røske med seg koraller, sand og planter. Farkosten skal derfor utstyres med sensor for å holde seg i over havbunnen, og sonar for å kunne oppdage hindringer på havbunnen. En aktuator skal bevege sugetingen i forhold til det som skal suges opp.

Farkosten kan heller ikke slepes etter en båt, for det ville trålforbudet satt hindringer for. Derfor er den selvgående med strømtilførsel fra land eller skip.

Fikk slaminnspill

Ideen om å samle slam fra oppdrettsnæringen, kom etter innspill fra noen i næringen som mente behovet var der.

Beregningene om at nær en halv milliard tonn skitt slippes ut fra oppdrettsnæringen, kommer fra Havforskningsinstituttets siste risikorapport om næringen.

Hvis Sintefs framskrivninger om en femdobling av lakseproduksjonen innen 30 år slår til, vil utslippene trolig øke tilsvarende.

Hvor lett det blir å samle opp skitten under merdene, er derimot usikkert. Fjordene er dype og merdene er ofte lagt til steder med mye strøm, så skitten legger seg ikke nødvendigvis rett under anleggene.

Selv om det finnes flere anvendelser for skitten, som til gjødsel og biogass, er ikke oppdrettsnæringen i Norge pålagt å ta opp skitten. Svendsen tror derfor det er mer aktuelt å bruke oppsamlingsfarkosten i andre land.

– Vi har oppdaget at norsk oppdrett ikke utgjør mange prosent av verdens oppdrett. Det er andre steder hvor man ikke har de samme dype fjordene og havstrømmene. Nå beveger vi oss inn på området hvor vi antar at det er et behov, sier han og påpeker at de ikke tar stilling til det politiske rundt utslippene.

Testet skjellsamler

Den andre funksjonen til farkosten vet de mer om. Prototypen de utviklet er testet av Nofima, som konkluderte med at den er godt egnet til å høste bunndyr.

De aktuelle bunndyrene er blant annet haneskjell og sjøpølser. Haneskjell ble høstet i stor skala og med høy lønnsomhet i Norge mellom 1986 og 1992. Etter at det viste seg at trålene som ble brukt skrapte med seg alt på havbunnen og etterlot seg en ørken, ble det innført trålforbud.

Det samme forbudet gjelder for sjøpølser, som finnes i hopetall langs kysten og som kan selges for flere tusen kroner per kilo.

Konkurrent

Høstingsfarkosten har en konkurrent fra C Robotics samfylkinger i Tau Tech, som også nylig fikk patentert en pumpeløsning for å samle skjell og bunndyr fra havbunnen.

I motsetning til C Robotics farkost, skal Tau Techs maskin henge fra en båt. Den har ulike posisjoneringssystemer som kompenserer for bevegelse slik at maskinen ikke skrapes langs havbunnen. Den har også thrustere og sensorer for å kunne styres. I Tau Techs patent er ikke sonar nevnt.

Lavt i terrenget

Svendsen sier han har registrert Tau Techs patent, og påpeker at det er annerledes enn C Robotics'. At flere løsninger fra oljenæringen blir tatt i bruk i andre næringer, ser han på som en naturlig utvikling og noe av årsaken til at han ikke vil flagge alle planene til selskapet.

– Vi har ligget veldig lavt i terrenget, rett og slett for å skaffe oss et forsprang. Vi har vært inne i en tid hvor olje- og gassnæringen har ligget nede. Da blir det fort spilloff mot noe annet, sier Svendsen.