Lakseskitt som landbruksgjødsel

Her gjødsler de åkeren med fiskeskitt

Tester om lakseslam kan erstatte mineralgjødsel.

Tester fiskeslam som erstatning for kunstgjødsel.

Tester om lakseslam kan erstatte mineralgjødsel.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

SARPSBORG
Duften er som et godt brukt festivaltoalett, men langt ifra det vondeste Bjørn Inge Rostad i Norsk landbruksrådngivning har kjent i løpet av sine 30 år i landbruket, forteller han mens han heller flytende fiskeskit på jordet.

Seks forskjellige typer lakseskit med ulik konsistens og fra ulike deler av landet fordeles i ruter på 3 ganger 8 meter. I tillegg strøs mineralgjødsel i noen ruter. Noen ruter forblir ugjødslet. Deretter sår Rostad og kollegene hvete på åkerflekken. 

Målet er å finne ut om fiskeskiten kan erstatte kunstgjødsel i landbruket.

Fosformangel

Eva Brod. Foto: Erling Fløistad/Nibio

Fosfor er viktig for alle organismer og en viktig del av gjødsel i landbruket. Totalt slipper oppdrettslaksen ut omtrent like mye fosfor som alle norske husdyr på innmark, men mens husdyrskiten i all hovedsak føres tilbake til jorda, slippes lakseskiten ut i havet. I tillegg til biologisk gjødsel fra husdyr gjødsles norske jorder med mineralgjødsel som inneholder importert fosfor.

Fosforet kommer fra gruver hovedsaklig i Marokko, og etter hvert forventer Eva Brod, forsker ved Norsk institutt for biovitenskap (NIBIO), at ressursen tar slutt. Fosforet blir i hvert fall dyrere.

I 2009 ble det anslått at produksjonen av fosfatstein ville nå toppen i 2030. Etter det er det funnet nye reserver, så krisen er utsatt, ifølge Brod.

– Fosforgruvene er i ferd med å tømmes. Det er ulike anslag for når det skjer, men på et eller annet tidspunkt tar det slutt. Derfor er det lurt å resirkulere fosforet som allerede er i bruk. Mister vi alt fosforet som fiskeslam i havet, blir det vanskelig å gjenvinne det, for da tynnes det ut, sier Brod.

Gjødselforsøkene utenfor Sarpsborg er en del av hennes forskningsprosjekt, FishBash, som er støttet med 2,3 millioner kroner over tre år av Forskningsrådet. I tillegg til å finne ut hvor godt fiskeslammet fungerer som gjødsel, skal hun finne ut hvilken teknologi som fungerer best for å behandle slammet. 

Les også

Nye regler 

Fiskeskitten som spres på jordet er ikke fra sjøbaserte anlegg, men fra settefisk på land i Nordland og på Vestlandet. Mattilsynet har levert et forslag til nytt regelverk for settefiskanleggene, som innebærer at de må behandle avfallet slik at det blir smittefritt og mindre illeluktende. 

I praksis betyr det at settefiskanleggene må kjøpe utstyr for å behandle skitten. Det er i hovedsak to behandlingsmetoder: Tørking eller råtning i biogassanlegg. I biogassanlegget produseres flytende biorest, som kan brukes som gjødsel, som et restprodukt i gassproduksjonen.

Jeg tenker at det er lurere å gjenbruke slammet i landbruket, hvis det fungerer, enn å brenne det i sementproduksjon

Eva Brod, forsker ved NOBIO

Siden lakseproduksjonen er størst i Nord-Norge og på Vestlandet, og gjødselbehovet er størst på Østlandet, kan det være en logistisk fordel å produsere tørket fiskeskitt. 

Mattilsynet anslår at 12.000 tonn fosfor blir tilført oppdrettsanlegg og at 9.000 tonn ender i tilbake i sjøen som avfall. 

– Mattilsynet vil råde virksomhetene til å ikke bare ha fokus på mest mulig gassutbytte i biogassanlegget og billigst mulig avhending av fiskeslammet, men også på å produsere agronomisk gode, trygge, gjødselprodukter som kan transporteres til områder der det er behov for gjødsel og som bidrar til at en god utnyttelse av ressursene i fiskeslammet, sier Torhild Tveito Compaore, seniorrådgiver i Mattilsynets seksjon planter, i en melding.

Her spres den tørkede laksegjødselen. Foto: Arne Fenstad

Kan brukes i sementproduksjon 

Gjødsel er ikke den eneste anvendelsen til fiskeslammet. På Norcems fabrikk i Kjøpsvik i Nordland har de undersøkt om fiskeslammet kan brukes som brensel i sementovnene. 40 tonn slam fra settefiskanlegg ble brukt som alternativ energikilde på fabrikken, og selskapet jobber med å effektivisere transporten av slammet inn til fabrikken. 

Mineralgjødsel inneholder fosfor fra gruver. Foto: Arne Fenstad

Ett tonn fiskeslam erstatter om lag 400 til 500 kilo kull i sementproduksjonen, ifølge Norcem. Brod mener likevel det er bedre å bruke lakseslammet som gjødsel.

– Jeg tenker at det er lurere å gjenbruke slammet i landbruket, hvis det fungerer, enn å brenne det i sementproduksjon. I sementproduksjon vil næringsstoffene gå tapt.

Lakseskitt. Foto: Arne Fenstad

– Men i sementproduksjon vil det erstatte kull og olje. Er ikke det bra?

– Jo, men næringsstoffene går tapt. Det vil også ha en positiv klimaeffekt om karbonet brukes som gjødsel og lagres i jorda. Det forbedrer også jordkvaliteten, sier hun.

Les også

Lukker kretsløpet

Ute på jordet i Sarpsborg legger Rostad fra seg kannen med den flytende fiskeskiten og tar fatt på den i pulverform. Han ser for seg at tørket gjødsel i pulverform kan bli et problem i stor skala om vinden tar seg opp, i hvert fall om åkeren det skal spres på ligger i nærheten av boligfelt. Sånn sett er mellomløsningen, klumpeslammet, den beste løsningen. 

Fosfor kommer etter hvert til å bli dyrt for fattige bønder andre steder i verden. Og jeg tenker at vi har et ansvar for verdens matproduksjon også

Eva Brod, forsker ved NIBIO

Uansett konsistens er det ikke forventet at lakseslammet skal gjødsle bedre enn mineralgjødselet, og for norske bønder kommer uansett ikke fosforet til å bli for dyrt, selv om gruvene i Marokko tappes. 

– Fosfor i norsk gjødsel er fortsatt billig. Vi kjenner ikke på kroppen at det er dyrt, men det kommer etter hvert til å bli dyrt for fattige bønder andre steder i verden. Og jeg tenker at vi har et ansvar for verdens matproduksjon også. Oppdrettsnæringen importerer jo fôr fra Brasil som er gjødslet med gjødsel fra Marokko. Jeg tenker at vi har et ansvar for at det globale kretsløpet blir lukket, sier Brod.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå