Stiller krav til nullutslipp fra små skip

Det var bilder av eksoslokk over Vestlandsfjorder og farlig forurensning fra fossilt drivstoff på store cruiseskip som fikk politikerne til å reagere. Flertallet har i tre vedtak siden 2018 bedt regjeringen følge opp.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet forslag til innretning som skulle ta hensyn til både teknisk modenhet, tilgjengelighet og ikke strupe turisttrafikken. Det skapte mye kritikk. Regjeringen har nå kommet med sin konklusjon – som er et kompromiss: Turistskip og ferger under 10.000 bruttotonn – i praksis store yachter – må være utslippsfrie. Først fra 2032 skal også store skip med flere tusen passasjerer omfattes. Biogass tillates.

Med en grense på 10.000 bruttotonn, vil alle skip som står på anløpslista til Flåm Havn ut 2024 fortsette som normalt også om to år. Det vil si at alle skipene til MSC Cruises, Aida, MeinSchiff, Viking Cruises, P&O og andre kan komme med fossilt drivstoff på tanken.

Av planlagte cruiseskipsanløp til Geiranger i 2024, er det bare en håndfull som blir nødt til å legge om planene. Det gjelder blant annet ekspedisjonsskipene MS World Explorer og MS World Navigator – begge 126 meter lange og på 9923 bruttotonn samt MS LeChamplain (132 meter ) på 9976 BT.

294 meter lange Norwegian Prima på 142.500 BT og andre skip med lengde godt over 200 meter og tusenvis av passasjerer, kan derimot ta turen inn forbi Stranda og Hellesylt til Geiranger med fossilt drivstoff.

Møtes på midten

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener regjeringen har funnet et kompromiss.

– Det har vært viktig for meg å finne en løsning som følger opp Stortingets vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene, stimulerer teknologiutvikling, tar hensyn til reiselivet i anløpshavnene og gir tilstrekkelig forutsigbarhet for næringen. Dette mener jeg vi nå har lyktes med, sier Bjelland Eriksen.

Det er ikke den maritim næringen enig i.

– Dette betyr at det ikke blir et reelt nullutslippskrav fra 2026 slik Stortinget ba om. Dermed blir investeringer i nullutslippsløsninger for større skip utsatt til etter 2032, sier Håvard Tvedte, kommunikasjonsdirektør i Maritime Cleantech til TU.

Klyngeorganisasjonen Maritime Cleantech (MCT) påpeker at Stortingets definisjon av nullutslipp medførte stor kreativitet og innovasjon for å kunne klare kravene. De er forundret og skuffet over regjeringens vedtak og mener at teknologien er moden.

Straffes

– Havila Kystruten har for lengst vist at skip på over 16.000 bruttotonn kan seile utslippsfritt i fjordene med batteri, men dette blir de ikke premiert for. Det er synd regjeringen har lyttet mest til de som ikke har tilpasset seg vedtaket fra 2018, sier Tvedte.

Administrerende direktør Bent Martini Havila Kystruten ser ingen poeng i at det ikke stilles tøffe krav allerede nå. Rederiet har klargjort sine skip for større batteripakker og installasjon av hydrogentanker og brenselceller. Han synes det er urimelig at rederier som har forberedt seg på 2026-vedtaket i prinsippet straffes og sinkene belønnes.

– Teknologien er moden. Det vi trenger er absolutte nullkrav og som kan bidra til at hydrogenverdikjeden og infrastruktur bygges ut, sa Martini til TU under Arendalsuka.

I en pressemelding i dag går Martin enda lenger.

– Dette er rett og slett en skandale for den norske regjerings satsning på miljø. Myndighetene har gitt aktørene mange år på å finne løsninger, men til slutt er det rene kommersielle hensyn som står igjen som vinnere. Dette er en seier for de som ikke har turt å investere i en grønnere fremtid.

Havila Kystruten skriver i meldingen at rederiet har satsen en halv milliard kroner ekstra for å gjøre sine skip klar for 2018-kravte fra Stortinget.

– Vi valgte å følge myndighetenes opprinnelige beslutninger og reguleringer, og har hatt vilje til å investere i grønne løsninger. Først og fremst er det de sårbare områdene i verdensarven og miljøet som er de store taperne, i tillegg til selskaper som har tatt innover seg at det haster og som har gjort valg for en grønnere fremtid.

Verktøy

Også Maritimt Forum, som representerer 90.000 både arbeidstakere og arbeidsgivere, påpeker at regjeringen har de beste verktøyene for omstilling.

– Strenge krav og regelverk er beste pådriver for teknologiutvikling som kan holde Norge i front på grønne løsninger, sier daglig leder i Maritimt Forum John Anders Lindtveit Røse.

Forlenger LNG-lvetid

Maritime Cleantech reagerer også på at biogass – som er klimanøytralt – ser ut til bli tillatt også etter 2032. Skip som i dag går på LNG, nedkjølt naturgass, kan benytte biogass.

– Biogass gir ikke reelle utslipp og bidrar i liten grad til teknologiutvikling og oppbygging av hydrogenverdikjeder, sier Tvedte

Han sier at det meste positive med regjeringens standpunkt er at Flåm får støtte til landstrøm og kan tilby lading.

– Dette er likevel ikke nok for den økte takten i omstilling som vi trenger i maritim sektor. Nå får regjeringen enda større ansvar og oppgave med å følge opp utslipp fra andre turistfjorder, sier Tvedte.

Halvfornøyd

Miljøorganisasjonen Zero reagerer noe mildere.

– Dette har Zero jobbet for lenge. Vi er veldig glade for at regjeringen nå kommer med et klimakrav som sender et viktig signal til reiselivsnæringen om at det er utslippsfri turisme som gjelder i norske fjorder, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritim i Zero.

Hun sier at Zero aller helst hadde sett at klimakrav også skulle gjelde større skip enn yachtklassseskip.

– Samtidig er vi fornøyde med at regjeringen innfører klimakrav til store skip fra 2032, ikke fra 2036 som foreslått av Sjøfartsdirektoratet. Det viktige nå er likevel at kravet innrettes og håndheves på en måte som gir nullutslipp i verdensarvfjordene, sier Caspersen.

Hun setter også pris på støtte til landstrøm.

– Regjeringen gjør også lurt i å bidra til finansiering av landstrømanlegget i Flåm, som blir en viktig del av den grønne infrastrukturen, sier Caspersen.