Stålverk rammes av krig og sanksjoner: Skipsbygging kan bli dyrere

Ukraina er den største enkeltleverandøren til europeiske verft med rundt 30 prosent markedsandel. Med krigshandlinger i Mariupol og andre områder med stålverk, og sanksjoner som rammer russiske leverandører, kan det blir kraftig prishopp.

Administrerende direktør Helge Runer i Norsk Stål påpeker at mange faktorer kan gi prisøkning.

– Vi sitter og vurderer situasjonen nå. Prisen vil påvirkes av både tilgang på stål, sanksjoner og energipriser, sier Runer til TU.

Norsk Stål er Norges største stål- og metalldistributør med et volum i et normalår på 200.000 tonn. Selskapet leverer stål og andre metaller til alt fra olje- og gassindustrien, til skip, bygg, infrastruktur og mekanisk industri.

Ukrainas stålproduksjon på verdensmarkedet utgjør bare 1 prosent, men 7 prosent av Europas stålimport. Mye går til Tyrkia og selges videre derfra, blant annet til Norge. Til sammenligning er Kina verdens ledende produsent med rundt 50 prosent, og de bruker det meste selv.

Stålverk rammet

På grunn av krigshandlinger i Ukraina er stålverk i Mariupol rammet, og utskipning stanses fra den og andre havner i landet. Det kan bety sterkt redusert tilgang på stål fra Ukraina. Russland er også en stor stålprodusent som kan rammes av sanksjoner. På toppen av dette øker energiprisene, enten det er gass eller strøm, som er avgjørende for stålverkene.

Ukraina og Russland står for nesten 20 prosent av EUs import av stål. Det er ventet at mye av denne tonnasjen nå må hentes fra andre steder.

– Europas stålverk har akkurat hentet seg igjen etter pandemien, og vi frykter at dette igjen vil skape en ubalanse i markedet som vi så i 2021. I tillegg er det viktig å huske på at det allerede eksisterer importrestriksjoner til EU som gjør at materialkjøp ikke uten videre kan flyttes til andre land utenfor EU, sier Runer til TU.

Runer frykter ikke at det blir bråbrems i markedet, men at det vil justeres til nye realiteter.

Det ble også kortvarige krisetilstander og prisoppgang etter at Russland invaderte Krim-halvøya i 2014.

– Markedet tilpasser seg. Stål kan kjøpes fra andre produsenter, men priser og levringstider vil potensielt øke, sier Runer til TU.

Ledetid øker

De siste to åra har både også leveringstider økt, delvis på grunn av korona med produksjonsjusteringer og leveringsvansker og dels økt etterspørsel og andre svingninger. Prisen steg med rundt 30 prosent, og leveringstiden økte fra 3-4 uker til 3-4 måneder.

Med kutt i produksjonsvolum samt sanksjoner tyder alt på at skipsprisene dermed vil øke. Norge er ingen storforbruker av stål, men mottar 0,9 prosent av det som produseres. Mye av det går til skipsverft.

Administrerende direktør Hugo Strand ved Fitjar Mek. Verksted sliter med tynn ordrebok. Det går akkurat rundt med reparasjon, service og ombygging, men lite nybygg. Det blir ikke lettere å fylle den delen av aktivitetene med økte stålpriser.

– Hvis resultatet blir at materialpriser øker mer generelt, blir det enda dyrere å bygge skip, uansett hvor skroget produseres. Det vil også gi seg utslag i andre komponenter og utstyr, også skipsmotorer, sier Strand.

Han tror ikke stålprisene i seg selv ødelegger norsk konkurranseevne.

– Det vil bli like dyrt for polske og tyrkiske verft. På kort sikt kan det bety noe lavere aktivitet på nybygging i påvente av mer normaliserte priser. Det er likt for alle, sier Strand.

Tyrkiske verft

Norske selskaper, enten det er verft som skal bygge her i landet eller som bygger skrog i Øst-Europa, Romania eller Tyrkia, vil måtte tilpasses seg stålprisene. En liten trøst er at alle europeiske verft rammes. Norse Shipyard i Tyrkia er blant dem.

– Alle verftene sitter i samme båt, for å si det slik. Vi rammes alle av dette, sier Jon. T. Håvardsen, en av det tyrkisk-norske verftets grunnleggere.

Verftet har blant annet levert skrog til Westcon Yards og hydrogenfergen MF Hydra og søsterfergen MF Nesvik. Nå er verftet i gang med prestisjeprosjektet Ecofive for Bluewild.

– Vi har tidligere kjøpt stål fra stålverket til Metinvest i Mariupol, som nå er rammet av krigen. Det har vært bra kvalitet og gode priser. Nå må vi finne andre leverandører, sier Håvardsen.

Stålkutt for Fjord1-ferger

Fjord1 har for tida to nye ferger under bygging ved Tersan i Tyrkia, med planlagt levering sommeren 2023. Fergene blir 84 meter lange, 16,3 meter brede og med plass til 248 personer, 80 biler og seks trailere. De blir batterielektriske, men med et dieselelektrisk reservesystem. De to fergene blir den åttende og den niende Tersan bygger for Fjord1.

Første stål ble nylig kuttet, opplyser teknologi- og prosjektdirektør Nils Kristian Berge i Fjord1 til TU.

– Verftet fikk en stålleveranse fra Ukraina like før konflikten eskalerte. Det er for tidlig å spekulere i om krigen kan påvirke verftet og vår kontrakt, sier Berge.

Fjord1 holder løpende kontakt med verftet om situasjonen.

Verftet får ikke stål fra Russland, men hovedsakelig fra Ukraina.

Norske kunder

Tersan-verftet er mye brukt av norske rederier, deriblant Havila Kystruten. Verftet har levert det første av fire kystruteskip for dem. De tre neste skipene er kommet så langt at økte stålpriser ikke vil ha noe si på sluttsummen. I ordreboka er det også en pelagisk tråler for Rimfrost og en fôrbåt for Egil Ulvan Rederi, i tillegg til flere fiskebåter fra utenlandske rederier, men med design av Skipsteknisk i Ålesund.

Norske verft har så langt ikke oversikt over hvordan Ukraina-Russland-konflikten vil slå ut på stålpriser og dermed påvirke skipsbygging i Norge. Vard har to skrogverft i Ukrainas naboland Romania. Kommunikasjonsdirektør Hege Anita Akselvoll i Vard sier at de jobber med å få oversikt over situasjonen.

Økte priser

Allerede før Russlands krigføring i Ukraina hadde metallprisene økt mye. Da Covid-19 rammet verden våren 2020, sank aktiviteten i mange bransjer, men hentet seg raskt inn igjen med økning i priser, blant annet i bilindustrien, som står for 18 prosent av Europas stålkonsum.

I fjor steg prisene ytterligere som følge av økte gass- og energipriser. Stål- og metallverk uten langtidsavtaler slet mest, enkelte har redusert produksjonen midlertidig, og enkelte har stengt ned, skriver Norsk Stål i en markedsrapport i februar.

Aluminium er også mye brukt i skip og en del fartøystyper. I fjor gjorde aluminiumsprisen et voldsomt hopp på over 30 prosent. Krigen i Ukraina kan føre til nye hopp i prisene. Det rammer leverandører av utstyr samt verft som bygger arbeidsbåter, mindre båter og hurtigbåter.

Designer rammes

Skipsteknisk i Ålesund har designet mange av fiskebåtene som bygges ved Tersan Shipyard for kunder fra både Danmark, Færøyene, Canada og Russland. Design av russiske fiskebåter har vært en viktig del av Skipsteknisk sin virksomhet de siste fem-seks årene. Nå regner daglig leder Hans Ove Holmøy med at denne delen av virksomheten stopper opp.

– Situasjonen er veldig kjedelig, men vi må bare forholde oss til den. Vi vil gå på tap, det er ikke noe å legge skjul på, sier Holmøy til TU.

I 2017 hadde selskapet signert kontrakter for design av 21 russiske fiskefartøyer. Kun fem av dem er levert, forteller Holmøy.

– Det er lett å tenke at denne virksomheten vil stoppe opp og at det vil ta lang tid før det åpner opp igjen. Dette er en situasjon vi kan bli preget av i mange år, sier han.

Betalingen for designene er i all hovedsak gjort opp under eis, men Holmøy tror enkelte sluttbetalinger kan henge i en tynn tråd når sanksjonene mot Russland slår inn.