Små containerskip skal fôre moderskip

Ideen om små «feeder-skip» som fôrer større havgående skip er ikke ny, men foreløpig ikke realisert. Målet er å flytte mer gods fra land til sjø. Det er i første omgang ikke snakk om autonome skip, men bedre logistikk, planlegging og etter hvert fjernstyrte kranoperasjoner.

Sintef Ocean har ledet et treårig EU-prosjekt, AEGIS (Advanced, Efficient and Green Intermodal Systems), som har utviklet konseptet.

Aegis startet opp som et Horizon 2020-prosjekt med 7,5 millioner euro (ca. 85 millioner kroner) i potten i juni 2020. Sammen med Sintef Ocean og NCL, har Grieg Connect og Trondheim Havn vært med fra norsk side.

Resultatene fra Aegis ønsker NCL å realisere i form av ett 300 TEU-fartøy som kan hente containere til de to nye 1400 TEU-fartøyene NCL har under bygging. Feederfartøyet er 99 meter langt, utstyrt med kran og skal være lavutslippsfartøy.

– Vi håper å kunne ta en avgjørelse om å bestille feederfartøyet i løpet av året. Det vil bli nullutslippsteknologi installert, men endelig system er ikke avgjort, sier teknologidirektør Kenneth Johanson i NCL til TU.

NCL har to 150 meter lange metanoldrevne skip under bygging, hvorav det første skal sette i trafikk i løpet av høsten 2024. Rederiet hadde allerede tenkt på de to skipene som moderfartøy. Uten deltakelse i AEGIS, ville veien til målet vært langt vanskeligere og mer tidkrevende.

Nå håper NCL å kunne seile innom 40-50 havner mellom Rogaland og Finnmark og flytte 35.00-50.000 lastebillass over på sjø.

Samarbeid og ressurser

– I AEGIS har vi fått tilgang på ressurser, kunnskap og forskningsresultater som gjør det mulig å realisere feeder-prosjektet, sier Johanson.

Sintef Ocean er koordinator for prosjektet og har utviklet simuleringsverktøy for å gi beslutningsstøtte for slike nye transportsystemer med mor-datter-skipsløsning. Simuleringsverktøyet SIMPACT sammenligner en rekke forskjellige ytelsesindikatorer og vekter mulige løsninger.

Odd Erik Mørkrid fra Sintef Ocean har ledet Aegis-prosjektet. Han mener at både NCL og samfunnet vil tjene på en feederløsning.

– Når vi simulerer NCLs operasjon slik den er i dag og sammenligner den med hvordan det vil bli med mor-datter løsningen fra Aegis ser vi flere fortrinn både på miljø og kostnad. Ikke minst er det store samfunnsbesparelser i redusert veitransport, sier Mørkrid.

Algoritmer og KI

Automatisering og autonomi har vært elementer i EU-prosjektet, men NCL ser det ikke realistisk å seile fartøyene uten mannskap. Utstyrsselskapet MacGregor er en av deltakerne i prosjekt. De har utviklet et automatisert system der bestilling av containertransport legges inn og hjelper til å planlegge lasting og lossing.

– Det er veldig besparende. I stedet for manuell planlegging, kan vi ved systemet bruke kunstig intelligens og algoritmer til å plassere containere smart for å redusere antall flytteoperasjoner. Ballastering for å sørge for skipets stabilitet må vi fortsatt gjøre om bord, sier Johanson.

Shippingbransjen sliter med rekruttering mens alderen på seilende stiger. NCL ser ikke fullt autonome skip som sannsynlig i overskuelig framtid. De mener det i også i framtiden vil være behov for å ha folk om bord til ulike oppgaver. Men en del kan automatiseres og annet kan fjernstyres. I første omgang er det kraner som peker seg ut.

Fjernstyring

– Kranoperasjoner er et kritisk element. Spesielt når åket skal festes og heise opp og når container skal fires ned og plasseres forsiktig, uten å skade verken container eller innhold, sier Johanson.

Han påpeker at det er stor forskjell på dårlige og dyktige kranførere. Det normale er at sjøfolk får kurs i å operere kraner, mens det kan være mer effektivt å ha spesialiserte kranførere på land som kan betjene flere skip på samme skift. Hvis førerne bare konsentrere seg om de kritiske faser av operasjonen, kan de betjene mer enn en kran.

I første omgang ser NCL for seg at kranoperasjoen kan flyttes til brua og at en fører betjener to kraner, men senere får mulighet til å sitte i et senter på land. Da kan det blir lettere å rekruttere folk som kan reise hjem til familien etter jobb.

Metanol og ammoniakk

NCL har to metanoldrevne skip under bygging, hvorav det første skal sette i trafikk i løpet av høsten 2024. NCL har avtale om bunkring av grønn metanol i Rotterdam og har tanker store nok til en rundtur langs norskekysten og tilbake til Rotterdam.

– Vi klarer dermed målene om lavt utslipp innen 2025, det vil si 25 år før IMO-målene. Det er vi stolte over sier Johanson.

NCL vil også få et ammoniakkdrevet containerskip i 2026. I samarbeid med Yara, bygges «Yara Eyde», på samme design som de to metanoldrevne skipene, men med plass til 1.400 TEU.

Yara har mer enn én finger med i prosjektet. I tillegg til å danne et joint venture med North Sea Container Line (NCL), skal Yara Clean Ammonia levere ammoniakk som drivstoff, mens bunkring skal besørge av Azane Fuel Solutions, der Yara også spiller en sentral rolle.

Skipet skal gå mellom Brevik og havner i Nord-Europa med containere fylt med gjødsel. I dag transporteres containere fra Herøya-fabrikken til Brevik med «Yara Birkeland» og derfra omlastet til større dieseldrevne skip. Disse vil erstattes av nullutslippsskipet «Yara Eyde» fra 2026.