Skipsfartstopp: – Vi er enda lenger unna klimamålene

Norge har over tiår skaffet seg forsprang på lav- og nullutslippsløsninger for skipsfart ved å være i front med teknologi og drivstoff. Mye takket være miljøkrav og støtte fra myndighetene.

Med regjeringens forslag til statsbudsjett nedskaleres den grønne omstillingen i skipsfart, ifølge administrerende direktør Ada Jakobsen i Maritime Cleantech .

– Stikk i strid med stortingsvedtak og ambisjonene i regjeringsplattformen, sier hun.

Jakobsen lister opp det hun mener er manglene i statsbudsjettforslaget:

• Fjerner krav om nullutslipp for hurtigbåter, i strid med Stortingets vedtak.
• Ingen avklaring om nullutslippskrav for havbruksfartøy - som skal innføres om knappe to måneder.
• Ingen avklaring om nullutslippskrav for offshore-fartøy.
• Ingen nye virkemidler for risikoredusering knyttet til nullutslippsdrivstoff eller annen klimateknologi i skipsfarten.
• Ingen plan for tilgjengeliggjøring av bærekraftige drivstoff langs kysten.

Nylig ble det også vedtatt å utsette nullutslippskrav i verdensarvfjordene fra 2026 til 2032.

Hurtigbåter slipper unna

For hurtigbåter vil ikke regjeringen stille krav nå på grunn av usikkerhet om teknologi og kostnader. Regjeringen vil i stedet gi 200 millioner kroner til hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet for å finansiere pilotstrekninger.

Hurtigbåter som betjener 80 hurtigbåtruter langs kysten, står for rundt 10 til 15 prosent av skipsfartens samlede utslipp.

Men næringen bestrider selv at teknologien ikke er kommet langt nok og viser til at i Stavanger har Kolumbus seilt den elektriske hurtigbåten MS Medstraum siden 2022. Tidligere i år fikk Norled og Brim Explorer overlevert nullutslippsbåten MS Bre. Norled skal i løpet av de nærmeste månedene elektrifisere flere ruter ved hjelp av batteribytte.

Kun på fergeområdet innfrir regjeringen med nullutslippskrav fra 1. januar 2025, men med så mange unntak at Maritime Cleantech frykter at effekten blir marginal.

– Dette ble det advart mot i høringsprosessen, sier Jakobsen.

Lenger unna klimamål

Regjeringen har i Hurdalsplattformen fra 2021 listet opp flere ambisiøse mål og nullutslippskrav til ferger, hurtigbåter, offshorefartøy og havbruk. Ikke alle krever penger, men derimot at det stilles krav.

Utslipp fra innenriks sjøfart er på rundt 2 millioner tonn CO₂-ekvialenter. Dette utgjør rundt 2,7 prosent av landets totale utslipp.

Ada Jakobsen mener det er viktig at det offentlige går foran og bruker innkjøpsmakten ved å stille krav om nullutslipp som vil utløse investeringer i fartøy, grønne drivstoff og havneinfrastruktur. Hun mener regjeringen også må kreve nullutslippsløsninger i havbruks- og offshorefartøy, i tillegg til at det trengs mekanismer som setter fart på markedet for nye, grønne drivstoff.

Jakobsen minner om at 2030 nærmer seg, og at det begynner å haste for å klare krav om 50 prosent kutt fra innenriks skipsfart og fiske. Hun viser til at kvotekjøp ute ikke fører til grønt industriløft hjemme.

– Det betyr at vi er enda lenger unna klimamålene og at vi mister muligheter for grønn verdiskaping, vekst og eksport i årene fremover.

Savner øremerking

Fra 1. januar 2024 ble skipsfarten en del av EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Norske skip som går til og fra Europa og mellom havner i EU/EØS, må kjøpe klimakvoter fra EU for sine utslipp.

Norges Rederiforbund har nå samlet inn data og ser at 463 skip omfattes av kvotehandel og at de i år betaler mellom 1,1 og 1,2 milliarder kroner for kvoter.

EU setter deler av inntektene fra kvotesalget i et innovasjonsfond, mens cirka 80 prosent fordeles på medlemslandene, inkludert Norge. EUs medlemsland har krav om å bruke 100 prosent av inntektene på grønne tiltak. Det betyr at skipsfarten kan få støtte til å investere i teknologi for å kutte egne utslipp.

Administrerende direktør Knut Arild Hareide i Rederiforbundet hadde på forhånd håp om at regjeringen ville følge EUs eksempel.

– Dette budsjettet følger ikke opp regjeringens klimamål. Norske rederier betaler nå over én milliard i grønne kvoter, uten at vi ser spor av dette i budsjettet. Det er en tapt mulighet, særlig fordi regjeringen selv har pekt på maritim næring som et satsingsområde innenfor klima, sier han.

Maritimt Forum som representerer 90.000 arbeidstakere og arbeidsgivere fra LO og NHO hos verft og skipsmeglere, er også skuffet over at kvotepengene ikke øremerkes utslippskutt skipsfarten.

– Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har, sier daglig leder Fride Solbakken i Maritimt Forum.

TU har bedt om en kommentar til saken fra både Klima-, Nærings- og Samferdseldepartementet, men foreløpig ikke fått svar.