Annonse
maritim
Setter fart i hydrogen-støtten - opp til 80 prosent i støtte
Envoa kommer med nye støtteprogram for hydrogen og ammoniakk for skip og skal øke støtte til produksjon. Støttesats er maks 80 prosent av merkostnadene.
I juni 2022 bevilget Enova opp mot 2 milliarder kroner til bygging av hydrogen og ammoniakkskip, samt fem knutepunkter for produksjon. Det gikk ikke som planlagt.
Bare ett av skipsprosjektene er satt i gang. De andre har bedt om utsettelse, mens pengene har blitt stående på bok.
Kritikken har haglet om at ordningen ikke har vært god nok, og ikke blir indeksregulert. Noe av dette vil Enova gjøre noe med og lover fire nye og bedre program.
De som fikk støtte til å bygge skip i forrige runde, kan søke på de nye programmene. Knutepunktene må si fra seg støtten dersom de vil søke på nytt.
– Vi må konstatere at utenforliggende faktorer som markedsforhold og kronekurs gjorde at prosjektene ble for dyre, selv med vesentlig støtte til investeringene til både produsent og reder. Særlig er det en utfordring at de grønne drivstoffene, hydrogen og ammoniakk, fremdeles blir vesentlig dyrere enn de fossile, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.
Støtte til skip
Tidligere i høst lanserte Enova forslag om nye ordninger, og ba næringen om innspill til innretning. Det har Enova fått – og noe har de hørt på.
I de to nye skipsprogrammene, kan Enova nå gi støtte opp til 80 prosent av ekstrakostnaden ved å investere i skip med hydrogen eller ammoniakk som drivstoff. Søknadsfristen er 15. mars 2024.
Annonse
Ytterligere to program skal sørge for at det blir drivstoff tilgjengelig når skipene skal seile:
- Hydrogenknutepunkter
- Ammoniakkinfrastruktur
Programmet for Hydrogenknutepunkt retter seg inn mot produksjon og bunkring av hydrogen.
Ammoniakkinfrastruktur rettes seg mot infrastruktur for lagring og bunkring av ammoniakk langs kysten.
Begge programmene innrettes som konkurranse med kostnadseffektivitet som viktigste kriterium. Støttesats kan komme opp i maks 80 prosent av investeringskostnadene.
Hydrogen (H2) og ammoniakk (NH3) er sett på som viktige for å avkarbonisere skipsfarten. Drivstoffet må imidlertid produseres ved hjelp av fornybar energi for at det skal ha klimaeffekt.
Knutepunkt
De fem «knutepunktprosjektene» som fikk støtte fra Enova i 2022 har nå en frist for å gjøre endelig investeringsbeslutning innen 31. januar 2024. De prosjektene som ikke tar investeringsbeslutning, vil kanselleres. Dermed vil det være avklart i god tid før søknadsfristen for det nye programmet hvilke av disse prosjektene som eventuelt vil realiseres.
Annonse
«Hydrogenknutepunkter» ventes å legges ut for innspill fra markedet i løpet av første kvartal 2024, mens «Ammoniakkinfrastruktur» planlegges lansert i løpet av høsten 2024. Enova ønsker å bidra til geografisk spredning slik at infrastruktur for begge drivstoffene etableres langs deler av kysten.
Nakstad sier at deres analyser viser at tilstrekkelig investeringsstøtte vil gi økonomisk bærekraftige prosjekter over tid.
Ingen differansekontrakter
– Produsentene kan selge hydrogenet til en konkurransedyktig pris sammenliknet med fossile drivstoff og fremdeles tjene penger – mens rederne får god hjelp til å gjennomføre investeringen gjennom vesentlig investeringsstøtte, sier Nakstad.
Den maritime næringen har ikke vært fornøyd med regjeringens innsats som pådriver for hydrogen og ammoniakk. Spesielt har skipsredere og verft påpekt at prisdifferansen på billig fossilt drivstoff og dyrere alternative drivstoff i en overgangsperiode må dekkes av differansekontrakter. Det ville i så fall bli en midlertidig ordning fram til ca. 2030 da CO2-avgiften vil komme opp i 2.000 kroner per tonn og gjøre fossilt svært dyrt.
Enova mener at de nye ordningene – og at Norge fra 2024 er del av EUs hydrogenbank (EHB), er gode nok virkemidler. Der må imidlertid norske prosjekter konkurrere med aktører fra 27 EU-land.
– Målet med denne satsingen er å bygge grunnmuren for hydrogen og ammoniakk som klimaløsninger i maritim sektor, slik at drivstoffene er tilgjengelige for bruk etter 2030. Dermed kan satsingen tas videre ved hjelp av ny virkemiddelbruk eller endrede rammebetingelser etter 2030, slik at maritim sektor kan nå sine klimamål i 2050. Skal vi komme i gang og lykkes med omstillingen, må vi sørge for at de grønne prosjektene kan konkurrere med de fossile over tid, sier Nakstad.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen skriver i en pressemelding at det er avgjørende at Norge lykkes med å skape fungerende verdikjeder for bruk av hydrogen og ammoniakk i skipsfarten.
Annonse
– Støtteprogrammene Enova lanserer gjør dette mulig, sier Eriksen.
